Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 794 til 803 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Effekttap per km i høyspentledninger
Hvor stort er effekttapet per km i en 420kW luftledning?
T.N. (01.02.2008)
Svar:
Hei!
Effekttapet er avhengig av hvor stor strøm som går gjenom ledningene og hvor stor motstand elektronene møter i lederne.
Elektrisk strøm er som kjent en strøm av elektroner gjennom ett eller annet medium. Elektriske ledere kjennetegnes ved at de har høy ledningsevne og lav motstand (resistans), som er motsatte egenskaper.
Resistans/motstand har sybolet R og måles i Ohm.
(Ledningsevne = 1/R)
I en god leder flytter elektronene seg uten for mange kollisjoner og dermed uten for mye friskjon i lederen. Det er disse kollisjonene og friksjonen som gir effekttapet - i form av utviklet varme.
Jeg regner med at du tenker på en trefase ledning med SPENNINGEN 420 kilovolt (kV), og ikke effekten 420 kW.
(betgnelsen 420 kV-ledning brukes, 420 kW-ledning er det ikke noe som heter).
Vi gjør følgende antakelser:
Effekten som overføres P = 145 MW
Driftsspenningen i øyeblikket er 419 kV
Ledningen er av typen FeAl 240, med R = 0,0757 Ohm/km
(Vi kaller kvadratrota av 3 for rot(3) )
For overført effekt gjelder sammenhengen
P = rot(3)*U*I
som kan snus om til at
I = P / [rot(3)*U]
Vi setter inn tallene:
I = 145 MW / [1,732 * 419kV]
I = 145 000 kW / [1,732 * 419kV]
og får ut at strømmen I er
I = 200 A
----------
Effekttapet dP pr km av en strøm på 200A gjennom vår ledning (240FeAl) blir da:
dP = 3*R*I^2
= 3*0,0757 Ohm/km * (200A)^2
= (3*0,0757 * 40.000 )Watt/km
dP = 9,1 kW/km
===============
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (04.02.2008)
Tidevannskraft
Hvor mange tidevannskraft anlegg har vi i Norge i dag, og er det planglagt å bygge flere i framtiden?
Takk!
N.N (03.02.2008)
Svar:
Hei!
Tidevannskraft er så langt bare satt i drift ett sted i Norge, og det er i Kvalsundet i Finnmark (Kvalsund kommune, innenfor Hammerfest). Se:
http://www.tidevannsenergi.com/index.htm
Her kan du lese litt om noen andre tidevannskraftprosjekter, norske og utenlandske:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=94
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2008)
Formel for å beregne energimengde i vannfall.
Jeg lurer på om det finnes en formel som jeg kan benytte for å regne ut foreksempel: Energimengde i watt som det er mulig å produsere ved en vannturbin og 100m3 vannresoar med en fallhøyde på 1meter, 2meter, 3 meter eller 4 meter?
O.S. (01.02.2008)
Svar:
Hei Ove!
Her er det formelen for stillingsenergi som du skal bruke: E = m*g*h
Der E = energi, m = masse, g = gravitasjonskonstanten (9,81) og h = høyden. Effekten (watt) er hvor mye av den omdannede stillingsenergien som passerer vannturbinen per sekund. I tillegg må du regne med at det ikke er all stillingsenergi som vil omvandles til "nyttig" energi i vannturbinen, virkningsgraden er typisk 75-90 %.
Ett eksempel: hvis hele vannreservoaren på 100 m3 faller 1 meter blir mengde nyttig energi
E = 100 000 * 9,81 * 1 * 0,75 = 735 750 Joule
Omregnet til kWh blir dette 0,2 kWh (!) En kWh er altså egentlig veldig mye energi.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (04.02.2008)
Mini vindmølle
Hei=)
Hvordan kan man lage en mini vindmølle med en generator som skal lede elektrisitet til en lyspære? Trenger det til et skole projekt og hadde vært fint med et kjapt svar
C. (01.02.2008)
Svar:
Hei Caroline !
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Se også på denne:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Ha ei fin helg! "Svartjenesten enova (01.02.2008)
Vindmøller
hvordan kan moderne vindmølle omdanne vindenergi til elektrisk energi?
N.N (31.01.2008)
Svar:
Hei !
Vindmøllenes moderne virkemåte.
Når anemometeret (måle instrument for vindhastighet) registrerer en vindhastighet på over 4 m/s settes vingene som er festet til rotornavet automatisk i gang. Rotornavet er igjen festet på nacellen eller generatorhuset. Vindmøllens lavhastighetsaksel forbinder rotornavet med girkassen. Akselen inneholder rør fra vindmøllens hydrauliksystem. Der kan de aerodynamiske bremsene utløses.
Girkassen har lavhastighetsakselen til venstre. Girkassen får høyhastighetsakselen til å kjøre 50 ganger raskere en lavhastighetsakselen. Høyhastighetsakselen roterer med omtrent 1500~ omdreininger i minuttet og driver den elektriske generatoren. Akselen er forsynt med en mekanisk skivebremse. De mekaniske bremsene brukes kun til nødstilfeller hvor de aerodynamiske bremsene svikter, eller under service.
