Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 243 til 2 252 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Drivhuseffekten
Hvorfor er det slik at man kan betale for å slippe å følge de reglene som er satt for å begrense utslipp av feks. CO2? Hvor lang tid vil det ca ta før økt drivhuseffekt er et så stort problem at det er for sent å gjøre noe?
M. (05.02.2006)
Svar:
Hei.
Å si noe om hvor lang tid det vil ta før drivhuseffekten er et uoverstigelig problem er umulig å si. Det som er klart er at vi allerede har merket effekten av dette, og at den økende levestandarden både hos oss og i den øvrige verden truer med å forverre bildet.
Når det gjelder CO2-kvoter ol. kan du lese om dette her:
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_fakta
http://www.statoil.no/MAR/SVG01183.nsf/docs/co2kvoter_handel
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Skog og jordbruk
hvordan kan hogst av skog og jordbruk være et miljøproblem?
R. (03.02.2006)
Svar:
Miljøaspektet knyttet til jordbruk er i første rekke knyttet opp mot
* Avrenning (dvs. utslipp til vann)
* Skoghogst
Når det gjelder miljøspørsmålene knyttet til skogbruk kan du lese mer om det her:
http://www.ntnu.no/vmuseet/formidling/utstilling/vitemer/skogbruk.pdf
eller her:
http://www.tibet.no/omtibet.php?subaction=showfull&id=1109942070&archive=&start_from=&ucat=4&;
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Ozonlaget!!!
kan du forklare litt om ozonlaget?
R. (03.02.2006)
Svar:
Ozon er en gass som omhyller jordkloden. Denne gassen fungerer som jordklodens "solkrem" og hindrer skadelige solstråler i å nå ned til jordoverflaten. Denne gassen er svært sårbar for forurensninger, og brytes lett ned. O
Ozon er viktig i atmosfæren, men giftig om den opptrer på jordoverføeten.
Les mer om ozonleget her:
http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1019508593.4
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Bossortering og gjenbruk
kan du forklare om bossortering og gjenbruk? og hvorfor dette er miljøvennlig?
R. (03.02.2006)
Svar:
Hei igjen Renate!
Kildesortering av avfall gjøres primært for å utnytte noe av materialet i det vi kaster på nytt. På den måten tar vi bedre vare på ressursene, og reduserer utslippet til luft og fra deponier.
Les mer om kildesortering her:
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=889&shw=MILJO
Hilsen ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Drivhuseffekten
kan du fortelle litt om drivhuseffekten?
R. (03.02.2006)
Svar:
Hei Renate.
Jeg har funnet frem til en nettside som beskriver dette veldig bra.
Les her:
http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89
Om du har behov for utdyping av dette kan du ta nu kontakt.
Lykke til :o)
mvh
ToreSvartjenesten enova (06.02.2006)
Drivhusefekten
Konsekvenser av den økte drivhusefekten(smelting av isbreer, stormer i det karibiske hav, endring av golfstrømmen....?
Hva er Kyoto-avtalen?
P.V. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
De nasjonale utslippene av CO2 og andre klimagasser kan komme til å øke med 24 % fra 1990 til 2020, dersom det ikke blir satt i gang utslippsreduserende tiltak. Et slikt tiltak er å erstatte fossilt brensel med bioenergi. 1 dekar (10 ∙ 100 m) skog kan i snitt binde om lag 1,5 tonn CO2 per år gjennom sin vekst. Dette svarer til et årlig utslipp fra 640 liter bensin.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse det mange mener er en skadelig og menneskeskapt oppvarming av jordkloden. Likevel pågår det fremdeles en debatt om det er klimagasser eller sola som er den viktigste årsaken til klimaendringene.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
Ha ei finfin helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
Bølgeenergi i verdensmålestokk
Hvor mye av beølgeenergien benyttes i verdenmålestokk i Norge?
A. (03.02.2006)
Svar:
Hei.
Energi basert på bølger er fremdeles bare på forsøksstadiet i Norge.
