Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 103 til 1 112 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvordan dannes solenergi??
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Sola er en enorm masse med glødende hydrogengass. Sammenliknet med jorda kan den romme en million jordkloder. Inni en så stor masse er det et kolossalt trykk (1 m3 har en masse på 150 tonn), og dette trykket er med på å utløse kjernefysiske reaksjoner, omtrent som i et atomkraftverk. Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Derved frigis det svære energimengder hvert eneste sekund. Selv om bare en ørliten del av den energimengden som slynges ut når jorda, er dette 15.000 ganger mer energi enn det vi mennesker har behov for.
Dersom du vil ha mer inngående informasjon, kan du se på http://no.wikipedia.org/wiki/Solen.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
All energi
all enrgi kommer egentlig fra sola?
N.N (20.09.2007)
Svar:
Hei!
Det er vel et spørsmål fra deg, og her er svaret ja, med et forbehold om ørsmå energimengder i form av stråling fra det ytre rom, fra andre solsystemer.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Spørsmål:
Hey!
1. Kan dere forklare i korte trekk hvordan et oljekraft fungerer?
2. Hvordan kan man forsøke å løse de interessekonflikter som finnes mellom økt økonomisk velstand og miljøhensyn? Hvorfor er dette spesielt viktig?
3. Hva er sammenhengen mellom kalorier, kilokalorier, joule og kilojoul?
4. Kunne energien fra sola dekket verdens energibehov?
5. Hvordan kan energi være lagret naturlig?
Håper at dere kan svare på disse spørsmålene!
Tusen takk!
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei!
Jeg tar spørsmålene i rekkefølge:
1. Forenklet kan en si at oljefyrte kraftanlegg omgjør oljeenergien til varme som varmer opp vann til vanndamp, som så driver en dampturbin som igjen er koblet til en generator som omgjør energien til elektrisk energi. Mer utfyllende på f.eks http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm.
2. Her er jeg som energirådgiver ikke kvalifisert til å gi politiske løsninger, men spørsmålet er blitt svært viktig og brennbart i det siste. Veien til vekst for fattige land går raskest gjennom enkle teknologier for å utnytte f.eks. kull som energikilde, uten fordyrende renseteknologier. Rike land kan bidra på kostnadssiden med å utvikle miljøvennlige energiløsninger.
Internt i vår del av verden er det avgjørende at folk flest engasjerer seg og legger press på myndighetene. Kostnadene ved å ikke satse på miljøvennlige energiløsninger vil med årene mangedobles. Forebyggende arbeid er her som ellers, langt mer lønnsomt enn å reparere skadene.
3. En kilokalori = 1000 kalorier. 1 kilojoule = 1000 joule. 1 kalori = 4.184 joule. 1 joule = 1 wattsekund, dersom du vil ha flere kroker å hekte det på. Dermed blir en Wattime = 3,6 kj.
4. Solenergien som jorda mottar hvert sekund er mye større enn behovet. Problemet er å utnytte denne på en kostnadseffektiv og hensiktsmesig måte, både til varme- og elektrisitetsproduksjon. Teknologimessig er vi nå inne i en rivende utvikling på dete området.
5. Energien er naturlig lagret over alt, både i levende vesener og i dødt og fossilt materiale. Eksempelvis kan nevnes enorme lagre av fossil energi i form av kull, gass og olje, som har høy energitetthet (mye energi pr kg). Bioenergi i form av store skogarealer og andre vekster.
Vannenergi samlet i store vannmagasin som forsyner våre vannkraftverk.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Solenergi
Hvilken teknologi benyttes for å omforme enrgien i solenergi?
M. (19.09.2007)
Svar:
Hei Maria!
Det finnes mange forskjellige teknologier for å omforme solenergi til varme eller strøm. Solfangere og solceller er de vanligste. Fordelene med solenergi er at det finnes massevis av den og at den er forholdsvis miljøvennlig. Den største ulempen er at den fortsatt er dyr. Du kan lese mer om solenergi og ulike teknologier her: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1014 (se spesielt "Bruksområder, verdikjeder, teknologier og marked").
Enda mer informasjon får du om du laster ned den tilhørende pdf-filen på http://www.fornybar.no/file.axd?fileID=3
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Miljøvennlige energikilder
hei , vi har prosjekt på skolen og lurte på om du hadde noen gode eksempler på miljøvennlige energikilder ?
