Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 280 til 289 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Sola
På hvilken måte produserer sola energi?
V. (27.04.2010)
Svar:
Sola består av ca. 70% hydrogen og 28% helium. Alt annet kalles ”metaller” og utgjør mindre enn 2% . Solas energiproduksjon skyldes at flere små kjerner slås sammen til en større. Massen av denne kjernen er litt mindre enn summen av massen til de små, fordi at noe av massen omdannes til energi. Denne prosessen produserer energi i sola, og dermed også energien på jorda. Hvert sekund omdannes 700 millioner tonn hydrogen til 695 millioner tonn helium og 5 millioner tonn energi.
Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer solenergi enn menneskene bruker. Sola gir 1500 ganger mer energi til Norge enn vi bruker. Sola er en fornybar energikilde. Men hvordan kan man utnytte strålene til å danne energi? Er det lønnsomt i forhold til økonomi og miljø? Sola er kilden til alt liv på jorden. Energien i strålene treffer jorden og varmer den opp. Effekten av denne stålingen er strømninger i vann og luft som vi bl.a. kan bruke i vannkraftverk eller vindmøller.Svartjenesten enova (28.04.2010)
Det elektromagnetiske spekteret
Hva skjer når elektron "hopper" fra en bane til en annen?
V. (27.04.2010)
Svar:
Hei!
Når et atom tar opp energi (absorpsjon), vil et eller flere elektroner få høyere energi. Det betyr at det hopper ut i elektronskall lengre ute. Denne energien blir avgitt når elektronet går tilbake til sitt normale energinivå og atomet sender ut energien som lys (emisjon). Hvor elektronet hopper fra og til når det spretter tilbake, avgjør typen av lys.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (27.04.2010)
Det elektromagnetiske spekteret
Hva er absorpsjonslinjer?
V. (27.04.2010)
Svar:
Hei!
Se denne linken:
http://www.afl.hitos.no/mfysikk/jo/satobs3.htm
Kap.3.3.2 Refleksjonsegenskaper til Jordas Overflatematerialer
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (27.04.2010)
Bruke solceller til å produsere hydrogengass
Hei
Har dere en forklaring på hvordan man kan sette opp en kjede over hvordan man kan bruke solceller til å produsere hydrogengass, til å drive en bil?
Takker for svar! :)
B. (23.04.2010)
Svar:
Hei!
Se på denne linken:
http://rstnett-r94.cappelen.no/manus/brenselsceller.pdf
og denne:
http://www.tu.no/nyheter/fagartikler/article18519.ece
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (27.04.2010)
Hjelp framføring i morgen!!!!!!
hei, jeg har et forsøk der jeg må vite om vindkraft er en energikilde eller bærer???
J. (25.04.2010)
Svar:
Hei
Energikilde er det forråd(lagret mengde av noe, lager)av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
Kjemisk (brennbare materialer)
Elektrisk (batterier)
Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
Termisk energi (varmtvannsbereder)
Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.
En energibærer er en mekanisme eller stoff som kan holde på energi for så å benytte seg av den på et annet sted og til senere tid. Det kan benyttes til drive en maskin eller kjøretøy. En energibærer kan være en springfjær, elektrisk batteri, kapasitator, trykkluft, oppdemmet vann, hydrogen, petroleum, kull, treverk og naturgass.Svartjenesten enova (26.04.2010)
Hjelp framføring i morgen!!!!!!
hei, jeg har et forsøk der jeg må vite om vindkraft er en energikilde eller bærer???
J. (25.04.2010)
Svar:
Hei
Energikilde er det forråd(lagret mengde av noe, lager)av energi som kan utnyttes til mekanisk arbeid, til oppvarming/avkjøling og til bestråling (inklusive belysning). Hovedkategoriene av energikilder er:
Potensiell energi
Kjemisk (brennbare materialer)
Elektrisk (batterier)
Kjernefysisk (radioaktive isotoper)
Kinetisk energi
Masse i bevegelse (vind, bølger, tidevann)
Termisk energi (varmtvannsbereder)
Varmepumper bruker luft, vann eller jord/berg som energikilde (varmekilde), selv om temperaturen i disse kildene kan være lavere enn stedet som skal varmes opp.
En energibærer er en mekanisme eller stoff som kan holde på energi for så å benytte seg av den på et annet sted og til senere tid. Det kan benyttes til drive en maskin eller kjøretøy. En energibærer kan være en springfjær, elektrisk batteri, kapasitator, trykkluft, oppdemmet vann, hydrogen, petroleum, kull, treverk og naturgass.Svartjenesten enova (26.04.2010)
Vannkraft, vannkraftverk
Hei
Jeg lurer på 2 ting
1. Hvor vannkraftverk er vanlig i norge.
2. Hvilke andre land har vannkraftverk og hvor mange er det i hver av dem
M. (21.04.2010)
Svar:
Hei!
