Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 744 til 753 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Solenergi
Hei
Jeg har nå lett lenge på nettet for å finne svar på noen spørsmål om solenergi og det virket som eneste utvei var å spørre deg.
1) Hvordan ser fremtiden til solenergi ut?
2)Hvordan utnyttes solenergi på verdensmålestokk?
3) Hvor finnes solenergi i verden?
Jeg vet jo at solenergi finnes overalt, men jeg lurer litt mer på hvor får du bedre utbytte av den, hvor er det smart å bruke den o.s.v.
M.P. (20.02.2008)
Svar:
Hei!
1) Framtiden for solenergi ser bokstavelig talt strålende og lysende ut. I Norge har solcelleindustrien skutt fart de siste årene, med bl.a. REC Scancell som en raskt voksende solcelleprodusent (se www.rec.com)
2 og 3)
Solenergien utnyttes i form av fotoelektrisk strømproduksjon (i solceller) og termisk solenergi, dvs, solvarme fanget i "solfangere"/solvarmepanel.
Hos oss er det solvarme som er mest aktuelt til husbruk, mens solstrøm fra solcellepanel er best egnet på hytta eller andre steder det ikke er mulig å knytte seg til elnettet. Dette siden strømprisen fra solceller vil havne mellom 5 og 10 kr/kWh (mot 75-80 øre/kWh fra elnettet)
Solfangere (solvarmepanel) er mørke panel med vannrør i, der vannet blir varmet opp av sola når det sirkulerer gjennom panelene. Disse kan gjerne bygges som en del av hustaket eller monteres rett på eksisterende tak. På flate tak settes de på skråstilte stativ for å få best retning mot sola.
Vi kan trekke fram Tyskland og Spania som land som har gode støtteordninger for solstrøm. I Tyskland har myndighetene pålagt elverkene å betale 4 kr/kWh som leveres fra solstrømanlegg i tyske hjem til elnettet.
Solccelleanlegget kobles da mot elnettet via ganske dyrt vekselretterutstyr, slik at det levers 230V vekselstrøm til nettet. (Husholdningen har da en måler som måler "begge veier")
Gå inn på www.fornybar.no og last ned publikasjonen Fornybar energi 2007.
Se også www.sparenergi.no /Sol - og legg merke til at det finnes en egen solenrgiforening.
Lykke til med sol-jakten :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.02.2008)
Hey
du har et stort vann høyt oppe på fjellet. du vil bruke det store vannet til å produsere elektrisk strøm til en by som ligger 100 kilometer lenger ned i dalen. hva må du bygge for å klare det??
A. (19.02.2008)
Svar:
Hei Anna!
Først må du bygge et vannkraftverk i dalen, som utnytter vannets fallenergi fra fjellet til dalen.
Siden kraften som kraftverket produserer, for det meste skal brukes 10 mil unna, må du bygge høyspente overføringsledninger fram til byen og forbrukerne.
I fyiskken lærer du at
overført effekt = Spenning * Strøm
dvs
P = U * I
Man kan velge hvor stor spenning U man vil ha på overføringen. Velger man ei lav spenning (U), må man ha høyere strøm (I) for å få overført samme "guffen" P.
Motsatt så kan man velge ei høy spenning og slippe unna med lavere strøm: Hele tiden er overført effekt P = U*I.
Samtidig er det strømmen (I) av elektroner som går gjennom ledningene som møter motstand (R), og som fører til effekttap i overføringen.
Siden U = R*I, får vi at dette effekttapet blir
P = U * I
P = R*I * I
dvs
P = R*I^2
Av denne formelen ser vi at når vi skal overføre mye strøm, blir tapene svært høye. Hvis vi f.eks. vil doble overføringen av strøm, så vil tapene firedobles (siden formelen sier at tapet henger sammen med strømmen opphøyd i andre)
I tillegg må man henge opp tykkere (eller flere) ledere hvis man skal overføre store strømmengder, slik at ikke ledningene blir for varme (På grunn av motstanden R, utvikler ledningen varme - på samme måte somvarmetrådene i en elektrisk panelovn)
For å slippe å henge opp så tykke ledninger og for å slippe å få for høyt overføringstap, så velger man å ha høye spenninger på overføringsledningene.
