Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 192 til 1 201 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Bærekraftig energibruk
Hva kjennetegner en bærekraftig energibruk?
N.N (15.06.2007)
Svar:
Hei !
En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'.
Det betyr at en ikke må bruke så mye av en ressurs at det går ut over våre barn og barnebarn og de som kommer etter. En bærekraftig utvikling betyr også å ta vare på miljøet. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.
Her er et eksempel på bærekraftig energibruk:
http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=125
http://www.enova.no/dialog.aspx?action=file&fileid=192
Torben SøraasSvartjenesten enova (18.06.2007)
Regnskogen
hva skjer når vi hogger ned regnskogen?
T. (15.06.2007)
Svar:
Hei !
Hvis vi hogger ned regnskogen vil det skje en del ting; for eksempel vil masse typer av dyr og vekster miste de betingelserne de trenger for å leve. Det vil også påvirke tilgangen av de varene som vi får fra regnskogen. Visste du for eksempel at bland annet kakao, vanilje, avokado, bananer, ananas og gummi har sin opprinnelse i regnskogen?
Avskogingen i mange land, bl.a. av regnskog i Brasil, bidrar også til økende opphopning av CO2. Når en brenner biomasse, som f.eks. ved, slippes det også ut CO2, men om gjenveksten er like stor som forbruket, suges like mye CO2 opp av disse. De fossile brenslene har bundet karbondioksidet i millioner av år, og når dette frigjøres, skjer det en opphpopning i atmosfæren.
Du finner mer info om regnskogen og hvorfor det er så viktig å ta vare på den her: http://www.regnskog.no/html/202.htm
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_generell.html
http://www.nhm.uio.no/skoletj/fag_og_fakta/regnskog_dyr.html
Torben SøraasSvartjenesten enova (18.06.2007)
Batterier
Hva brukes batterier til???
N.N (14.06.2007)
Svar:
Hei!
Batterier brukes ofte på plasser og til ting der det er vanskelig å bruke annen energi, for eksempel i hytter som ikke er tilkoblet strøm og i apparater man bærer kring på. Batterier inneholder opplagret energi, så kallet kjemisk energi, og derfor er de kjekke å ha når du finner på at du plutselig trenger litt energi.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (18.06.2007)
Hva skjer under en fotosyntesen ?
Hva skjer under en fotosyntesen ? .
Må vite dette til en skolegreie
M. (14.06.2007)
Svar:
Hei Michelle!
Her hos oss jobber vi med energi, slik at når det gjelder fotosyntese så må du nok henvende deg til noen andre. Prøv for eksempel å stille ditt spørsmål på puggandplay! http://www.puggandplay.com/presentation/default.asp
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (18.06.2007)
Alternative energikilder
hvilke alernative energikilder finnes?
hvordan utvinner de energi?
hvilke brukes mest, og hvorfor?
S. (14.06.2007)
Svar:
Hei!
Med "alternativ energi" tenker vi som regel på alternativer til fossile energikilder som olje, gass og kull.
Selv om også kjernekraft også kan være et alternativ, tenker vi som oftest på miljøvennlige og fornybare energikilder når vi snakker om "alternativ energi".
Det vil også alltid bli en diskusjon om vannkraft er miljøvennlig og alternativ.
Da står vi ofte igjen med energikilder som
* Vindkraft
* (Små vannkraftverk uten magasin)
* Solenergi (Solcellepanel og solvarmepaneler)
* Tidevannskraft
* Bølgekraft
* Brenselceller
* Bioenergi - av mange slag (ved, pellets, flis, briketter, torv, avfall osv.)
* Biogass
* Bioetanol
* Biodiesel
For å finne ut mer om disse kan du for eksempel se:
http://www.fornybar.no/ (- Ei side med "alt")
http://www.forskning.no/temaer/alternativ_energi
Her finner du svar på det meste av det (alt) du spør om.
Du kan også sjekke forskjellige miljøorgansisasjoners sider om fornybar energi, slik som:
Natur og ungdom:
http://www.nu.no/energi/alternativ/
Zero:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Bellona:
http://www.bellona.no/subjects/Energi
På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du også finne filmer om forskjellige (fornybare) energiformer
Aftenposten: (om Fred Olsens bølgekraft-konsept):
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article927641.ece
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.06.2007)
Bølgeenergi
hei:)
Er det noe land i Verden i dag som bruker bølgeenergi? eller for å si det på en annen måte, blie bølgeenergi brukt?
