Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 953 til 962 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Negative konsekvenser ved bølgeenergi og tidevann
Hei. Jeg er elev i videregående skole og jobber med en oppgave. jeg har lest litt om ulemper ved bølgeenergi. Men har egentlig bølgeenergi noen negative konsekvenser? Og har utnytting av energi fra tidevann det?
Mvh Amalie
A. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Du finner litt om bølgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106 . Ellers finner du svært mye ved å skrive inn enten ordet bølgeenergi eller bølgekraftverk i en søkermotor som f.eks. Google.
Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og styggvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Så litt om tidevannsanlegg:
Dersom du kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Du kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com.
I tillegg kan du søke på tidevann i søkefeltet på denne siden og se andre svar rundt samme spørsmål.
Du kan finne mye generelt stoff om fornybare energikilder her: http://www.fornybar.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (22.11.2007)
Hei
Har muntligeksamen i naturfag og lurer derfor på et spørsmål innen stillingsenergi:
hvorfor er det at feks en bøtte har høyere stillingsenergi hvis den står oppå en dør enn hvis den står på gulvet?
trenger svar fort!
S. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Stilllingsenergien henger sammen med at tyngdekraften fra Jorda vil trekke bøtta nærmest mulig sentrum av jord-kula.
Siden gulvet er nærmere jordsentrum enn døra er, er det mulig for tyngdekrafta å trekke bøtta ned til gulvet.
Man sier at bøtta har stillingsenergi oppå døra, fordi man ganske enkelt kan få omgjort stillingsenergien til bevegelsesenergi ved å bikke bøtta ned fra døra.
Håper dette holder til muntlig :-)
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2007)
Solceller
Hei
vis vi skal utdype seg i positive og negative ting ved solceller og solengeri hva skal man ha med da?
J. (19.11.2007)
Svar:
Hei!
Vi anbefaler dere å ta en kikk på Kraftskolen og den informasjonen de har om solenergi:
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(En filmsnutt)
Ellers noen stikkord:
Positivt om solenergi:
* fornybar energi
* varer "evig"
* forurenser ikke luften
* reduserer klimaproblemene
* er "gratis"
* er tilgjengelig for alle når sola er oppe/framme
* er tilgjengelig også for fattige land
* kan omdannes til både varme og elektrisitet
Negativt om solenergi:
* Er ikke tilgjengelig om natten/i mørketida/når overskyet
* Er lite tilgjengelig når det er kaldest/om vinteren
* Er minst tilgjengelig for de som har det aller kaldest
* Solstrømanlegg er kostbare (lager strøm til en pris på 5 - 10 kr/kWh)
* Solstrøm trenger enten kobling mot batterianlegg (ett eller flere 12 volts "bilbatteri"/fritidsbatteri) eller dyr og teknisk avansert vekselretterutrustning for nettilkobling.
* Solstrøm vil i praksis (i Norge) bare kunne forsyne en liten del av årsenergien som trengs i en bolig.
* Solvarmeanlegg er også kostbare i innkjøp (selv om de lager varme til en brukbar pris; dvs. 50-60 øre/kWh)
* Solvarme vil også (i praksis - i Norge) bare kunne være en tilleggsoppvarming
* Solvarmeanlegg krever at det finnes vannbåren (sentral-)varme i huset fra før.
* Solvarmeanlegg leverer lite/ingen ting når man trenger varmen mest (i Norge).
Håper dette setter dere litt på sporet!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (21.11.2007)
Energi
Hei!
Hvilken energi forurenser mest.??
N.N (24.10.2007)
Svar:
Energi fra fossile energikilder forurenser mest.
Kull, olje og gass regnes som fossil energi.
Men når det først går galt med atomkraftverk (som i Tsjernobyl), blir dette fort en enda farligere forurensing.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.11.2007)
Hvilke energikilder er viktigst og når vil oljen og gassen ta slutt??
Hallo, jeg har ett prosjekt på skolen om energikilder, og lurer på om noen vet hvilke energikilder som er viktigst?
Og når vil oljen og gassen ta slutt?
N.N (18.11.2007)
Svar:
Hei!
Vi kan vel uten videre si at de fornybare energikildene (vannkraft/vindkraft/bølger/biomasse/solvarme/solstrøm/geovarme/saltkraft/tidevannskraft) vil være de viktigste energikildene i framtiden.