Disse spenningene kan være så høy som 132.000 - 420.000 V (132 kV - 420 kV).
I hver ende av overføringen må man ha trasnformatorer som omformer strømmen først opp til den høye spenningen og deretter ned til den lokale distribusjonsspenningen i byen.(I tillegg trenger man koblingsanlegg).
Så - da kan du bare begynne å bygge :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.02.2008)
Fossilt brennstoff
hvorfor forstyrrer bruken av fossilt brennstoff likevekt i karbonets kretsløp
S.S. (18.02.2008)
Svar:
Hei !
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
F.eks:
Fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
Torben SøraasSvartjenesten enova (19.02.2008)
Når oljen tar slutt
Hei!
Hva skjer når oljen tar slutt, hva skal erstatte oljen?
vil disse erstatningene gi like mye i inntekter som oljen har gitt?
MHV Åsne
Å.R. (08.02.2008)
Svar:
Hei Åsne!
Disse spørsmålene har vi ikke svarene på i dag, og stort sett blir disse problemene overlatt til dere som er neste generasjon - og barn og barnebarn etter dere igjen.. (!)
Samtidig er det slik at framtiden formes NÅ. For dere som er unge og ønsker å løse de store spørsmålene for framtiden, så kan vi absolutt anbefale at dere studerer innenfor emnet Energi og Energibruk. Her vil i alle fall menneskeheten være nødt til å finne bærekraftige løsninger på oppgaven, så det vil være store utfordringer for dere å ta tak i!
Se ellers pubikasjonen Fornybar energi, som kan lastes ned fra www.fornybar.no
Lykke til med fratiden!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Kullkraftverk
hvordan loger mann strøm av kull?
J. (11.02.2008)
Svar:
Hei Jens!
Oppskrift på kullkraftverk:
* Skaff en stor fyrkjele som kan brenne kull
* Fyr opp en kjelen og la den koke store mengder med vann
* La vannet koke slik at det blir til damp
* Bruk dampen til å drive en dampmaskin ( nå for tiden er dette helst en dampturbin, som har svært mange propellblader, omtrent som en jet-motor)
* La dampmaskinen drive en elektrisk generator (dynamo)
* La generatoren produsere strøm til et kraftnett
...og vips! Du har et fiks ferdig kullkraft-anlegg!
Se også mer om dette på Kraftskolen.no (film 4 og 14):
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Energibruk
Kan du nevne noen andre måter vi kan utnytte sol energien på, indirekte?
N.N (18.02.2008)
Svar:
Hei!
Solenergi utnyttes (mer eller mindre) direkte når vi kan bruke den direkte vamrestråling til oppvarming.
Oppvarmingen kan eksempelvis være av bygninger eller av vann.
Man kan vel også si at plantenes fotosyntese er en direkte bruk av solenergi - siden plantene "på direkten" omformer solenergi til byggestoffer (glukose) i planten.
Det samme kan man også si om den fotoelektriske effekten i en solcelle - siden den direkte omformer sollys til elektrisk strøm.
All annen energibruk er stort sett indirekte bruk av solenergi:
* Maten vi spiser er dannet av solenergi, først via en plante - og siden opp gjennom næringskjeden
* Transporten vi bruker er (stort sett) drevet av fosil solenergi lagret i eldgamle plante- og dyrerester, presset sammen gjennom millioner av år til olje og gass
* Strømmen vi bruker er produsert av ett eller annet drivstoff:
- vannkraft drives av vannets kratsløp som drives av sola
- olje/gass/kull-fyrte kraftverk drives av "gammel solenergi" (se ovenfor)
- Vindkraft drives luftbevegelser som kommer av temperaturforskjeller skapt av sola
- Bølgekraft like så
* Varme skaffet fra brenning av trær frigjør solenergi som er bundet i trærne
.... og slik kan man fortsette!
Håper du fant noe du kunne bruke!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Co2
hva er co2????
hvordan ser co2 ut????
B. (12.02.2008)
Svar:
Hei Bebedicte!
CO2 er en gass som hverken smaker noe eller er synlig.
CO2 er laget av de to grunnstoffene karbon og oksygen.