L. (14.06.2007)
Svar:
Hei!
Ja, bølgeenergi brukes på enkelte plasser i verden, bland annet på Azorene og i Irske sjøen. Men det er fortsatt en umoden teknik og energiprisen fra bølgekraft er ofte dyrere enn den fra andre energikilder. Du kan lese mer om konkrete eksempler på bølgekraftverk her:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=92
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.06.2007)
Norges energikilder
jeg lurer på hvilke energikilder vi primært bruker i Norge? hvorfor, og hvilke fordeler/ulemper som er knyttet til disse energikildene..
takk:)
L. (14.06.2007)
Svar:
Hei!
I Norge bruker vi bland annet vannkraft (som er en fornybar energikilde) og olje (som ikke er fornybar). Disse to står for mesteparten av energibruken. Her finner du mer info om Norges energibruk:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=10077
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
Alle energikilder har fordeler og ulemper. Du har sikkert hørt om utslippen av klimagassene fra ikke fornybare energikilder. Men fornybare energikilder har også ulemper, energin derfra er for eksempel ofte litt dyrere enn den fra ikke fornybare energikilder. Du kan lese litt mer om ulike energikilder her: http://www.fornybar.no/
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.06.2007)
Trenger svar kjapt! Til Examen
1.Hvilke fornybare og ikke fornybare engergikilder bruker vi Norge, og hvorfor bruker vi dem?
2.Hvordan har teknologien påvirket våre engergiressurser?
3.Hvordan vil verden se ut om 100 år, hvis vårt store energiforbruk fortsetter?
4.Hva er global oppvarming, og hvilke fordeler og uleper fører det med seg?
P.J. (13.06.2007)
Svar:
Hei!
1. I Norge bruker vi bland annet vannkraft (som er en fornybar energikilde) og olje (som ikke er fornybar). Disse to står for mesteparten av energibruken. Her finner du mer info om Norges energibruk og hvorfor vi bruker de forskjellige energikildene: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/bro/2006/0003/ddd/pdfv/284610-ev_fakta_06_kap.03_no.pdf
2. Her er det vanskelig å vite vad du egentlig spør om. Energiresursene er jo stort sett uavhengige av teknologien, noen eksempel på dette er oljefelten og solstrålene. Men teknologien har jo betytt at vi har kunnet utnytte energiresursene mer og mer. Her finner du mer info om energibruk og teknologiutvikling: http://www.eia.doe.gov/kids/history/timelines/index.html
3. Ja, si det! Dette er det ingen som vet, men mange trur at en økt drivhuseffekt (som tildels er en følge av økt energibruk) vil ha en stor effekt på verden. Dette er noen eksempler på vad som vil kunne ske: http://www.cicero.uio.no/abc/konsekvenser.asp
4. Global oppvarming er det samme som økt drivhuseffekt. Energibruken har også mange andre miljøeffekter. Mer info om global oppvarming finner du her: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (14.06.2007)
Atomkraftverk
Hva er et atomkraftverk?? og hva er et kjernekraftverk?? skaper begge disse radioaktivitet? Hvorfor har vi dem??
S.L.B.K. (12.06.2007)
Svar:
Hei!
De vanskelige sidene ved atomkraft (eller kjernekraft) er det å håndtere og kontrollere radioaktivitet. Atombomben kan stå som et bilde på den ukontrollerte radioaktiviteten, mens i et atomkraftverk balanserer man "bomben" slik at den "eksploderer sakte nok". Etterpå sitter mann igjen med radioaktive restprodukter (atomavfall, kjølevann) - som fortsatt er livsfarlig for allt levende.
Atomavfallet vil fortsette å være livsfarlig i mange tusen år. Dermed må dine tippoldebarn levere videre til sine tippoldebarn store mengder med livsfarlige stoffer som vår tid produserte. (Hva koster det nå egentlig å leie et vaktselskap til å passe på dette i 1000 år?)
Og slik vil det forstette - samtidig som omfanget øker hvis vi fortsetter med kjernekraftverk som nå.
Når alt går bra, er dette eneste ulempen. Kjernekraft forurenser ikke lufta med skumle utslipp - som lager global oppvarming - og den legger ikke store områder under vann (som vannkrafta gjør).
I Norge er det tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal produsere energi i atomkraftverk.
