Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 903 til 912 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Gasskraft
Hei;)
Jeg lurer på noen spørsmål angående gasskraft:
-Hvor langt har vi kommet i utvilkringen av rensing av gasskraftverk??
-Hvor mye Co2 slippes ut om dagen??
-Vet vi når vi kan klare å rense gasskraft fra Co2??
Hilsen Gunnar
N.N (05.12.2007)
Svar:
Hei !
Her finner du et par linker fra Bellona som følger denne utviklingen nøye (rensing/gasskraftverk/CO2):
http://www.bellona.no/subjects/Gasskraft_og_innenlandsk_bruk_av_gass
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22
Og her finner du info om Norges klimagassutslipp:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18/5.html?id=392377
Torben SøraasSvartjenesten enova (06.12.2007)
Energi og fotosyntese
Hvordan kan fotosyntesen gi oss energi ?
Jeg blir veldig glad om jeg kan få mye fakta om dette stoffet :)
L.O. (05.12.2007)
Svar:
Hei Linn,
Fotosyntesen er naturens måte å omforme sollys til kjemisk energi, og dette gjøres i alle grønne planter - i blad og nåler. Plantene binder CO2 fra atmosfæren og energien fra sollyset og lagrer dette som kjemisk energi - sukker (glukose) i planten.
Når dyr spiser planter, går denne energien videre i energikjeden - ved at energien frigis i dyrets forbrenning. I det hele tatt vil en stor del av den energien våre kropper, våre bygninger og transportmidler gjør nytte av, på ett eller annet vis ha startet ved at solenergi ble bundet gjennom fotosyntesen.
Slå opp på www.wikipedia.no for mer utfyllende informasjon. Du kan også prøve www.puggandplay.no
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad Nilssen
På samme måte frigis energien når planter og trær brennes, og dette har vi jo også nytte av.Svartjenesten enova (05.12.2007)
Minienergiverk
Hvordan fungere et minienergiverk? og hvordan ser det ut?
I. (04.12.2007)
Svar:
Hei Ida.
Et minienergiverk er en betegnelse som brukes om små vannkraftanlegg, og det fungerer helt likt med andre vannkraftverk. Minikraftverk skiller seg ofte fra andre vannkraftverk med at de ofte ikke har vannmagasin, men bare henter vannet rett fra ei lita elv/stor bekk.
Prinsippet er at man trenger (mekanisk) kraft til å drive rundt en elektrisk generator, og at man lar falltrykket til vannet gjøre denne jobben. Vannet presser rundt et vannhjul (trubin) som står på samme aksling som generatoren - slik at vannhjulet driver aksling og generator rundt og strømmen blir produsert.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Vindkraft
Hei!
Kan noen gi meg en oversikt(liste) over hvilke land i verden som har de fleste vindparkene? Vet at Danmark og USA har mange..
Hilsen Catharina
C. (04.12.2007)
Svar:
Hei Catharina
Fra www.wikipedia.no har vi funnet følgende:
"På global basis ble det i 2005 produsert 58,982 megawatt-timer (= 59 TWh) vindkraft. Selv om dette bare utgjør 1% av verdens energiforbruk, dekker vindkraft 23% av elenergiforbruket i Danmark, 7% i Tyskland og ca 8% i Spania. Vindkraftproduksjonen ble firedoblet fra 1999 til 2005.
Tyskland vil om få år produsere like mye vindkraft som den samlede elproduksjonen fra norske vannkraftverk."
Du kan (gjennom en del leting) finne mer på www.iea.org .
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Olje og gass
kan du gi meg en go forklaring på hva olje og gass kan brukes til ?
A.R. (04.12.2007)
Svar:
Hei!
Olje og gass blir først og fremst brent for å skape varme (frigi energi) som igjen skal brukes til noe. Ofte ønsker vi oss direkte varme, som regel overført via vann til oss (vannbåren varme). Andre ganger vil vi omforme varmen til en annen energibærer som er enklere å bruke for oss: Eksempepvis ved å omforme varmen til elektrisitet i et olje eller gassfyrt kraftverk.
Olje inngår også i diverse produkter vi omgir oss med i hverdagen; alt i fra asfalt til plastprodukter er basert på olje.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Dampkraftverk
jeg skal ha en kjemi eksamen veldig snart, og lurte på om du kunne hjelpe meg litt.
Et spm jeg gjerne skulle hatt svar på: I et dampkraftverk, hvor blir det av den energien som ikke blir til elektrisk kraft?
spm 2: Etter at CO2 er fjernet fra en avgass fra et gasskraftverk, nevn to ulike måter en kan hindre CO2 i å slippe ut i atmosfæren.
på forhånd takk!
E. (04.12.2007)
Svar:
Hei Eli!
