Spør en energirådgiver!

Hei !
Dette er et område som ligger litt på siden av det som er vårt fagfelt. Legger ved en del linker der du finner mye informasjon rundt dette..

Her finner du info om Norges klimagassutslipp:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/5.html?id=392377

www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
www.tu.no/energi/article67297.ece
www.bellona.no/subjects/1138831369.22


Mvh Stig

Svartjenesten enova (19.01.2010)

Hei

Mer enn 95 % av alle kjente stoffer inneholder karbon.

Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Det betyr at karbonatomet har to elektroner i det innerste skallet og fire i skall nummer to. Karbonatomet binder seg til andre atomer med elektronparbindinger. Med fire ytterelektroner kan hvert karbonatom være med å dannes fire elektronparbindinger. Det gir karbonatomene mange muligheter til å binde seg både til hverandre, slik som i diamant og grafitt, eller til atomer av andre grunnstoffer.

Karbonkretsløpet
Fra Wikipedia

Atmosfære–hydrosfære
Det Karbon forekommer i luften i form av karbondioksid (CO2), der det (før de menneskelige påvirkningene) utgjorde ca. 0,028 % av luftens volum. Luftens karbondioksid står i en dynamisk likevekt med CO2 i oseanenes vannmasser, der CO2 løser seg i havvannet (og derved blir til kullsyre, H2CO3). Mengden CO2 som til enhver tid kan løse seg i havene, er bl.a. påvirket av havtemperaturen (i varmt vann kan det løse seg mindre CO2). Men grovt sett er mengden CO2 som havene opptar fra atmosfæren, like stor som mengden CO2 atmosfæren tar opp fra havene.

Atmosfære–biosfære–pedosfære
Karbondioksid tas også opp av planter og andre fotosyntetiserende organismer. Fotosyntese er en prosess der (bl.a.) planter omdanner karbondioksid pluss vann (H2O) til sukker (f.eks. C6H1206) pluss oksygen (O2). Luftens karbon blir derved omdannet til organisk karbon – først og fremst sukker, som i sin tur kan omdannes til andre karbohydrater, proteiner eller fett. Disse organiske karbonforbindelsene føres så videre oppover i næringskjeden, når planter spises av dyr, og disse igjen av andre dyr osv. De aller fleste organismer (unntatt enkelte bakterier) dekker sitt energibehov ved å forbrenne disse karbonforbindelsene (med oksygen) til karbondioksid (og vann). På denne måten blir den samme mengden karbon som plantene har trukket ut av luften, igjen ført tilbake til atmosfæren.
Når planter eller dyr dør, blir deres organiske substans del av jordsmonnet, der det brytes ned av bl.a. sopp og mikroorganismer. Også denne nedbrytingen er kjemisk sett en forbrenning. Et tre avgir altså like mye CO2 som det har tatt opp for å bygge opp sin egen biomasse – uansett om treet spises opp av en planteeter, om det dør og forråtner, eller om det forbrennes i en skogsbrann eller som fyringsved.
I mindre mengder utvaskes også organisk karbon fra landjorda og havner via elver i havene

Hydrosfæren–litosfæren
I havene synker dødt organisk materialet mot bunnen. Mesteparten av næringsstoffene blir tatt opp av andre organismer før det når bunnen, eller føres bort av havstrømmene og kommer til overflaten igjen ved en oppvelling. En liten del sedimenterer derimot og akkumuleres ved havbunnen. Det er slike organiske karbonavsetninger som i geologisk tid kan omvandles til kull eller olje. Dette såkalte fossile karbonet er blitt en del av jordskorpen (litosfæren).

