Spør en energirådgiver!

Hei.

Oljen brukes først og fremt som energibærer (drivstoff til alle typer kjøretøy, båt, fly, oppvarming i bygg og så videre) og til produksjon av elektrisk energi i oljefyrte kraftverk. I tillegg til å være energiressurs brukes oljen som basis i produksjon av en rekke stoffer, som plast, nylon og en rekke andre kunststoffer til tekstilindustrien, syntetisk gummi og til framstilling av maling, for bare å nevne noe.

Forbrenningen av oljen fører til klimautslipp i form av bl.a. drivhusgassen CO2, som fører til økt global oppvarming. Oppvarming av havene gir økt energi til uvær som vi har sett en del av. Mer vann fordamper til atmosfæren, som igjen fører til økte nedbørsmenger mange steder. Andre steder vil klimaendringene føre til utbredelse av ørkenstrøk.

Øvrige utslipp er bl.a. nitrogenoksider (NOx) og svovel som kan føre til forsuring lokalt.

Klimagassutslippene øker fortsatt, men har flatet ut i flere land de siste årene. P.g.a. høyere priser har flere i Norge etter hvert begynt å gå over til andre energibærere.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei.

Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei BM!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast på en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det er som oftest også tannhjuloverføringer /gear i mellom akslingen og generatoren). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen, via elektromagnetisk energi i generatoren til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin dag!

mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei Katarina!
Det ser ut som du har måttet vent lenge på svar på ditt spørsmål. Dette kan vi bare beklage. Men nå får vi snakke litt om bølger:

Bølger skapes av
* vind
* tidevann
* havstrømmer
Disse tre kreftene er all med på å skape bevegelse i de store vannmassene på jorda, og bevegelser gir bølger (bare forsøk å flytte et kar med vann et stykke..)

Vind:
Vind er luftmolekyler i bevegelse. Når luftmolekyler beveger seg langs ei vannflate, "gnis" vann- og luftmolekylene mot hverandre. Gnir du dine egne handflater mot hverandre, kjenner du at det oppstår varme - og du vet at dette skyldes friksjonen mellom flatene.
Når luftmolekylene "snubler" i vannmolekylene, oppstår det som kalles "turbulens" i luftstrømmen. Dette innebærer at luftstrømmen "slår kollbøtte" og ramler i rotete sirkelbevegelser langsetter vannfalten.
Turbulensen skaper i sin tur varierende lufttrykk rett over vannflata, og her "fyller vannflata ut" der trykket er lavere mens den trekker seg unna der trykket er høyere.
Disse opp/ned-bevegelsene utvikler seg ganske raskt til bølger.

Tidevann
Gravitasjonskreftene som virker mellom Jorda og Månen påvirker og trekker også i vannmassene. Vannmassene flyter, som vi vet, og sitter ikke relativt fast - som resten av den faste jordoverflata.
Tidevannskreftene står altså for en kontinuerlig beveging av vannmassene, og bidrar slik til bølger.

Havstrømmer
De store havstrømmene på jorda er først og fremst drevet av sola. Varmt vann er lettere enn kaldt vann. Dermed synker kaldt vann ned, mens varmt vann flyter opp. (Forskjellig saltinnhold vil også gi forskjellig egenvekt på vannet)
Golfstrømmen er et eksempel på dette:
Store vannmasser varmes opp i Mexico-golfen (mer enn f.eks. hos oss), mens de kjøles kraftig ned langs iskanten mot polområdet og Grønland. Når vannet kjøles ned, synker det ned mot de store havdypene og returnerer ned langs kysten av Nord-Amerika. Her varmes det på nytt opp igjen mens det nærmer seg gulfen, og ringen sluttes.
Så får vi håpe for vår del at ingen (menneskeskapte eller andre forstyrrelser) stenger av denne runddansen.

Nok en gang er det vannmassenes bevegelser som er med å skaper bølger. I tillegg bidrar områder der forskjellige havstrømmer møtes til å lage bølger.


Håper svaret er til hjelp!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (01.02.2006)

Hei Maria.

Energi kan deles inn i to hovedtyper:
- Potensiell energi: lagret energi
- Kinetisk energi: energi i bevegelse

Ha en fin dag!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.01.2006)

Hei.

Man kan skille kraftverkene utfra størrelse på generatoren:
- Vanlige kraftverk > 10 MW
- Småkraftverk < 10 MW
- Minikraftverk < 1 MW
- Mikrokraftverk < 0,1 MW (100kW)

Vanlige kraftverk kan igjen skilles utfra turbintyper:
- Kaplanturbin (store elver/små fallhøyder)
- Francisturbin (små elver/store fallhøyder)
- Peltonturbin (både store og små elver/store fallhøyder)

Ellers så kan det være et tips å gå inn på www.nve.no.

Med vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (31.01.2006)

Det aller meste av oljen og gassen som produseres på de norske feltene går til eksport. Hvor mye som går gjennom de norske raffineriene har jeg ikke oversikt over, men her blir oljen raffinert, eller skilt ut i ulike produkter som f.eks. fyringsolje, parafin, nafta, bensin, propan og butan. Deretter kan en skaffe fram ulike andre produkter, som f.eks. plast, nylon, syntetisk gummi og andre kunststoffer, og til framstilling av maling, bare for å nevne noe.

Gassen vil komme i stadig mer bruk i Norge. Den kan brukes til oppvarming og varming av tappevann i boliger og større bygg, matlaging, kjøling m.m. Videre er det planer om å bygge store gasskraftverk for produksjon av elektrisitet.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (30.01.2006)

Hei Silje!

De viktigste energikildene som Norge tar ut produksjon av er de fossile brenslene olje og gass. Dernest elektrisitet fra vannkraft.

Det meste av oljen og gassen brukes ikke innenlands, men eksporteres til andre land. Vi har flere store oljeraffinerier som tar imot olje fra feltene og skiller ut f.eks. bensin, diesel og parafin.

Du kan finne mye stoff på noen Fakta-hefter utgitt av Olje- og energidepartementet på http://odin.dep.no/oed/norsk/aktuelt/pressesenter/026001-990124/dok-bn.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (30.01.2006)

Hei Iselin!

Stoff om hvordan oljeutvinning foregår, beregnet for skoleelever finner du på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231.

Skadevirkningene ved oljeutvinning er mye omdiskutert. Det har til alle tider vært lekkasjer av olje fra naturlige reservoarer under havbotnen, uten at det har ført til store skader. Grunnen er at det fins former for bakterier som bryter ned oljen til uskadelige stoffer.

Det er først og fremst faren for oljeutslipp i store mengder som skaper bekymring. Driver oljen mot kysten i store flak, kan den utrette stor skade på bl.a. sjøfuglbestanden. Ukontrollerte utslipp av kjemikalier i forbindelse med oljeutvinningen kan også være til skade for miljøet. Risikoen øker jo mer denne virksomheten brer seg. Det er først og fremst fare for skader på arveanlegg som kan føre til misdannelser og lav produksjon av viktige arter i havet.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (30.01.2006)