Dampkraftverk:
Det som ikke blir til elektrisitet blir kort og godt til varme. En del av denne varmen er diverse friksjonstap som man aldri vil kunne utnytte, mens mesteparten av varmen ligger i prosessdampen og kan utnyttes videre dersom man har noe som trenger varme rett i nærheten - f.eks. en skole, et sykehjem eller et helt fjernvarmenett til en by.
CO2-fangst:
- Gjennom fotosyntesen fanger plantene CO2 (men neppe nok til å ta unna alt fra gasskraftverk)
- CO2 kan pumpes ned i hulrom i jordskorpa; f.eks. tilbake der man hentet olja/gassen fra.
- CO2 kan bindes til andre stoffer gjennom enkelte kjemiske prosesser, men her er antakelig dine kjemikunnskaper bedre enn mine... (Sjekk boka; selv kan jeg vagt huske at CO2 blakket kalkvann gjennom ei kjemisk binding mellom kalk og karbon.)
Lykke til med eksamen!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Olje kull gass
hvor finnes de største olje, kull og gass forekomstene på jorda?
A. (04.12.2007)
Svar:
Hei.
Her kan du få et kort og greit svar vi har gitt tidligere:
"Hei !
De største kullreservene finnes i Russland, USA og Kina. Men for olje- og gass er bildet annerledes. Rundt 2/3 av verdens oljereserver ligger i Midtøsten. "
Mvh Øistein Q. NilssenSvartjenesten enova (05.12.2007)
Fordeler og ulemper..
Fordeler og ulemper med
-solvarme anlegg som varmeproduksjon til et fleks.oppv-syst
-flisfyringsanlegg som varmeproduksjon....
-biopelletsanlegg som varmeproduksjon....
-gas som varmeproduksjon....
-oljefyringsanlegg
S. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Fordeler med å bruke olje (og gass) som energikilde:
1. Godt utbygd distribusjonsnett (lett å få tak i)
2. Egnethet som drivstoff i transportmidler
3. Høy brennverdi (mange kWh ut av hver liter)
4. Komfortabelt i bruk
Og så var det ulemper, for de er også betydelige:
1. Olje/gass er ikke fornybar. Den er et fossilt brensel, dvs. at det har blitt dannet av rester av planter og dyr som er blitt begravd under stort trykk gjennom millioner av år. Olje-/gassereservene vil derfor tømmes eller bli svært begrenset om ikke alt for mange år.
2. Forbrenning av olje og gass medfører forurensende utslipp av flere stoffer, bl.a. nitrogen og svovel som medvirker til sur nedbør, men først og fremst store mengder CO2, som er en viktig drivhusgass og dermed fører til temperaturstigning på jorda.
3. Store problemer med lokale utslipp i form av eksos der trafikken er tett, som i byene.
4. Risikomomenter ved frakt av oljeprodukter både på land og til sjøs.
Fordeler og ulemper resten av de fornybare energibærerne du nevner kan du finne mer om her:
http://www.fornybar.no/
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Kull, Olje og gass
Hvordan har det seg at kull, olje og gass også stammer fra sola?
Hvordan vil du forklare enkelt at energien vi får fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentligstammer fra Sola?
P.N. (04.12.2007)
Svar:
Hei !
Indirekte er det som regel solen som danner grunnlag for de fleste fornybare energiressursene vi kan benytte til energiformål. Eksempler på dette er kretsløpsressurser som vindenergi og vann med potensiell energi. Andre eksempler er bioenergi og omgivelsesvarme i blant annet luft og sjøvann. Også de fossile energiressursene har sin opprinnelse fra solenergi. Både kull, naturgass og olje er opprinnelig biologisk materiale dannet av fotosyntese.
Les mer om dette her: http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/sol.htm
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)
Pol-isene.
Hva vil skje hvis pol-isene smelter, og når vil det evt. skje?
K.S. (03.12.2007)
Svar:
Hei !
Her er en oppsummering fra FNs klimapanels fjerde hovedrapport, del 1:
Framtidens klimaendringer: Konsekvensene blir store
Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC avhengig av framtidig utslippsutvikling.
Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter. Mesteparten av denne stigningen kommer som resultat av at havet oppvarmes og dermed utvides.
Det er svært sannsynlig at den termohaline sirkulasjon (dypvannsdelen av Golfstrømmen) vil svekkes i løpet av dette århundret. Gjennomsnittet av modellene tilsier en reduksjon på 25 prosent ved slutten av dette århundret. Det er svært lite sannsynlig at Golfstrøm-systemet vil oppleve en plutselig endring i løpet av det 21. århundre.
Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre i følge noen av scenariene.
Det er svært sannsynlig at intense nedbørepisoder vil forekomme oftere, og det er meget sannsynlig at det blir mer nedbør i Nord-Europa og sannsynligvis mindre i Sør-Europa.
Stormbanene vil trolig fortsette å forflytte seg mot polene, noe som innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønstre i ikke-tropiske strøk.
Torben SøraasSvartjenesten enova (04.12.2007)