Menneskets påvirkning av karbonkretsløpet
Mennesket har i den industrielle revolusjonen begynt å brenne fossilt karbon. Dette har ført til en markert endring i karbonkretsløpet, som vises i figur 2. Hovedforskjellen er at det ved brenning av fossilt karbon produseres mer CO2 enn det forbrukes. Dette har i løpet av de siste ca. 200 år ført til at det i dag (2005) finnes 319 gigatonn (10¹² kg) mer karbon i omløp enn før den industrielle revolusjonen. Mesteparten av dette karbonet finnes (som karbondioksid) i atmosfæren, der det forsterker drivhuseffekten og fører til global oppvarming. Omlag 114 gigatonn har havnet i havene, der det (som kullsyre) bidrar til å gjøre vannet surere.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Karbonkretsl%C3%B8pet»

Se andre lenker:
http://www.greenpeace.org/norway/campaigns/klima/karbonkretslopet

Svartjenesten enova (03.12.2009)

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

Årsaken til drivhuseffekten er blant annet bruk av fossilt brennstoff. Fossilt brennstoff er brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (30.11.2009)

Hei Stine !

1.Petroleum finnes i såkalte reservoarbergarter i de øvre lag av jordskorpen. For at en reservoarbergart skal være økonomisk lønnsom, må den være porøs nok til å inneholde mye olje samtidig som den må være permabel slik at petroleumen kan strømme mot brønnen. På norsk sokkel er sandstein den vanligste reservoarbergarten. Reservoaret må ha en såkalt oljefelle, som regel er det en takbergart. Den vanligste oljefellen består av leirskifer. Noen steder lekker fellen, slik at olje eller gass kommer opp mot jordoverflaten. Det aller meste av petroleumet som er dannet på norsk sokkel er ikke akkumulert i felt, men er spredd i sedimentene eller migrert til overflaten og gått tapt. Ved utvinning av petroleumressurser bores det ned i reservoaret og olje/gass strømmer opp på grunn av trykket i reservoaret.

Ved raffinering av råolje fremstiller man forskjellige produkter, i dette tilfelle vil olje fungere som en ressurs. I et destillasjonstårn skilles komponentene med forskjellige kokepunkt fra hverandre. Oljen går ved oppvarming over til gass som fortettes igjen ved forskjellige temperaturer til blant annet bensin, parafin, diesel, fyringsoljer, koks eller svovel.

2. Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Ha en fin dag !

Stig

Svartjenesten enova (24.11.2009)

Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.

Årsaken til drivhuseffekten er blant annet bruk av fossilt brennstoff. Fossilt brennstoff er brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (04.11.2009)

Hei

Svar på spørsmål:

1) For hver kWh spart får vi lavere regning. I tillegg vil spart energi i Norge, som er basert i hovedsak på fornybar kraft, kunne selges ut til Europa som produserer mye av strømmen med fossilt brennstoff. I følge en rapport utarbeidet av NVE vil besparelsen i CO2-utslipp reduseres med 600 g/kWh for hver kWh vi eksporterer.

2) Det beste er å redusere varmetapet i en bolig. Er boligen av eldre årgang bør den etterisoleres og muligens også skifte viduer. Andre tiltak man kan gjøre uten å ta de store investeringene er:

Senk temperaturen i rom som ikke brukes
Dersom du sitter med et stort hus, kan det være lurt å «dele opp» huset i forskjellige temperatursoner. Det er ikke nødvendig at hele huset skal være like varmt. Det viktigste er da at dørene mellom varme og kalde rom blir utstyrt med tetningslister og at dørene holdes lukket. De varmeste sonene bør ligge mest mulig sentralt i huset eller eventuelt mot syd.

Monter tettelister
Dersom vinduene og dørene dine er noen år gamle kan gummilistene ha blitt harde. Resultatet kan bli at det kommer kald trekk inn mellom karm og dør- eller vindusblad. Gå derfor til anskaffelse av noen meter tetningslister og bytt ut de gamle. Er det fortsatt trekk fra vinduene og dørene kan dette skyldes dårlig vindtetting og/eller manglende isolasjon. Du kan rette på dette ved å fjerne listene rundt vinduene og legge inn manglende isolasjon og papp.
Det kan også trekke kaldt langs husets randsoner - det vil si i overgangen mellom gulv og vegg. Dette bør etterisoleres. Her kan det være nødvendig å kontakte fagfolk.

