Spør en energirådgiver!

Hei!

Fra Wikipedia, den frie encyclopedi:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass"

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon). Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.

Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.

Vannkraftverkene skiller seg fra varmekraftverkene ved at her er det trykket eller tyngden av vannet som driver rundt en vannturbin (vannhjul) som igjen driver den elektriske generatoren - i stedet for damp som driver en dampturbin.

Vannkraftverkene må ligge nærmest mulig det vassdraget som er drivkrafta (energikilden) til kraftverket, og ofte vil et vannkraftverk ligge midt i elva/vassdraget.
Siden vannkraftverket ikke nødvendigvis er der forbruket er (industrien og menneskene), så må man lage overføringsledninger for å flytte krafta dit den skal brukes.

Første halvpart av 1900-tallet bygde man alltid opp industristedene der man hadde vannkraft tilgjengelig (som jo høres ganske naturlig ut..) og da behøvde man ikke lange overføringsledninger.

I dag har vi i stor grad "klumpet sammen" mye av landets befolkning rundt Oslofjorden, som igrunnen ikke har så god tilgang på andre naturressurser enn skog og jorbruksprodukter. Derfor er det bygget mange og gode overføringslinjer inn mot Oslo-området, slik at resten av landet kan forsyne området med kraft.

Problemet som diskuteres nå er at det dukker opp ny kraftkrevende industri der man allerede har tatt i bruk alle vannkraftressursene. Her har man ikke bygget så mange og romslige overføringsledninger som inn mot Oslo-området, og derfor blir det vanskelig å få levert nok kraft - i alle fall hvis det ikke regner nok hvert år.
(Av og til kommer det man kaller "tørrår", når det ikke blir vann nok til å fylle magasinene).

Derfor diskuterer man om man skal lage nye overføringslinjer eller om man skal sette opp kraftverk akkurat der krafta trengs. Da mener mange at et varmekraftverk er den mest aktuelle løsningen, og at dette blir mye mindre kostbart enn nye ledninger.


Gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
(Spør læreren din mer om karbonets kretsløp)

Altså: Om et tre ligger i skogen og råtner eller om man brenner det - så dannes det C02 av treet uansett. Men gassen og olja som er gjemt i jordskorpa ville ikke blitt til CO2 hvis ikke vi hadde hentet det fram og brent det.

Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).

Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Spør gjerne en lærer eller en annen voksen hvis det var mye som ble vanskelig.
Du kan også ringe oss på tlf 800 49003 eller sende en ny epost.
Lykke til!


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei Marius!

Kina er det land i verden som bruker i særklasse mest kull. De produserer også mest. Nr 2 på statistikken er USA, som bruker godt over dobbelt så mye pr innbygger som Kina.

Kullene brukes hovedsaklig til produksjon av elektrisk kraft og til oppvarming. Miljøkonsekvensene er store utslipp av drivhusgassen CO2, som bidrar til den globale oppvarmingen, samt store mengder partikler i form av sot. Forbrenningen kan også bety større eller mindre utslipp av svovel og nitrogenoksider. Svovelutslippene vil resultere i sur nedbør. Nitrogenoksider til overgjødsling og forsuring av vann og vassdrag. Overgjødslingen fører til at små vann gror igjen.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.03.2006)

Hei Andre!

Når en forbrenner propangass frigjøres det CO2 til miljøet omkring. Dette er en gass med drivhuseffekt, dvs at den bidrar til den globale oppvarmingen. Sammenliknet med bresler som kull og olje er dette utslippet likevel en god del mindre pr kWh.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (07.03.2006)

Hei. Jeg har funnet følgende svar som er gitt tidligere. Vet ikke om det er dette du har fått før, men her har du i alle fall et knippe fordeler:

Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
5. Høyt energiinnhold pr. liter. Dette medfører redusert behov forlagringsplass hos forbrukerne.

Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

MVH
Tore Lorentzen

Svartjenesten enova (23.02.2006)

Hei !

Prisen på biogass varierer ganske mye spesielt ut fra opphavet (deponigass, kloakk, avløpsslam og annet avfall). Dessuten er det ganske få "biogass-prosjekter" i Norge. Her er en link til et prosjekt med busser (Fredrikstad Biogass):

http://www.frevar.no/artikkel.asp?id=243

Biogass lagres i tanker på samme måte som f.eks. naturgass. Forskjellen er at biogass er en fornybar ressurs, mens naturgass ikke er fornybar. Biogass gir altså store miljøfordeler i sparte utslipp, bla CO2.

I eksemplet fra Fredrikstad er det en som benytter biogass på en Volvo V70 personbil. Og den bruker biogass for ca 4,20 kr/mil.

Hilsen Torben Søraas

Svartjenesten enova (22.02.2006)

Hei!

Dette var et noe upresist spørsmål.
Tenker du på anleggskostnader for å få opp gassen, er de formidable, eksempelvis om lag 60 milliarder kroner for utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest.

Et større gasskraftverk vil koste flere milliarder kroner, uten at det er lett å angi kostnadene nøyaktig. En CO2-rensning anslås gjerne til opp i mot en milliard ekstra.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Kai!

Naturgass er gass i naturlig form som hentes ut fra flere felt utenfor norskekysten (Troll Øst, Sleipner Øst og Åsgård), og blir ført i land på Kolsnes, Kårstø og Tjeldbergodden.

Ang. miljøgevinst avhenger svaret av hva en sammenlikner med. I forhold til andre fossile brensler som kull, og olje er det klare miljøgevinster i form av at naturgass i hovedsak bare slipper ut CO2 ved forbrenning, og mindre pr kWh enn konkurrentene, mens olje bl.a. slipper ut både nitrogen og svovel. Kull har i tillegg et høyt partikkelutslipp (støv og sot) som er plagsomt i nærmiljøet.

Sammenlikner en med biobrensel, taper gassen stort, ettersom CO2 fra biobrensel "spises opp" igjen ved ny vekst. Det er avgjørende at en ikke tar ut mer virke enn gjenveksten.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei Elisabeth!

Det kan være flere fordeler med å bruke olje (inkl. biprodukter som bensin og parafin) som energikilde, som:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk

Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Oljen er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Oljereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikk alt for mange år.
2. Forbrenning av olje medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (20.02.2006)

Hei.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (13.02.2006)