E. (19.09.2007)
Svar:
Hei Emilie!
Har nettopp sendt svar til Frikk, som har sendt inn samme spørsmål (samme skole?)
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Miljøvennlige energikilder
Hei, vi har er
t skole prosjekt... og lurte på om du kunne gi oss noen gode eksempler på miljøvennlige energikilder ?
Hilsen Frikk
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei Frikk!
Miljøvennlige energikilder er fornybare og bidrar ikke til forurensning og klimaforverring.
Noen eksempler på slike er vannkraft (bortsett fra selve utbyggingen og ev. konsekvenser av endret vannføring i elvene), vindkraft (avhengig av plassering), solenergi, bølge- og tidevannsenergi, saltkraftverk (se f.eks http://www.forskning.no/Artikler/1018396840.47/1016697011.04) og geotermisk energi (jordvarme).
Mer utfyllende om de enkelte energiformene finner du på http://www.fornybar.no/.
Hilsen Kåre J PettersenSvartjenesten enova (21.09.2007)
Solenergi
Jeg håper du kan svare meg på disse spørsmålene:
1. Hvem fant ut at man kunne utnytte solenergi og lage strøm av det osv.?
2. Hvilket land er største produsent av solcellepaneler?
M. (19.09.2007)
Svar:
Her er noen linker:
http://www.daria.no/skole/
http://www.snhk.no/home.php?cat=7&art=23
http://blogg.jkorvik.com/page/2/
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/NOU-er/1998/NOU-1998-11/24/1.html?id=349198
Her kommer en til:
http://www.fornybar.no
Ved å "google" med deres spørsmål, vil dere finne linker og svar.
Mvh
Stein M. KristoffersenSvartjenesten enova (20.09.2007)
Betinget fornybar energikilde
Hva er Betinget fornybar energikilde?
N.N (19.09.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder eksempelvis vannkraft, er vi i grunnen lite bekymret for at det skal slutte å regne og at vi ikke skal få nok vann til vannkraftverkene. (Litt bekymret er vi riktig nok for at alle isbreene smelter helt bort på grunn av klimaendringene)
Men vi sier at vannkrafta er (ubetinget) fornybar, og vil vare "evig".
Vi regner også alt av bioenergi, som f.eks. skog og torv, som fornybar. Men vi vet at hvis vi hugger for mye skog, vil den ikke vokse opp igjen fort nok - og man kan ende opp med ørkendannelser hvis man driver økosystemet for hardt. Torv tar det enda lenger tid å få dannet nytt av.
Derfor sier man at disse er "betinget fornybar" - fordi de betinger at man utnytter dem på en bærekraftig måte.
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.09.2007)
Vindkraft
har alvorlig stort strømforbruk hjemme 36000 timer. (mor + to barn) har sett noen vindmøller som kan monteres på taket av huset. er det mulig å nyttegjøre seg strømmen de produserer, hvor mye produserer de og hva vil det koste.
J. (19.09.2007)
Svar:
Hei Jannicke.
Dessverre er nok ikke dette noe trylleformular for å skaffe billig energi og bli kvitt høye strømregninger.
Hvis du tenker på den type vindmøller som er vanlig i Hytte-Norge, er disse egnet til å lade 12 volts fritidsbatterier. På disse hyttestrøm-anleggene kan du med nød og neppe drive et reise-TV, fordi det ikke er mer kapasitet i anleggene, hverken mhp. effekt eller energi.
Når dette er sagt, vil det være godt mulig å forsyne en enebolig med all lysstrøm ved å etablere en batteribank og forsyne disse med solceller og vindmølle.
Men om dette blir lønnsomt, er en helt annen sak.
Vårt forslag er at du kontakter Enovas energirådgiver gratis på tlf 800 49003 og tar en generell prat om energibruken din og hva du kan gjøre med den.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.09.2007)
Spørsmål:
historie om oljeenergi??
N.N (18.09.2007)
Svar:
Hei!
Prøv denne siden om petroleum (olje):
http://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum
Her finner du fakta og historikk, og den tar deg raskt videre til olje og energi.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (19.09.2007)