Isolèr varmtvannrørene
Isolèr varmtvannrørene fra bereder til kjøkken og bad.

Sparedusj
Undersøk hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gjør du enklest med en bøtte og en stoppeklokke. Skru dusjen på fullt og ta tiden. Bruker du 30 sek på å fylle en 10 liters bøtte vil din dusj bruker 20 liter på et min. Du vil tjene på å bytte til sparedusj dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr min.

Badekar
Vær oppmerksom på at et karbad bruker omtrent 3 ganger så mye energi som en dusj.

Lysbruk og sparepærer
Sparepærene bruker mindre energi for å gi den samme lysmengde som en ordinær lyspære. En sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watt pære og har en 4-5 ganger så lang levetid som en vanlig pære. Det er likevel ingen grunn til at en sparepære skal stå på døgnet rundt selv om de bruker lite energi. Slå av lys i rom som ikke brukes og unngå up- og downlights.

Vurder behovet for elektriske apparater
Elektriske apparater gjør hverdagen enklere, men de står for en stadig større andel av strømforbruket vårt. Vurder behovet!

Vaskemaskin og tørketrommel
Dropper du for eksempel 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh i løpet av et år. Vurder bruken!

Tidsur
Har du motorvarmer anbefaler vi at du bruker et koblingsur eller en tidsbryter på denne, slik at den ikke står på mer enn de 2-3 timene som er nødvendig. Et slikt koblingsur vil kunne redusere energibruken til motorvarmeren med opptil 80% avhengig av bruksmønsteret.

Unngå standby-forbruk
Velger du å la elektriske apparater stå i stand-by, bruker du en del strøm selv om de ikke brukes. Denne unødvendige strømbruken har faktisk mye å si på landsbasis.

Ender du opp med dobbelt sett?
Når du kjøper nytt kjøleskap eller TV – velger du da å bruke to i fortsettelsen? Da har du i så fall økt strømforbruket, i stedet for å redusere, selv om de nye apparatene er langt mer effektive.

Se etter energimerking
Energimerkingen viser hvor mye strøm apparatet bruker. A++ er best og G er dårligst.

Ha en fin dag!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova svarer

Svartjenesten enova (09.10.2009)

Hei !
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.

Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.

Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.

Hvis du søker på internett om drivhuseffekten vil du kunne finne flere svar: Her er et eksempel: http://www.abcnyheter.no/node/34417

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (03.09.2009)

Når vi snakker om Karbon som energikilde mener vi energikilder der karbon er en del av grunnstoffet. Olje, gass, kull og ved inneholder karbon.

Fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass og olje er en "ikke fornybar energikilde".

Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").

Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.

Med hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (08.06.2009)

Kildesortering av avfall gjøres primært for å utnytte noe av materialet i det vi kaster på nytt. På den måten tar vi bedre vare på ressursene, og reduserer utslippet til luft og fra deponier.

Les mer om kildesortering her:
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=889&shw=MILJO

Mange fabrikker forurenser. Noen bruker olje som energikilde og slipper ut CO2, NOX, svovel og så videre. I tillegg slipper enkelte fabrikker ut giftstoffer fra produksjon. Andre fabrikker lagrer ulovlig giftig avfall på fabrikkområdet som på sikt medfører forurensing i grunnen og utsiving i vassdrag, sjø.

Se på www.gronnhverdag.no www.bellona.no www.nu.no
og andre miljøorganisasjoner.

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (05.06.2009)

Fordeler med gasskraftverk:

* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
* Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Ulemper med gasskraftverk:

* Sammenligner du med fornybare energikilder vil gasskraft vare generelt mindre miljøvennlig.
* Gasskraftverk slipper ut CO2
* Gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".

Se også en brosjyre laget av Statkraft om gasskraftverk.
http://www.statkraft.no/Images/Gass%20NO%20v3_tcm3-9876.pdf

Håper at du fikk svar på ditt spørsmål!

Med vennlig hilsen
Trond Paasche
Enova Svarer

Svartjenesten enova (24.04.2009)