Av disse er det sola som er den store "motoren" og primære energikilden som "driver" de fleste andre kildene. (Unntaket er der man bruker varmeenergi fra jordens indre, og til dels vannkraft - som dels drives av tyngdekraften fra Jorda, mens fordampningen av vannet drives av sola)
Ingen vet hvor lenge vi vil ha reserver av olje og andre fossile energikilder, men oljeselskapene pleier å ha oversikt over reserver for rundt 50 års drift.
Vi vet at det nå går bratt nedover med oljeproduksjonen i Nordsjøen, og at vi ikke finner nye oljeforekomster her i takt med at dagens felt tømmes. (Gassutvinningen øker derimot på i Nordjsjøen).
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.11.2007)
Bruk av armatur
Stemmer det at det er mer energisparende og "livforlengende", for armaturen vel å merke, å la det stå på også over natten? Gjelder dette for andre typer lyspærer også og evt. hvilke?
M.R. (15.11.2007)
Svar:
Hei!
Dette er en myte som bunner i at (spesielt gamle) lysstoffrør trekke en forholdsvis stor startstrøm for å lade opp droslene (spolene i tennersystemet). Etter få sekunders drift bruker lysstoffrørene like mye energi ved å være tent.
Av slitasjehensyn heter det at man ikke bør slå av lysstoffrør hvis de skal tennes igjen i løpet av "kort tid" - dvs. mindre enn 15-20 minutter. På garderobe/toalett på en arbeidsplass bør derfor lyset tennes om morgenen og slukkes når arbeidsdagen er over, ettersom det stadig vil være trafikk inn og ut. Men da ser man på den totale meiljøbelastningen ved å bruke noe mer energi men spare noe produksjon av nye lysrør.
For andre typer lyspærer er det enda mindre slitasje og energibruk ved tenning.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (19.11.2007)
Kvikksølv i Noreg
Går det ann å kjøpe 1. kg kvikksølv? kva kostar det?
vinn vi kvikksølv ut i norge? evwentuelt kor?
fins det bedriftar som bruker det i produksjon eller som har varer som inneheld kvikksølv?
veit du om ein anakdote eller historie om kvikksølv?
E.K.F. (15.11.2007)
Svar:
Hei!
Dette er et spørsmål som ikke har så mye med energi å gjøre. Derfor har vi ikke mulighet å svare på det. Men du kan kanske finne svaren på dine spørsmål her: http://no.wikipedia.org/wiki/Kvikks%C3%B8lv
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2867.aspx
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (19.11.2007)
Vinenergi:D
hva vil vindenergien koste? Vil den kunne konkurere med prisen på en annen elektrisk energi??
kyss og klem<3
N.N (15.11.2007)
Svar:
Hei!
Idag koster det gjennomsnittlig omtrent 43-46 øre/kWh for å produsere el fra vindkraft i Norge. I 2006 var den gjennomsnittlige strømprisen i Norge omtrent 40 øre/kWh, men dette var et år med høye priser. Det vil si at det fortsatt er litt for dyrt å produsere el fra vindkraft, i forhold til den prisen produsentene får hos kjøperne. Løsningen på dette er at staten ger litt støtte til de som vil produsere el fra vindkraft. I tillegg vil sikkert strømprisen øke i fremtiden, sånn at det kan bli mer lønnsomt med vindkraft.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (19.11.2007)
Hei du!
hvor mange vannkraftverk finnes det totalt i Norge i dag?
Det hadde vært kjempefint om du kunne svare på dette hurtigst mulig:)
vennlig hilsen silje.
S. (12.11.2007)
Svar:
Hei Silje.
Det finner du svar på ved å se på
http://www.nve.no
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (19.11.2007)
Drivhuseffekten
Hva er det menneskene gjør som øker drivhuseffekten?
Hva kan vi mennesker gjøre for å forhindre økt drivhuseffekt?
L. (15.11.2007)
Svar:
Hei Lise!
Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De "fanger" en del av solstrålene og holder dem i atmosfæren.
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om drivhuseffekt, global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Se også mer om utslipp av klimagasser og hva du selv kan gjøre her:
http://www.klimaloftet.no/Klimaloftet/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (19.11.2007)