Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 194 til 2 203 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Svovelsyre
hvor mye svovelsyre produserer vi i Norge?
Hvor mye av denne svovelsyren bruker vi selv?
K. (21.02.2006)
Svar:
Hei!
Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.
Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien.
Får ellers ta et forbehold om at vi senere ikke vil svare på spørsmål som ikke har sammenheng med energi og energibruk. Vi er ikke spesielt gode på andre tema.
mvh
Tore LorentzenSvartjenesten enova (22.02.2006)
Naturgass!
hvordan lagrer man naturgass ? =)
J. (21.02.2006)
Svar:
Hei !
Naturgass kan brukes/lagres i forskjellige former:
- Flytende LNG (Liquefied Natural Gas), metangass som er nedkjølt til minus 162 grader slik at den blir flytende, og kan lagres i isolerte tanker med atmosfærisk trykk. Den er komprimert 600 ganger i forhold til vanlig volum - brukes blant annet til gassferger.
- CNG (Compressed Natural Gas), metangass lagret under trykk på 250-300 bar (250-300 ganger atmosfærisk trykk). Denne har en form som er egnet til distribusjon av små mengder over korte avstander - brukes blant annet til gassbusser og fyrsentraler.
Les mer om dette her: http://www.enova.no/?itemid=124
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (22.02.2006)
Generator!!!!
Hei hei!!!eg har et prosjekt på skolen om generator..kan du fortelle meg litt om hva det er og hva det gjør??har liksom ikke funnet så masse stoff om det..
J.I.9.K. (21.02.2006)
Svar:
Hei !
En kraftstasjonen består litt forenklet av en turbin og en generator. Generatoren kan sammenliknes med en sykkeldynamo. Den består av en rotor og en stator som omgir rotoren. Når rotoren går rundt inne i statoren, danner det seg et bevegelig magnetfelt som omdanner bevegelsesenergien til strøm. Denne induseres i viklinger av kobbertråd som omgir magnetene. En forenklet animasjon kan du finne på http://fysikk.hfk.vgs.no/DEMOER/Generator/generatorengl.htm .
Du finner utfyllende stoff på http://www.energifakta.no
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (22.02.2006)
Avfall og gjenvinning
Hei.
Jeg er en har et prosjekt på skolen hvor vi skriver om miljøet og avfakllsproblemer i Norge. Jeg lurte derfor på følgende: Hva mener dere er det største problemet når det gjelder avfall, avfallshåndtering og gjenvinning i Norge og hvorfor?
På forhånd takk
K.R. (21.02.2006)
Svar:
Hei, her er mitt (energi-)syn på saken:
Store mengder avfall som kan sorteres, behandles og bearbeides til bioenergi for varmesystem, blir i dag deponert på fyllplasser. Med riktig produktutvikling er det sann-synligvis et betydelig energipotensiale som kan utnyttes.
Tradisjonelt har det vært vanlig å utnytte tynningsvirke og sekundærvirke fra skogbruket til bioenergi. Men vi har flere andre former for biomasse som kan benyttes:
- Organisk avfall og biprodukter fra trebearbeidende industri
- Halm og gjødsel fra jordbruket
- Kloakkslam fra renseanleggene
- Avfall fra næringsmiddelindustrien
- Avfall fra husholdninger og industri
Aktivitetene i et moderne industrisamfunn som Norge, gir store mengder av organisk avfall. Det oppstår ofte problemer med behandling og deponering av avfallet som er nevnt ovenfor. Disse problemene kan i stor grad løses på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte ved å omsette biomassen i avfallet til energi. På denne måten kan biomasse som i dag skaper store avfallsproblemer i stedet betraktes som en nyttig ressurs.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (22.02.2006)
Drivhusefekten
Hvordan kan man beskrive hva drivhusefekten er?
K.H. (15.02.2006)
Svar:
Hei Kristin!
Dette temaet er behandlet flere ganger i denne spalten. Dersom du skriver ordet "drivhuseffekten" i søkeboksen bak "Søk i tidligere stilte spørsmål" vil du finne svar på det du spør om. Klikk også på lenkene som det vises til.