Fra linken under finner du en oversikt/liste over vannkraftverk i Norge.
http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge
og denne:
http://wapedia.mobi/no/Liste_over_vannkraftverk_i_Norge
Fra denne linken finner du en oversikt over vannkraftverk i verden.
http://wapedia.mobi/no/Liste_over_verdens_største_vannkraftverk
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (22.04.2010)
Vannkraftverk
hvem oppfant vannkraftverk?
og når ble det oppfunnet?
B. (21.04.2010)
Svar:
Hei!
DE FØRSTE «VANNKRAFTVERKENE»: På den tiden vindmøllene begynte å bli populære i Europa, hadde vannhjulene allerede vært kjent lenge.
The Domesday Book, som ble nedtegnet så tidlig som i 1087 etter ordre fra William Erobreren, inneholder en detaljert oversikt over alle eiendommer i England. Boken dokumenterer at det fantes hele 5624 vannhjul i virksomhet bare i England på den tiden. De tidligste vannhjulene, de fleste brukt i møllene, ledet vannet i et underløp. Underløpet betydde i praksis at skovlene ble drevet rundt av en vannstrøm som passerte under selve hjulet. Også utviklingen av vannhjulene, eller vannmøllene som var det korrekte navnet da, gikk gradvis. Det var først så sent som i 1829 at det ble foretatt vesentlige inngrep i teknologien, inngrep som hevet effektiviteten 25-30 prosent.
Les mer fra denne linken:
http://energilink.tu.no/no/vannkraft.aspx
og denne:
http://www.sunndalenergi.no/Enok.asp?ID=86
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (22.04.2010)
Forskjell mellom fornybar og ikke-fornybar energikilder
hei! jeg lurte på hva som er forskjellen mellom fornybar og ikke fornybar energikilder. Jeg vil gjerne ha et fordypende svar:)
M. (21.04.2010)
Svar:
Hei!
Fornybare energikilder
• Vannkraft
• Bioenergi
• Solenergi
• Vindenergi
• Bølgeenergi
• Jordvarme
• Hydrogen
• Tidevann
Fornybare energikilder inngår i jordas naturlige kretsløp. Det tar kort tid å gjendanne disse ressursene i forhold til å danne olje, gass og kull. Vi kan utnytte energien uten at selve kilden blir brukt opp.
Vannkraft er Norges viktigste fornybare energikilde.
Ikke fornybare energikilder
• Olje
• Kull
• Koks
• Gass
• Uran
Det at en energikilde ikke kan fornyes, betyr at det stoffet som har energien i seg brukes opp når vi utnytter den. For at vi skal kunne utnytte energien fra kull, kjernekraft og gass må vi brenne opp råstoffene. Disse fossile brenslene er faktisk solenergi lagret i planter og dyr gjennom millioner av år. Problemet er bare at naturen ikke klarer å lage for eksempel ny olje like fort som vi bruker den.
Se også: http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (22.04.2010)
Forskjell mellom fornybar og ikke-fornybar energikilder
hei! jeg lurte på hva som er forskjellen mellom fornybar og ikke fornybar energikilder. Jeg vil gjerne ha et fordypende svar:)
M. (21.04.2010)
Svar:
Hei!
Fornybare energikilder
• Vannkraft
• Bioenergi
• Solenergi
• Vindenergi
• Bølgeenergi
• Jordvarme
• Hydrogen
• Tidevann
Fornybare energikilder inngår i jordas naturlige kretsløp. Det tar kort tid å gjendanne disse ressursene i forhold til å danne olje, gass og kull. Vi kan utnytte energien uten at selve kilden blir brukt opp.
Vannkraft er Norges viktigste fornybare energikilde.
Ikke fornybare energikilder
• Olje
• Kull
• Koks
• Gass
• Uran
Det at en energikilde ikke kan fornyes, betyr at det stoffet som har energien i seg brukes opp når vi utnytter den. For at vi skal kunne utnytte energien fra kull, kjernekraft og gass må vi brenne opp råstoffene. Disse fossile brenslene er faktisk solenergi lagret i planter og dyr gjennom millioner av år. Problemet er bare at naturen ikke klarer å lage for eksempel ny olje like fort som vi bruker den.
Se også: http://www.fornybar.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (22.04.2010)