Generatoren er normalt av en såkalt induksjonsgenerator. På en moderne vindmølle er den elektriske effekten normalt mellom 600 og 3.000 kW. Dreiesystemet bruker elektriske motorer til å dreie vindmøllen opp mot vinden. Dreiesystemet styres av det elektroniske styresystemet, som får informasjon om vindretningen fra vindfanen.
En vindfane er lik en værhane. Den dreier seg opp mot vinden. Det elektroniske styresystemet inneholder en computer, som hele tiden overvåker vindmøllens og dreiesystemets tilstand. I tilfeller av feilmeldinger (for eksempel overoppheting av generator eller girkasse) vil styresystemet automatisk stoppe vindmøllen og via et telefonmodem ringe til vindmølleoperatøren. Kjøleenheten inneholder en elektrisk ventilator, som brukes til å avkjøle den elektriske generatoren. Kjøleenheten inneholder også en enhet som avkjøler oljen i girkassen. Noen vindmøller har vannkjølende generatorer. Vindmøllens tårn bærer nacellen og rotoren.
Generelt er det en fordel å ha høye tårn, fordi vindhastigheten stiger med avstanden til jorden. En typisk 1.000 kW Vindmølle vil ha et tårn på 50 til 80 meter.
Denne infoen + mere finner du på:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vindm%C3%B8lle
Mvh StigSvartjenesten enova (31.01.2008)
Solens energi
Hva er det som får solen til å gi i fra seg så mye energi?
N.N (30.01.2008)
Svar:
Hei!
Solen er som ei stor atombombe som eksploderer hele tiden.
Det er atomkjerneprosessene på sola som frigir disse enorme energimengdene. Kjerneprosessene på sola foregår ved at hydrogenatomer smelter sammen til helium-atomer.
BÅde hydrogen og helium er grunnstoff, og normalt kan ikke grunnstoffer deles eller omformes til andre grunnstoffer. Når dette først skjer, frigis det helt enorme mengder energi. (På Jorda har vi gjenskapt prosessen med å dele opp atomer i kjernekraftverk og i atombomber. Å smelte sammen atomer, som på Sola, har vi enda ikke klart.)
På sola, som på alle andre stjerner, vil kjerneprosessen pågå flere milliarder år - inntil alt "brenselet" er brukt opp og sola slokner og "dør".
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (31.01.2008)
Neil Armstrong sin ferd til månen
Hva var egentlige målet til Neil Armstrong sin ferd til månen? Var det noe de skulle forske på?
Fant de ut noe av betydning som vi drar nytte av i dag?
K.O. (30.01.2008)
Svar:
Hei !
Vi svarer altså på spørsmål innen energirådgivning :-)
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
Elektriske kretser
hvorfor skal mann ikke skru av lyspæra på juletrebelysning hvis mann skal slå av lyset?
K. (29.01.2008)
Svar:
Hei !
Her kan du lese mer om julebelysning og sikkerhet:
http://www.miljolare.no/data/inn/?t=sk&q=9&q_id=6043
http://www.brannvernforeningen.no/ontime.asp?doc_id=262
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
Hva vil skje med produkter laget av plast når oljen tar slutt?
Jeg har inntrykk av at mye rundt oss består av plast i dag, og at vi er direkte avhengig av dette materiale. Hva vil etterkommende generasjoner benytte som erstattnings-materiale for plast når oljen er slutt?
Er det ikke på tide og trappe ned oljeproduksjonen og tenke på våre etterkommere - nå? Det finnes da en rekke andre energi former som kan benyttes til alt som går med forbrenningsmotorer o.l. i dag!
K.O.K. (30.01.2008)
Svar:
Hei !
Enova har ansvar for stasjonær energibruk (altså ikke transportbiten) og vil fremover jobbe for økt bruk av fornybar energi på bekostning av olje.
Hva som vil skje med produkter laget av plast når oljen tar slutt, vet jeg dessverre lite om. Dette spørsmålet vet nok bransjen mer om. Ellers er jeg enig i de tankene du er inne på.
Torben SøraasSvartjenesten enova (30.01.2008)
Energioverganger
Energi kan visstnok overføres på to måter, som varme og som arbeid.
Hva med den energistrålingen som overføres fra sola ? Er det som varme (elektromagnetiske stråler).
Hva med maten vi spiser som overfører energi til oss? Er det som varme eller arbeid?
S.L. (28.01.2008)
Svar:
Hei!
Dette er et nokså vanskelig spørsmål, der det er lett å rote seg bort i når, og hvor, energien overføres. Men jeg skal prøve å svare.
Energistrålingen fra sola overføres nesten altid som varme. Ett eksempel på unntak er i solcellen der energien i fotonen (solstrålingen) klarer å utføre et slikt arbeid at det dannes en elektrisk strøm.
Energien i maten vi spiser overføres både som varme og arbeid. For eksempel gjør energien at du kan bevege deg. Den potensielle energien i maten overføres til enhver tid som varme, ettersom kroppen til enhver tid stråler ut varme.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (30.01.2008)