Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 838 til 1 847 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Magnet i sykkeldynamo
Hvordan fungerer magneten i en sykkeldynamo?
I.A.R. (02.11.2006)
Svar:
Hei !
Skal man lage strøm, er en mulighet å omforme mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi. Spør du "en voksen", har han eller hun gjerne eid en sykkel med en sykkeldynamo - som lagde lys til sykkellykta. En slik dynamo er en liten elektrisk generator.
En slik dynamo består av en magnet som roterer på innsiden av to kveiler (spoler) med elektriske ledninger. Når magnetfeltet hele tiden skifter rundt en elektrisk ledning, begynner det å gå en elektrisk strøm i denne - og slik "lager" man elektrisk strøm.
Skal du lage strøm med dynamoen innendørs, kan du rigge opp et møllehjul som driver rundt (og sitter fast i )dynamoen - og plassere det hele i badekaret. Der lar du vannet fra springen drive møllehjulet og dynamoen - og vips! så får du strøm til batteriet og lyspæra.
Noe tilsvarende kan du få til ved å la ei lita vindmølle drive rundt dynamoen.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (03.11.2006)
SPØRSMÅL ANG TRAFOSPENNING NETTSPENNING
Hvorfor kan vi ikke levere spenningen rett fra generatoren og ut på nettet uten å bruke trafo?
K.M. (02.11.2006)
Svar:
Hei Kim !
Når strømmen produseres i generatoren har den vanligvis en spenning på 300 - 1000 volt. Når strømmen skal så skal transporteres over lengere avstander i kraftlinjer eller kabler er det viktig å øke spenningen (V -volt) for å redusere tapet i kraftoverførings linjene. Derfor brukes det trafo for å transformere opp til høyere spenninger (kan være opp til 400.000 V).
Ved høyere spenning reduseres strømstyrken i Ampere (A) og en kan bruke tynnere linjer for å transportere store mengder strøm. Når så strømmen skal benyttes for eksempel til boliger i en by transformeres spenningen igjen ned til 230 volt.
mvh RenoSvartjenesten enova (03.11.2006)
Turbiner
Hei! Lurte på hvor stor de største Pelton turbinene er i diameter og hvor stor effekt de har (MW)?
N.N (02.11.2006)
Svar:
Hei !
Dette vet jeg dessverre ikke, men her kan du selv lete etter svaret:
http://www.sparenergi.no
(klikk på linken "Vannkraft")
http://www.nve.no
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (03.11.2006)
Om Strøm
Hei og hopp, fluesopp.
Hvordan lager man strøm egentlig?? Jeg bare lurer.. Vil vite det!!!
Klem
S. (02.11.2006)
Svar:
Hei Stine!
Strøm til vanlig bruk lages i kraftverk. I Norge vil dette si vannkraftverk, selv om vindkraft er på innmarsj.
Et vannkraftverk består av et større vannmagasin, en tilløpstunnel og en trykksjakt som vannet ledes igjennom til selve kraftstasjonen. Her treffer vannet en turbin som snurrer rundt om en aksel. På den samme akselen sitter en generator (dynamo) som gjør om nesten all energien til strøm. Kjenner du til en sykkeldynamo skjer det samme der, men da er det du som gir energien.
I andre land har de varmekraftverk, der de varmer opp vann til vanndamp som driver turbin og generator. Da bruker de kull, olje eller gass, men biobrensel er på vei som energikilde.
Solceller kan også lage strøm. Når sollys skinner på disse, frigjøres elektroner fra materialet.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)
Hydrogensamfunn på island
Hva menes egentlig med "hydrogensamfunn"? Kan du forklare nærmere hva et Hydrogensamfunn egentlig er?
G.J.M. (01.11.2006)
Svar:
Hei Gry Jeanette!
I et hydrogensamfunn er energibehovet i hovedsak basert på hydrogen. Dermed er dette samfunnet noe nær utslippsfritt med tanke på CO2 og andre klimagasser. For å få det til, må energibehovet løses uten bruk av fossile brensler.
Hydrogenproduksjonen må i størst mulig grad foregå uten bruk av fossil energi. I tid er det langt fram, ikke minst i global sammenheng, men det foregår en del forsøk her og der. Bl.a. er vannkraft, sol- og vindkraft egnet, og på Utsira foregår det en del forsøksvirksomhet som du kan lese om på http://www.tu.no/nyheter/energi/article21995.ece .
Island har ambisjoner om å bli verdens første hydrogensamfunn. Se http://www.tu.no/nyheter/samferdsel/article20894.ece . Mer om hydrogensamfunn på http://www.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/026001-020003/hov005-nn.html og http://rstnett.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)
Samlet installert effekt
Hei!
Er det mulig å gi en definisjon av begrepet "samlet innstallert effekt", eller bare "installert effekt"? Konkret hva ligger i "installert"?
På forhånd takk!
T. (31.10.2006)
Svar:
Hei Tore!
Dersom en innretning har en installert effekt på 100 kW, og en senere komplettere med to nye av samme størrelse, blir den samlete installerte effekten summen av disse, eller 300 kW.
Dersom en vindmølle har en installert effekt på 2 MW, er dette leveransen ved maksimalt turtall.
