Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 923 til 932 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Kjernekraftverk

Hva trenger vi for å produsere denne typen energi og hva kan den brukes til?

A.:. (30.11.2007)

Svar:

I kjernekraftverk bruker man stort sett det radioaktive grunnstoffet uran (av en spesiell isotop), og kjernekrafta frigis ved at man knuser (spalter) uran-atomene. Det ligger ufattelige mengder med energi i selve atombindingene, og det er nærmest denne energien som "får verden til å henge sammen" - siden den "limer" atomstrukturen sammen.

Et annet grunnstoff som man har oppdaget at man har mye av i Norge, heter Thorium. Det forskes nå på om dette kan brukes som et noe "tryggere" brensel for atomkraftverk.
("Tryggere" fordi dette ikke kan lages atombomer av etterpå, slik restene av uran-brenselet kan)

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Hei

hvor finnes de største olje,gass- og kull forekomstene på jorda?

N.N (29.11.2007)

Svar:

Hei!
Vi kan kikke litt på et svar gitt tidligere:

"Kull er den energikilden det fins mest av på jorda, og brukes mye til å lage elektrisitet (kullfyrte varmekraftverk), i industrien og dels til oppvarmingsformål.

De største kullreservene finner vi i USA, Russland, Kina, Australia og India.

Oljen brukes først og fremt som energibærer og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

De største oljereservene finner vi i Midtøsten, Russland, Venezuela, Mexico, USA og Libya.
Norge har også betydelige oljeressurser, men likevel bare om lag 1% av verdens totale ressurser.

Gass er også en viktig energibærer og brukes for det meste til forbrenning i industri samt til oppvarming av boliger, transport osv. Gassenergien kan også brukes til å lage elektrisitet i gasskraftverk.

Mer enn 70% av alle naturgassressursene er påvist i Russland m. tilstøtende stater og i Midtøsten.
Norge har også relativt betydelige naturgassressurser, men mindre enn 1% av de totale reservene..

Om utvinning og bearbeiding kan du finne stoff om på vårt nettsted: http://www.enova.no/?pageid=763 .

Du kan også finne mye faktastoff om fossile brensler på http://www.energifakta.no/documents/Energi/Ressurser/fossil.htm Se også http://www.statoil.com/STATOILCOM/SVG00990.nsf?opendatabase&lang=no Pek på Tema og deretter Film, animasjoner…
"


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Spørsmål:

hvordan kan vi skaffe oss varme og elektris strøm uten å fyre med kull.olje eller gass?

N.N (29.11.2007)

Svar:

Hei!
Et annet sted på denne siden finner du følgende svar:

Hei!
Vi kan i stedet bruke fornybare energikilder til å drive elektriske generatorer og til å lage direkte varme.

Fornybare kilder til å drive generatorer kan være:
* Vindkraft
* Vannkraft
* Bølgekraft
* Tidevannskraft
* Saltkraft
* Sol (-celler)

I tillegg kan man få direkte varme fra
* vedfyring
* annen biobrenselfyring
* Solvarmeanlegg (solfangere)
* Varmepumper
* Annen jordvarme
* Avfallebrenning (via fjernvarmesystem)


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Hei

hvordan kan vi skaffe oss varme og elektrikst strøm uten å fyre med kull,olje eller gass?

N.N (29.11.2007)

Svar:

Hei!
Vi kan i stedet bruke fornybare energikilder til å drive elektriske generatorer og til å lage direkte varme.

Fornybare kilder til å drive generatorer kan være:
* Vindkraft
* Vannkraft
* Bølgekraft
* Tidevannskraft
* Saltkraft
* Sol (-celler)

I tillegg kan man få direkte varme fra
* vedfyring
* annen biobrenselfyring
* Solvarmeanlegg (solfangere)
* Varmepumper
* Annen jordvarme
* Avfallebrenning (via fjernvarmesystem)

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Hm hvorfor

jeg bor alene i ett hus jeg nylig kjøpte å lurer på koffer jeg har blitt stipulert ett forbruk på 20.000 kilowatt timer når jeg ikke har noe som helst mulighet til å nå dette forbruket har fjærnavlesing å ett helt nytt strømanlegg over hele huset å jeg har bodd hær i over 1 mnd å når jeg ser på målern min så bruker jeg knapt 13.klw i året så hvorfor 20.000 klw da får strømbolaget mer støtte da eller e syns att d skal stå d jeg bruker å ikke nå mer.. mvh. Egil Waldemarsen

E.W. (29.11.2007)

Svar:

Hei
Hvis du har fjernavlesning er det spesielt merkelig at forbruket ditt blir stipulert. Stipulering brukes vanligvis der abonenten glemmer å sende inn avlesninger og der elverket selv ikke måler direkte. Og det er jo nettopp direkte måling som gjøres ved fjernavnlesning.
En annen sak er at man alltid i slike system har inne et anntatt årsforbruk - for å kunne gjøre enkelte forhåndsberegninger og som grunnlag for stipulering.
Alle stipuleringer skal ved første høve justeres mot ei faktik måling/avlesning. Dermed skal et mindreforbruk godtgjøres når neste måling foreligger - slik at elverket tar seg ikke ekstra betalt, de har bare tatt inn et forskudd. Motsatt er det når kunden bruker mer enn stipulert; da er det elverket som legger ut for kunden.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Trenger hjelp til naturfags leksa

hva er positivt og hva er negativt med fossilt brensel?