Jeg oppfordrer også alle andre som har spørsmål om først å skrive et nøkkelord som angir emnet i denne søkeboksen. - Og kom gjerne tilbake dersom disse svarene ikke dekker godt nok, eller om du finner noen feil.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.02.2006)
Hjelp meg
hvor mye svovelsyre produseres det i norge hvert år? Og hva bruker vi det til?
K. (20.02.2006)
Svar:
Hei!
Det foreligger ikke noen offentlig statistikk over norsk produksjon av svovelsyre som jeg kjenner til. Ved Outokumpu Norzink AS i Odda ble det 1 2003 produsert 180.000 tonn svovelsyre. Også noen andre steder er det slik produksjon, gjerne som et biprodukt fra annen virksomhet. Svovelsyrefabrikken ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg ble lagt ned i 2005, uten at jeg kjenner til tall for produksjonen, men utslippsvilkårene for fabrikken svarer til en årlig produksjon på inntil 340.000 tonn svovelsyre.
Svovelsyre er mye brukt i industrien. Størstedelen går til kunstgjødsel- og sprengstoffindustrien, men også svært mange andre industrigreiner, som fargestoff-, glass-, fett-, olje- og rayonindustrien, i tillegg til den organisk-kjemiske industrien.
Får ellers ta et forbehold om at vi senere ikke vil svare på spørsmål som ikke har sammenheng med energi og energibruk. Vi er ikke spesielt gode på andre tema.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.02.2006)
Atomkraftverk
Hvordan virker et atomkraft verk?
F. (20.02.2006)
Svar:
Hei Fredrik!
Energien i et atomkraftverk frigjøres ved at radioaktive grunnstoffer (uran) spaltes.
Den energien som frigjøres, brukes ganske enkelt til å koke vann. Den varme dampen ledes inn på en dampturbin, hvor den overopphetede dampen ekspanderer (utvides) og driver turbinen rundt. Dampturbinen er koblet til en generator, som som så omdanner energien til elektrisitet.
Dette er likt med vanlige varmekraftverk, der for eksempel kull er drivstoffet.
Den vesentligste forskjellen fra et vanlig varmekraftverk er at den varmeproduserende delen av anlegget utsettes for stråling, noe som stiller meget strenge sikkerhetsmessige og materialtekniske krav.
Det er bare om lag 30% av energien som blir utnyttet til elektrisitet. Det betyr at ca. 70% av varmen må kjøles bort, noe som krever betydelige mengder kjølevann. Avkjøling kan skje mot luft (kjøletårn) eller ved varmeveksling mot elvevann eller sjøvann.
Du kan lese mer om dette på Energifakta sine sider: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.02.2006)
Olje
Hei, Norge er som sakt blitt ett rikt land, etter at vi fant olje, men når begynte oljeeventyret? og hvordan skjedde det? er det bra for oss dette her? hvordan har utviklingen blitt?
=. (21.02.2006)
Svar:
Hei !
Ved utgangen av 1950-åra var det svært få som trodde at Norskekysten hadde store olje- og gassrikdommer. Men gassfunnet i Groeningen i Nederland i 1959 førte til geofaglig nytenking rundt petroleumspotensialet i Nordsjøen.
Med funnet av Ekofisk i 1969 starta det norske oljeeventyret for alvor. Produksjonen fra feltet tok til 9. juni 1971. I årene etterpå ble det gjort en rekke store funn.
Olje/gass er i dag den største næringen i Norge, og dette har hvert en viktig bidragsyter til økonomisk vekst og til finansiering av det norske velferdssamfunnet. Gjennom mer enn 30 år har næringen skapt verdier for godt over 4000 milliardar kroner, målt i pengeverdien i dag.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (21.02.2006)
Største forekomster
Hvor finnes de største forekomstene av olje,gass og kull?
R. (20.02.2006)
Svar:
Hei !
De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten.
Hilsen Torben SøraasSvartjenesten enova (21.02.2006)
..
Kostnader rundt naturgass ?
håper på svar :D
N.N (20.02.2006)
Svar:
Hei!
Dette var et noe upresist spørsmål.
Tenker du på anleggskostnader for å få opp gassen, er de formidable, eksempelvis om lag 60 milliarder kroner for utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest.
Et større gasskraftverk vil koste flere milliarder kroner, uten at det er lett å angi kostnadene nøyaktig. En CO2-rensning anslås gjerne til opp i mot en milliard ekstra.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (20.02.2006)