Karbon er en viktig "byggekloss" i alt levende, og finnes i deg og meg, alle dyr og alle trær og planter.
CO2 består av to deler oksygen og en del karbon.
C står for karbon
O står for oksygen
2 etter O-en betyr at det er to av O-ene, altså to oksygen-atomer.
To oksygenatomer og ett karbonatom kobler seg sammmen til molekylet CO2, og dette skjer spesielt i alle forbrenninger der karbon er med.
(Her er det mye vanskelig om "byggeklossene" i naturen:
- atomer som vi ofte regnet som de minste byggeklossene
- molekyler, som er satt sammen av atomer
- grunnstoffer: siden det finnes forskjellige stoffer i naturen som ikke er satt sammen av andre stoffer, har man funnet ut at disse stoffene er "noe helt for seg selv" og kalt dem grunnstoffer. Det er bare en og samme type atomer i grunnstoffene. For eksempel er gull, sølv og aluminium også grunnstoffer, mens vann ikke er det.
Spør en voksen om det som blir vanskelig å forstå)
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Olje og gass
Hei!
Det hadde været supert vis noen av dere kunne hjelpet meg med dette spørsmålet:
HVORFOR REGNES NATURGASS OG RÅOLJE SOM IKKE-FORNYBARE RESSURSER?
hilsen
meg
N.N (17.02.2008)
Svar:
Hei meg!
Vi deler ut hint til deg også:
Hvordan ble egentlig oljen og gassen dannet? Og hvor fort?
Hva er igjen av oljen og gassen når den er brent?
Hvor lang tid tar det før det dannes ny olje og gass, hvis vi setter igang prosessen idag?
(Klarer du ett av disse spørsmålene, har du svaret på "gåten" :)
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Vannkraftverk.
Hvordan kan man påstå at energien i et vannkraftverk stammer fra sola? Kan dere være så snill og svare kjapt, har framføring i morgen 18. februar..
K. (17.02.2008)
Svar:
Ei Karita!
Her vil vi heller gi deg et lite hint:
Vannkraftverk drives av vannet som renner ned fra fjellet.
Men hvordan kom vannet opp på fjellet?
Hvordan kom snøen og isen seg opp på fjellet?
(Spør en voskens hvis du ikke finner ut av dette :)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (18.02.2008)
Vekselstrøm
Vil gjerne ha en begrunnelse på hvorfor Vekselstrøm skifter retning
L. (14.02.2008)
Svar:
Hei !
Vekselstrøm er elektrisk strøm som periodisk skifter retning i strømkretsen, normalt mange ganger i sekundet. Vekselstrøm er enkel å produsere og kan overføres over lange strekninger med bare små tap. Det er derfor idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen. Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m
Eks:
Først må vi ta en liten runde om magnetisme:
Et forsøk dere kanskje har gjort på ungdomsskolen er å lage en magnet med å bruke ei ledning, et vanlig batteri og en spiker:
Surrer man ei ledning rundt en spiker og kobler ledningsendene til et batteri, vil spikeren bli magnetisk - med en magnetisk "nordpol" og en "sørpol".
Det er altså mulig å "oversette" elektrisk strøm til magnetisme.
Neste steg er å bytte ut spikeren med en metallring og så surre rundt ei ledning på hver sin side av ringen. Batteriet er ei kilde for likestrøm, med en pluss-pol og en minuspol. Hvis vi tenker oss at vi snur batteriet hurtig fram og tilbake og rekker å koble det til den ene ledningen hver gang, så har vi laget en vekselstrøm i kretsen.
Denne vekselstrømmen gjør at magnetfeltet vi lager i metallringen også snur fram og tilbake hele tiden.
Siden det er mulig å oversette strøm til magnetisme, er det også mulig å oversette magnetisme til strøm; altså gå motsatt vei. Denne oversettingen tilbake til strøm krever at magnetfeltet veksler (snur) hele tiden, og dermed fungerer det kun med vekselstrøm.
Når vi har fått et magnetfelt som snur fram og tilbake i ringen, vil det begyne å gå en (veksel-)strøm i den andre ledningen vi surret rundt jernringen.
Torben SøraasSvartjenesten enova (18.02.2008)