Spør en energirådgiver!

Hei!

Se på følgende link.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24.html?id=349197

og

http://www.fornybar.no

fra side 80.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (22.09.2008)

Hei!

Dette ble litt vanskelig å svare på, hvs mener du egentlig med spørsmålet.

Virkningsgrad kaller vi en størrelse som beskriver effektiviteten til en energiomvandler.
Det er tre størrelser i spill: Tilført, avgitt og tapt effekt.


Virkningsgrad er per definisjon forholdet mellom avgitt effekt og tilført effekt.

Virkningsgrad er et enhetsløst tall med en verdi mellom 0 og 1.
Virkningsgraden måles ofte i %; en virkningsgrad på 0.9 tilsvarer 90%.
Termodynamikkens 2. lov forbyr virkningsgrader lik eller over 1.

For varmepumper f. eks. så snakker man om varmefaktor.
Varmepumpens varmefaktor.
Jo høyere effektivitet varmepumpen har, desto mer lønnsom er den. Effektiviteten defineres av varmepumpens varmefaktor. Denne viser hvor mye energi som trekkes ut fra varmepumpen sammenlignet med hvor mye elektrisk energi som tilføres. I en varmepumpe med varmefaktor 2, får man dobbelt så mye energi som man tilfører. Mange varmefaktorer finnes definert, så det er vesenlig at man ved sammenligning mellom ulika varmepumper har tilgang til "samme" varmefaktor. I noen tilfeller regner man inn drivenergien til hjelpemaskiner som pumper og vifter i verdien for tilført energi. For lønnsomhetsvurdering er systemets årsvarmefaktor viktig. I denne medregnes alt energiforbruk. Man sammenligner således forholdet mellom den avgitte energi gjennom året med all energi som tilføres varmesystemet.

Varmefaktoren blir høyere om den ønskede temperaturhøyningen er lav. Dette betyr at varmepumper er best tilpasset lavtemperatursystemer der man bare behøver cirka 50-grader radiatorvann eller i f.ex. varmesystem med golvvarme, som bare krever 25-30 graders vann. Ønsker man å ha mulighet til å kontrollere drivsenergien til varmepumpen kreves det at man installerer en separat strømmåler for varmepumpen.

Du kan lese mer på: http://www.fornybar.no

om fornybare energikilder.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (15.09.2008)

Hei !

Ekspertene på stråling finner du hos Statens strålevern, og generelt vil vi anbefale at du kontakter dem med spørsmål om stråling.

Det er feks en viss elektromagnetisk stråling fra alle elektriske ledninger det går strøm igjennom. Strålingen oppstår først rundt elektroner i bevegelse.

En vanlig bordradio fanger opp de elektromagnetiske bølgene gjennom antennen sin, og disse umerkelige bølgene er nok til å lage svingninger i de elektriske komponentene i radioen. Hvis du forsøker å snakke i mobiltelefonen nært en slik radio, vil du fort høre at radiobølgene (strålingen) fra mobiltelefonen slår merkbart inn på radioen og forstyrrer.

Holder du ei vanlig ledning koblet fra stikkontakten til PC-en (eller en annen vanlig husholdningsartikkel) inntil radioen, vil du ikke merke noen forstyrrelse.

Dette kan være et greit bilde på strålingsstyrken - eller mangelen på strålingsstyrke - fra ei vanlig ledning (og stikkontakten).

Du kan lese mere om dette emnet her: http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1000162

Ha en strålende dag :-)

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.09.2008)

Hei - hvis du tenker på energimerking finner du info og linker på denne siden:

http://www.bygningsenergidirektivet.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8512&noscript=&mids=a1364a1369a

Mvh Stig

Svartjenesten enova (09.09.2008)

Hei !

En dynamo er en elektrisk maskin som lager elektrisitet når noe dreier den i gang. (Vi sier p "fysikkspråket" at den omformer mekanisk bevegelsesenergi til elektrisk energi)

Ordet "dynamo" forbinder vi oftest med sykkeldynamoen - som alle barn hadde og kjente til fram til 80-90-tallet. Den sto montert på så og si alle sykler, på en slik måte at den kunne settes i kontakt med sykkelhjulet. Når man koblet den mot hjulet, laget den strøm til sykkellysene.

Sykkelhjulet dro da rundt et lite hjul på dynamoen, som satt på samme aksling som en rund magnet. Rundt magneten var det surret noen ledninger i to eller fire kveiler ("spoler").

Elektrisk strøm kan lages ved at man dreier rundt en magnet (med nordpol og sydpol) på innsiden av noen (to eller flere) kveiler med elektriske ledninger. Eventuelt kan man dreie rundt ledninger i et magnetfelt som står i ro. Den maskinen man da har laget kalles en elektrisk generator (dynamo), og den delen som dreies rundt kalles "rotor".

Når man dreier rundt rotoren, vil det begynne å gå en elektrisk strøm i ledningene. Dermed har vi "produsert" elektrisk strøm, eller elektrisk kraft som man også sier.

Vet ikke nøyfaktig hvor mye energi vi snakker om på en sykkeldynamo men det er ikke mye (alt avhengig av farten på hjulet ;). Spør du noen voksne som har hatt en dynamo på sykkelen sin, vet de at det var tyngre å sykle med dynamoen innkoblet - enda den bare lagde litt lys i ei lita sykkelykt. Skulle man ha lys til ei vanlig lyspære, måtte man sikkert vært 10 stykker på sykkelen.. :-)

På Regnmakernes hjemmeside finner du en oppskrift på hvordan du lager et vannkraftverk med en dynamo.

http://www.regnmakerne.no/regnmakersidene/content.ap?thisId=1215&language=0

Mvh Stig

Svartjenesten enova (04.09.2008)

Hei Kjartan!

I stikkontaktene innendørs er spenningen 220 volt, men kan variere mellom 200 og 240 volt.

Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (26.08.2008)

Hei John!

Er det denne du tenker på (bla lengst ned på siden)?: http://vvi.no/interactive/index.php?module=ContentExpress&func=display&ceid=347

Mvh
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (05.08.2008)

Hei!

Dette er vel ikke noe seriøst energispørsmål.

Her bør du sjekke Bonnier forlag eller noe slik.

Mvh

Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (31.07.2008)

Hei Jiajun !
Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.

Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.

Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).

Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.

Les mer om gass på www.nve.no , naturgass.

Ha en fin dag !

Mvh Stig

Svartjenesten enova (11.06.2008)

Hei !

Ofte prater vi om følgende energikilder:
* Vindkraft
* (Små vannkraftverk uten magasin)
* Solenergi (Solcellepanel og solvarmepaneler)
* Tidevannskraft
* Bølgekraft
* Brenselceller
* Bioenergi - av mange slag (ved, pellets, flis, briketter, torv, avfall osv.)
* Biogass
* Bioetanol
* Biodiesel

Her kan du lese mer om hver av disse:
http://www.fornybar.no/

Her kan du også lese mer (definisjon):
http://no.wikipedia.org/wiki/Fornybar_energi

Du kan også sjekke forskjellige miljøorgansisasjoners sider om fornybar energi, slik som:

Natur og ungdom:
http://www.nu.no/energi/alternativ/

Zero:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php

Bellona:
http://www.bellona.no/subjects/Energi

På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du også finne filmer om forskjellige (fornybare) energiformer

Torben Søraas

Svartjenesten enova (10.06.2008)