F. (28.11.2007)

Svar:

Hei!
Noen stikkord:
Positivt:
* Kan lett fraktes og brukes underveis (bil/båt/fly)
* Kan lett lagres
* Store forekomster på kloden
* Godt utviklet teknologi for å utvinne, håndtere og bruke fossilt brensel

Negativt
* Øker temperaturen på jorda fordi det endrer CO2-balansen i atmosfæren (Drivhuseffekten)
* Store negative konsekvenser ved økt temperatur
* Er også orsak til sur nedbør - som har store negative konsekvenser for livsmiljøet til store økosystem.

Her kan du også søke i tidligere svar, på samme siden dom du stilte dette spørsmålet.
(Søk f.eks. med "fossilt brensel", "olje", "kull", "gass")

Mvh Øistein Q. Nilssen

Svartjenesten enova (30.11.2007)


Permanent lenke

Energikjeder

Hei
Jeg trenger hjelp til å forstå energikjeden til en bil, motorbår og et fly. Jeg har forstått at det er stillingsenergi og kinetisk energi, og at de fleste energikjeder starter med sola, men jeg har problemer med å forstå hvor havner kjeden fra drivstoff til motor. Dette er jo ikke fornybar energi. Som du skjønner er det mange begreper jeg må få en avklaring på.

J. (26.11.2007)

Svar:

Hei Julianne!

Her følger et svar besvart av Mikael hos oss.
Håper det kan hjelpe deg.

Når energien går over i andre former kalles det energioverganger. Flere energioverganger etter hverandre danner en energikjede. Energikjeden er summen av de enkelte energiovergangene.

Eksempel:
Energi fra sola - sollys - bindes (og lagres) av plantene gjennom fotosyntesen.
Sauen spiser gresset og får tatt i bruk energien fra gresset i sin forbrenning - og i sin egen cellebygging.
Vi (menneskene) spiser sauen, som forbrennes i oss og bygger våre celler.
Der kan man kanskje si at energikjeden stopper. Men selvfølgelig fortsetter den når vi dør og brytes ned. Da frigis energien til nye organsimer som tar den videre i en ny (eller i samme?) energikjede...

Her er en oversikt på ulike energiformer, som kan hjelpe deg å svare på din oppgave:
* Bevegelsesenergi (kalles også Kinetisk energi) Alt som er i bevegelse har energi. Stor fart og masse gir mer energi.
* Stillingsenergi eller lagret energi(Potensiell energi). Holder du en stein i handa, har denne potensiell energi. Slipper du den, går den over i bevegelsesenergi som kan knuse ei glassrute som den treffer.

Vi kan dele den potensielle energien i mange former:
* Kjemisk energi (f.eks. i olje, ved, kull)
* Elektrisk energi
* Kjerneenergi (atomkraft)
* Strålingsenergi (bl.a. mikrobølger, lys, radioaktiv stråling
* Termisk energi (varme)

Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

og
Stein M. Kristoffersen

Svartjenesten enova (29.11.2007)


Permanent lenke

Jn

Hvilke oksider blir det produsert mest av når vi brenner fossile brennstoffer? takk :)

J. (25.11.2007)

Svar:

Hei!

Den mest fremtredende oksiden er karbondioksid.
Dette fordi fossile brennstoffer enten er rent karbon (i kull) eller hydrokarboner (olje og gass). Den kjemiske reaksjonen som brann er, går ut på at karbon reagerer med oksygen og danner karbondioksid.

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.11.2007)


Permanent lenke

Vindenergi

Hvordan brukes energikilden i Norge i dag? og i resten av verden.

M. (24.11.2007)

Svar:

Hei Mona.
Før i tiden brukte man vindenergi til å dra rundt tunge møllehjul - i den type vindmøller som spesielt Nederland er kjent for. Vi kaller dette å utnytte vindenergien til direkte mekanisk arbeid.

I dag er det mest vanlig å bruke den mekaniske energien fra vinden til å sveive rundt en elektrisk generator. Slik får man laget elektrisk energi.

Og hva bruker vi så elektrisk energi til?
Akkurat det lar vi være en utfordring til deg å finne ut av :-)


Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.11.2007)


Permanent lenke

Gasskraft

Hei!

Jeg har noen spørsmål angående gasskraft:
- Hva brukes gasskraft til?
- Hvor eksporterer Norge gasskraften sin? Til hvilke land?
- Hva bruker disse landene gasskraften til?

Jeg har et prosjekt på skolen, hvor jeg trenger svar på disse spørmålene.

Håper du kan svare med på dette!

J.M. (23.11.2007)

Svar:

Hei John Magnus!

Gasskraftverk brukes som andre kraftverk til å produsere strøm. Denne bruker vi stort sett opp her i Norge. Men vi eksporterer også masse gass til andre land, som der kan brukes i for eksempel gasskraftverk. Gass kan også, her i Norge og i andre land, brukes for å varme opp boliger eller andre bygg.

På side 43-47 i denne brosjyren finner du informasjon om hvilke land vi eksporterer gass til: http://www.npd.no/NR/rdonlyres/1C718AB7-3ABF-440B-91D7-EDD7B1F06BC0/0/Fakta_2007_nynorsk.pdf

Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (27.11.2007)

««første 923 - 932 av 2 375 siste»»