For mer informasjon anbefaler jeg deg å lese informasjonsheftet: Nye fornybare energikilder
Heftet presenterer en samlet oversikt over teknologisk, økonomisk og markedsmessig status på feltet nye fornybare energikilder. Forskningsrådet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) står bak utgivelsen.
I dette heftet fra 2001 behandles energi fra sol, bio, vind og hydrogen i egne kapitler. I tillegg omtales bølger, tidevann, saltgradienter, havstrømmer, geotermisk energi, små vannkraft-anlegg og varmepumper.
Heftet gir dessuten en kort omtale av dagens energibruk og rammebetingelser for nye fornybare energikilder, samt utsikter når det gjelder fremtidig energiforsyning.
Lastes ned her: http://www.kanenergi.no/oslo/kanenergi.nsf/0/15A83E1C2662ABB1C125708C002B41DC?OpenDocument
Ha ei god helg!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
Varme fra lysrør
For vanlige lyspærer har jeg forstått at praktisk talt all energien som tilføres pæra omsettes til varme (50W pære gir ca 50w varme). Hvor mye varme produserer et lysstoffrør i forhold til det faktisk energiforbruk røret har?
H. (02.02.2006)
Svar:
Hei.
Vanlige lyspærer utnytter kun 5% av energien til lys, resten blir til varme. Et lysrør er energisparende, det gir like mye lys som vanlige lyspærer, men bruker bare 20-25% av energien.
Eksempel:
100W lyspære bruker 5W til lys og 95W til varme.
20W lysrør bruker da også 5W til lys, men 15W til varme.
Mvh
Line C. LarsenSvartjenesten enova (03.02.2006)
Olje
hvordan finner vi olje uten prøveboring?
C.K. (02.02.2006)
Svar:
Hei Camilla!
I tidligere tider ble de første funnene av gjort ved at en fant olje som hadde lekket opp til jordoverflata fra grunnen. I dag er nok ikke det vanlig. I stedet tar en i bruk seismikk, som er en slags underjords-radar. Det funker slik at man blåser av et skikkelig smell, for eksempel med en lufttrykkskanon. Lydbølgene fra smellet suser ned i bakken, og bremses ettersom de treffer forskjellige steinlag.
Bergartene har forskjellige egenskaper, og dermed bremses lyden ulikt alt etter hvilken steinsort den møter. Det smarte med seismikk et at det alltid er noen av lydbølger som reflekteres i de ulike lagene, og spretter tilbake til overflata hvor de blir fanget opp av mikrofoner. Ved å måle ekkovirkningene får en resultatene som regel framstilt i form av bilder, som viser hvordan formasjonene i undergrunnen er bygd opp.
Du kan lese mer om dette på Newton-sidene til NRK. Se http://www.nrk.no/programmer/tv/newton/1763365.html
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)
;)
Kommer rent vann til å ta slutt???
Er rent vann historie???
Takk!!!
N.N (31.01.2006)
Svar:
Hei!
Om rent vann vil ta slutt er et spørsmål både om tid og sted, og hvordan vi mennesker innretter oss. Ser vi litt kritisk på det, er det nå ingen områder på jorda som ikke er utsatt for forurensninger på et eller annet nivå. Slik sett er rent drikkevann historie, om vi setter svært strenge kriterier.
Hittil har vi i den industrialiserte verden løst problemet ved å la vannet passere gjennom gode rensesystemer, slik at selv sterkt forurenset vann som i f.eks. elva Rhinen brukes om igjen flere ganger på sin vei til havet.
I store områder i verden må de bore dypere og dypere for å finne rent vann, både fordi de øvre lag av grunnvannet er forurenset p.g.a. utslipp fra nærliggende industri eller jordbruk, eller fordi grunnvannsstanden har sunket p.g.a. lite nedbør gjennom mange år.
Det er mange som mener at tilgangen til rent vann, og nok vann, vil bli årsak til mange konflikter mellom land. Det er derfor viktig å husholde godt med ressursene, og ikke slippe forurensninger ned i grunnen.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (02.02.2006)