Les mer her:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Kjernekraft.htm
Håper det var svar på dine spørsmål!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.06.2007)
Energikjeder
Kan du fortelle litt om Energikjeder
O. (12.06.2007)
Svar:
Hei!
Det er i grunn ganske mange måter energi kan omformes fra ett ledd til et annet, og det er litt av det som gjør energi så spennende!
I fra dagliglivet vet du at energien i maten du spiser omdannes til f.eks. varme i kroppen din. I tillegg frakter blodet ditt med seg energi og oksygen rundt til alle cellen i kroppen din slik at disse kan gjøre jobben sin - og til og med danne nye celler slik at du vokser!
Når du skal på skolen, bruker du noe av denne energien til å sette deg selv i begelse - og bevegelsesenergi er en energiform i seg selv. Kanskje blir du fraktet til skolen av en buss eller bil, og da er det energien fra bensinen som motoren forvandler til bevegelsesenergi.
Bensinen er i sin tur laget av planter som fanget solenergi for millioner av år siden, av dyr som levde av plantene - eller av dyr som levde av dyr som levde av plantene...
Plantene måtte aller først omforme solenergien til sukkerstoff, som planten bygger cellene sine av. Men før dette måtte solenergien lages. Og solenergien oppstår når hydrogenatomer smelter sammen - og frigir atomenergi (kjerneenergi). Solen kan faktisk kalles et stort kjernekraftverk!
Hydrogen er et grunnstoff i naturen, og når to atomer smelter sammen til ett nytt atom (Helium), har vi en kjernefysisk prosess som kalles "fusjon". Selv om vi har fått et nytt stoff, ble det borte bitte litt stoff underveis. Istedet slippes et løs svært mye energi. I en kjernefysisk prosess er det faktisk selve stoffet (massen) som forvandles til energi. Dette er en av de viktigste sammenhengene Einstein oppdaget. ( E = mc2 )
(Kjernekraftverk på jorda bruker fisjon, eller spalting av atomer. Men akkurat som for fusjon, blir noe av massen vekk og oppstår i stedet som energi)
Strålingsenergien fra sola stråler altså i alle retninger ut i verdensrommet, og noe av denne klarer plantene å fange og omdanne til energi gjennom fotosyntesen. Andre deler av solenergien som treffer Jorda, omdannes til varme. Det kan vi huske fra i sommer, og denne varmen har vi ofte bruk for. Andre ganger må vi bruke energi for å bli kvitt varmen.
Der sola skinner, blir det varmt - og der den ikke skinner blir det kaldt. Disse temperaturforskjellene gjør at lufta settes i bevegelse, og er det som driver hele vær- og vindsystemet på jorda. Vi vet at bevegelsesenergien i vinden ble fanget av store seil før i verden, og at kraften ble overført gjennom mastene og til selve seilskuta - slik at denne fikk bevegelsesenergi. I dag er det kanskje mer vanlig at vindens bevegelsesenergi lager rotasjonsenergi i vindmøller - som deretter går veien rundt magnetisk energi til elektrisk energi.
En del av vær- og vindystemet som sola driver, kommer ofte ned i hodet på oss som regn og snø. Siden noe av nedbøren ramler ned på fjellet, har den liksom ikke "ramlet helt ned" ennå. Da sier vi at vannet har en stillingsenergi. Denne stillingsenergien har vi lært oss å omforme til bevegelsesenergi i kraftturbiner, og deretter til elektrisk energi i generatorer (også her ved hjelp av magnetsik energi). Spesielt har vi i Norge vært ivrige med akkurat denne energikjeden. Andre land må mye oftere ty til steingammel energi fra olje og kull. Dette gjør at vi får CO2 tilbake til atmosfæren som Jorda pakket vekk for mange millioner år siden.
Når vi først har elektrisk energi tilgjengelig, er det enkelt for deg å skru på lyset når du kommer til klasserommet. Da forvandles litt av energien til lys igjen - og det var vel slik den startet ut fra sola?
(Lys er elektromagnetisk stråling, og det er elektromagnetisk stråling som kommer fra sola).
I ei vanlig glødelampe (lyspære) er det bare et par prosent som blir til lys. Resten blir til varme, og varme har det med å "stråle vekk" til syvende og sist, slik at vi ikke vet hvor den er. (Men den er der likevel!)
Derfor er det en gammel lov i fysikken som sier at
"Energi kan hverken oppstå av ingenting eller forsvinne. Energi kan bare omformes fra en form til en annen"
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.06.2007)