En panelovn på 1000 W kan maksimalt levere 1000 W, men er den trinnstyrt, kan den også levere f.eks. 300 W.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)
Hei hei ! genial side
hei hei :) vi har ett prosjekt på skolen for tiden, spørsmålene jeg trenger svar på er, hvilke fordeler og hvilke ulemper har vi med de forskjellige produksjonsmåtene vi har her i Norge? og hvilke vannkraft turbiner er mest brukt i Norge?
K.W. (28.10.2006)
Svar:
Hei Kjetil!
Jeg lurer på hva du mener med spørsmålet ditt. Dersom det er fordeler og ulemper med produksjon av vannkraft, kan du finne svar ved å skrive ordet vannkraft i søkeboksen. Er det andre ting du tenker på, får du enten sende et nytt spørsmål eller skrive ett eller flere stikkord i søkeboksen for å se om det ligger svar inne.
Det er francis-turbinen som er mest brukt i vannkraftproduksjon Norge (om lag 70%). Francis-turbiner brukes fortrinnsvis i kraftverk ved fallhøyder fra 5 m opp til 6-700 m. Kaplan-turbiner brukes ved store vannmengder og fallhøyder mindre enn 70 m, fortrinnsvis i elvekraftverk. Så har vi pelton-turbinen som brukes ved fallhøyder 100 m og oppover til svært store fallhøyder, samt i en rekke små kraftverk (småkraftverk, minikraftverk og mikrokraftverk).
På http://www.tev.ntnu.no/vk/informasjonsslides/Vannkraft.ppt kan du finne greie illustrasjoner og faktastoff.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.11.2006)
Spørsmål:
Hei!
Kan du gi meg en definisjon på "energiproduksjon" og "innfyrt effekt". Det haster, så fint om du kan svare så raskt som mulig. Mvh. Nina
N.N (31.10.2006)
Svar:
Hei :o)
--- Definisjoner ---
Energiproduksjon: Energi kan ikke produseres (iflg. termodynamikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av energi til en form som kan nyttiggjøres. For eksempel produksjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftproduksjon.
Innfyrt effekt: omsatt effekt i en brenner. Beregnes ved å multiplisere tilført brenselmengde med brenselets nedre brennverdi. Eks: Brenneren er innstilt på 23 liter/h. Med en brennverdi på 10 kWh/liter blir innfyrt effekt: 23 l/h x 10 kWh/l = 230 kW.
Hilsen Line C. LarsenSvartjenesten enova (01.11.2006)
Store oppfinelser
hvem fant opp elekrisitet
P.G. (30.10.2006)
Svar:
Heihei :o)
Jeg har lett litt på nett og fant ut følgende:
Strøm kalles også elektrisitet. Begrepet elektrisitet ble innført av Elizabeth I's livlege William Gilbert rundt år 1600. Han brukte betegnelsen electra om den tiltrekkende kraften som man siden oldtiden har visst oppstod når rav (fra furu) ble gnidd. "Elektra" betyr "ravlik" på gresk. På 1700-tallet ble det klart at det finnes to slags elektrisitet, "glass-elektrisitet" (positiv) og "lakk-elektrisitet". (negativ) som oppstår ved gnidning av glass og lakk. Man visste også at like elektriske ladninger frastøter hverandre, og ulik ladninger tiltrekker hverandre. Inntil slutten av 1700-tallet kjente man bare elektriske ladninger som var i ro (statisk elektrisitet). Da forstod Galvani at elektriske ladninger også kunne bevege seg, og Volta lagde i 1800 sitt berømte batteri, Voltasøylen. I 1820 fant Ørsted at en elektrisk strøm skapte et magnetisk felt omkring seg, og 1831 oppdaget Faraday at et magnetfelt kunne skape elektrisk strøm i ledninger. Fra da av gikk utviklingen i et stadig økende tempo. En slags elektrisk motor ble bygd allerede i 1830-årene, en elektrisk lysbue ble første gang brukt til belysning 1846. I 1867 utviklet Siemens en generator (dynamo) som åpnet veien til billig produksjon av elektrisitet. Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk elektrisitet stadig større utbredelse, og bruksområdene økte.
Thomas Alv Edison var både vitenskapsmann og oppfinner. Han eksperimenterte mye med elektrisitet, og i 1879 fant han opp det elektriske lyset. Senere fant han opp platespilleren (fonografen) og filmkameraet. Disse tre oppfinnelsene var starten for mange fabrikker og forretninger, som plate- og filmselskap. Mye av det Thomas Alva Edison fant opp har hatt stor innvirkning på folks liv over hele verden.
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (31.10.2006)
Spørsmål:
hei:) har sendt en del spørsmål til deg tidliger om hva som er positivt og negativt med gasskraftverk som produserer co2? kan du være så snill å svare på dette spørsmålet? har en oppgave på skolen som går litt på dette... dessuten vet du noe om co2 gasskraftverk er et naturvitenskaplig framskritt?? håper på svar:)
N.N (30.10.2006)
Svar:
Hei.
Fordeler med gasskrafverk:
* Høy kraftproduksjon fra ett anlegg
* Norge har store tilgjengelige gassreserver
* I forhold til oljefyrte og særlig kullfyrte anlegg forurenser disse mindre, og C=2-utslippet pr kWh er også mindre.
Ulemper:
* Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass.
* Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten)Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
* Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Lykke til!
Hilsen Line C. LarsenSvartjenesten enova (31.10.2006)