Spør en energirådgiver!

Hei Karan!

"Spør en energirådgiver" svarer kun på spørsmål som har sammenheng med energi og bruk av energi å gjøre. Svar på ditt spørsmål må du nok derfor hente hos andre.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (22.05.2006)

Hei Eirik !
En liter olje har en såkalt brennverdi på ca 10 kWh. Men ved forbrenning vil en alltid få et visst tap i form av varm røykgass ut pipe samt en del andre tap til omgivelsene der forbrenningen skjer. Nye kjeler har en virkningsgrad på ca 90%, altså et tap på 10%. Gamle kjeler har dårligere virkningsgrad.

Bensinprisene blir i hovedsak styrt av markedskreftene som vil si at hvis verden har god tilgang på billige oljeprodukter vil det ikke være så lønnsomt å komme inn i markedet med alternative energiformer som er dyrere.


mvh Reno

Svartjenesten enova (18.05.2006)

Hei!

Kull, gass eller olje er fossile brensler, og de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet for mange millioner år siden. Se nærmere om dette på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm

Brenslene brukes hovedsakelig til oppvarming og til transport. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

mvh Reno

Svartjenesten enova (18.05.2006)

Hei!
Fordelen med gasskrafverk framfor vindkraftverk, er både at man får produsert mer kraft og at man kan produsere kraft akkurat når man vil. Man må ha et par-tre hundre vindmøller for å få like mye kraft som de gasskraftverkene som er planlagt, og selv da vet man aldri når man får krafta levert. Når det ikke blåser, vil det jo ikke bli produsert kraft. I tillegg tar så mange vindmøller ganske stor plass, og de vil gjøre mye ut av seg i landskapet på en helt annen måte en et gasskraftverk.

Ulempen med gasskraftverk er at de bruker gass - som er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Når man har brent en mengde gass, er det lenge å vente hundrevis av millioner år på at det skal dannes ny gass. Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen.

Svartjenesten enova (15.05.2006)

Hei Cathrine !

Sola er jordas viktigste energikilde. Sola stråler lys og varme, og energien overføres til det som solstrålene treffer. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger
Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.

Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no samt mange svar rundt solenergi på www.miljolare.no

mvh Reno

Svartjenesten enova (11.05.2006)

Hei!

Utslippene skjer i form av svoveldioksid (SO2), som kommer fra oksidasjon (forbrenning) av svovelrikt brensel (kull, olje). SO2 kan forbinde seg med mer oksygen og vanndråper i lufta eller på bakken og danner da svovelsyre (H2SO4).

Størsteparten av svovelutslippene i Norge kommer fra kopperverk, jernverk, aluminiumsverk, ferrolegeringsindustri, treforedling, raffinering og oppvarming, men er betydelig redusert i forhold til tidligere tider.

I 2004 ble det sluppet ut 17.700 tonn SO2 fra bedrifter i Norge. I 1995 var utslippene på 26.250 tonn.

Utslippene har gått noe opp siden 2002. Norge må derfor iverksette flere tiltak for at målenes skal nås. Prosessindustriens landsforening (PIL) og Miljøverndepartementet har inngått en avtale om å redusere utslippene med minimum 5000 tonn senest innen 2010.
(Kilde utslipp: SFT)


Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (11.05.2006)

Hei !
Det vil være nyttig å produsere energi både fra bølgekraftverk og tidevannskraftverk. Hvem som er mest nyttig avhenger av hvor effektiv teknologi som benyttes samt bygge- og driftskostnadene. Det forskes mye på slike typer energiproduksjon vi har desverre ikke noen tall som viser hvem av disse fremtidsrettede energikildene som er mest nyttige eller lønnsomme.

Du vil finne mye stoff om dette på denne siden ved å søke blandt de besvarte spørsmålene som ligger her.

Noen linker:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
http://www.museumsnett.no/ntm/no/skoletjenesten/tema3energi/tema3.htm

mvh Reno

Svartjenesten enova (11.05.2006)

Hei Helene!

Vindkraft er måter å utnytte energien som ligger i vinden. Til dette formålet har en konstruert vindmøller som omdanner vindenergien til elektrisk energi. Vinden driver bladene på vindmølla rundt, som i sin tur driver en aksling. Propellen driver en generator som lager elektrisitet, omtrent som i en sykkeldynamo. Det har vært prøvd ulike utforminger av slike, men de som produseres i dag er ganske like utvendig, med noe ulike innvendige løsninger som det vil føre for langt å gå inn på her.

Både vindforholdene og størrelsen på vindmøllene kan variere mye. En stor vindmølle kan f.eks. produsere 10 - 12 mill kilowattimer (kWh) pr år. Dette tilsvarer det årlige energiforbruket til rundt 500 – 600 eneboliger.
Du kan se en film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (10.05.2006)

Hei Siri!

1. Rapsolje kan også brukes til oppvarming. Rapsolje til oppvarming av boliger kjenner jeg ikke til, men anlegg basert på rapsolje er installert i næringsbygg. Et eksempel på bygg med slik oppvarmingsmulighet finner du på http://enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=630 og på http://escenicpublish.avis.dn.no/multimedia/archive/00020/Gazelle_En_k2811_20986a.pdf .

2. Småskala bølgekraftverk og -tidevannskraftverk er så vidt jeg kjenner til ikke satt i drift i Norge, men så langt jeg kjenner til er slike tidevannsverk under planlegging på enkeltes skrivebord, uten at det er søkt konsesjon.

Økonomi er ofte den største hindringen, og slike prosjekt er som regel avhengig av støtte for å kunne bli realisert.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (10.05.2006)

Hei Kjell!

Slike spørsmål ligger nok litt utenfor vår kompetanse. På nettet vil du nok kunne finne noe stoff om dette. Kanskje i en utredning (masteroppgave) på http://www.innovasjonnorge.no/Aktuelt_fs/Nyheter/Prosjektering%20av%20sm%C3%A5skala%20vasskraftverk.pdf
Se også http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf , samt http://www.ept.ntnu.no/vk/publikasjoner/pdf/MidtreGauldal/MidtreGauldal.pdf

Hilsen
Kåre J pettersen

Svartjenesten enova (10.05.2006)