Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 264 til 1 273 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Vannkraft i utlandet
Hei:) Jeg går på videregående og har ett prosjekt. Jeg lurte på om du kan fortelle om vannkraft i verden og utlandet?
N.N (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Vannkraft, som utgjør om lag halvdelen av all energibruken i Norge, utgjør på verdensbasis bare litt over 2% av den samlede energibruken. Se f.eks:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2006/key2006.pdf
Det er lite som tyder på at vannkraft kommer til å øke sin andel av totalen i framtiden.
Kina har f.eks. planer om å bygge 600 kullkraftverk de nærmeste årene, så prosentandelen for vannkraften vil nok synke. Konsekvensene ved å bygge damanlegg er ofte mye mer omfattende i sydligere land enn heime i Norge. Aswandammen i Egypt gir f.eks ikke de vannmengene en har forestilt seg p.g.a. fordampningen til atmosfæren.
Andre nettsteder:
http://www.iea.org/Textbase/stats/electricitydata.asp?COUNTRY_CODE=29&Submit=Submit
http://www.worldenergyoutlook.org/index.asp
Håper du finner det som er nødvendig her!
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (14.05.2007)
Vannkraft i verden
Hei=) Kan du fortell litt om vannkraft i verden/utlandet? Om det er noen forskjeller fra Norge og sånn=)
C. (10.05.2007)
Svar:
Hei.
Norsk vannkraft
Norge er verdens sjette største vannkraftprodusent
og den største i Europa. Den norske vannkraftindustrien har lange tradisjoner. Norge har opparbeidet
kompetanse som dekker alle sider ved et vannkraftprosjekt; fra planlegging
og prosjektering til levering og installasjon av vannkraftteknisk utstyr. I tillegg har myndighetene gjennom snart 100 år utviklet ekspertise i å
regulere og forvalte vannkraft-
ressursene.
Selskapene innenfor leverandørindustrien,
utenom entreprenørvirksomhet (bygg og anlegg), har en samlet årlig omsetning på om lag 8 milliarder kroner.
Det er ca. 3500 ansatte som jobber i disse selskapene.
Norge har allerede bygd ut en stor del av det tilgjengelige vannkraftpotensialet.
Norsk industri har derfor i økende grad konkurrert om oppdrag i utlandet. I tillegg til turbiner og elektromekaniske produkter omfatter
leveransene konsulenttjenester innen planlegging, prosjektering og andre ingeniørtjenester. Det er i tillegg økende etterspørsel etter norsk kompetanse
innenfor systemdrift og tilrettelegging
for et kraftmarked.
Les mer her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Faktaheftet-EV-2006.html?id=88442
Lykke til!
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (11.05.2007)
Varmepumper
Hei, jeg bare lurte på om hvor det blir brukt varmepumper, hvor er det mest utbredt? Ca hvor mange i Norge har varmepumper? Vet du når den ble oppfunnet, hvor produseres fleste parten av de?
K. (10.05.2007)
Svar:
Hei Kristine!
Det var mye du ville vite om varmepumper. Varmepumper er blitt en veldig populer varmekilde i Norge, og vestverlden, under de seneste åren. Ettersom det er en forholdsvis dyr teknologi er det fremst i rike land som den er brukt. I Norge brukes varmepumper både i enkelte boliger og i fjernvarme, som distribueres fra en varmesentral.
Det er ikke helt enkelt å si hvor mange i Norge som har varmepumper, men her finner du litt statistikk for salget av varmepumper 2000-2003:
http://www.varmeinfo.no/ktml2/files/uploads/Statistikk/varmepumper.pdf
Siden 2003 har salget økt enda mer.
En varmepumpe er i prinsipp et kjøleskap kjørt omvendt "vei". Så historien til varmepumpen er på en måte den samme som for kjøleskapet. Dette kan du lese mer om her: http://www.gizmohighway.com/history/refrigerator.htm
Varmepumper produseres i mange forskjellige land. Bland annet Japan, Sverige og Danmark er store eksportører av varmepumper.
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Hva er!
Hva er "økt drivhusefekt"?
N.N (10.05.2007)
Svar:
Hei!
Det man kaller global oppvarming er effekten av vårt tilskudd til drivhuseffekten, også kallet økt drivhuseffekt. Dette er forskene stort sett enig om. Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C.
Her finner du mye informasjon om global oppvarming og klimaendringer: http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Gasskraftverk
hva menes med CO2 frie gassverk? hvordan fungerer de?
N.N (10.05.2007)
Svar:
Hei!
I CO2-frie gasskraftverk fanger man opp den CO2 som dannes ved forbrenning av gassen. Det finnes forskjellige metoder for å gjøre dette. Oppfanget CO2 kan derefter lagres i bland annet gamle oljereservoarer eller akviferer (porøst berg fyllet med vann) i berggrunnen.
Her finner du mer info om CO2-rensing og lagring:
http://www.tu.no/nyheter/miljo/article45455.ece
http://www.tu.no/energi/article67297.ece
http://www.bellona.no/artikler/CO2-fangst
http://www.bellona.no/subjects/1138831369.22
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Hva er forskjell på
Heisann, kan dere svare meg på hva forskjellen er på et litiumbatteri og et nikkel-kadmium batteri?
K. (10.05.2007)
Svar:
Hei!
Kortfattet er forskjellen at batteriene bruker ulike typer av materialer i anoden og katoden. Batteriene har ulike fordeler og ulemper, du kan lese mer om dette her (så får du sjansen å øve på engelsk):
http://en.wikipedia.org/wiki/Nickel-cadmium_battery
http://en.wikipedia.org/wiki/Lithium_ion_battery
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Gass
hvordan energiverk som bruker gass?
J. (10.05.2007)
Svar:
Hei Jeanette!
Jeg er litt usikker på vad du spør etter, men ger noen generelle svar om gasskraftverk.
Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk.
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
(* Kullfyrte kraftverk er verre enn oljefyrte på alle punkter)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Noen ulemper:
1. Gass er et fossilt brensel, og som ikke er fornybart. Det tar hundrevis av millioner år før det dannes ny gass. Med utstrakt bruk vil reservene vare kortere enn dagens estimater.
2. Gasskraftverk slipper ut svære mengder CO2, som bidrar sterkt til global oppvarming (drivhusseffekten). Inntil vi har fått til fullstendig CO2-rensing, vil gasskraftverkene også gjøre det vanskelig for Norge å holde det vi har lovt i Kyoto-avtalen. Dersom CO2-rensingen (ved å pumpe CO2 ned i grunnen fører til at vi får opp mye ekstra olje (som er planen), vil nettoresultatet av slik rensning bli svært magert.
3. Omtrent halvparten av energien går til å lage elektrisitet, resten går til varme som går til spille dersom ikke nærliggende bebyggelse eller industri kan nyttiggjøre seg den.
Håper det var svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Utslipp av co2
Hvor mye co2 dannes det pr tonn forbrent olje?
N.N (10.05.2007)
Svar:
Hei!
Det kan se litt pussig ut, men det dannes 3,2 tonn CO2 per tonn forbrent olje. Grunnen til dette er at karbonet i oljen "kobler" seg opp mot oksygenet i luften ved forbrenning.
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Thoriumkraftverkene
Hei. Jeg kikket litt på tidligere poster angående thoriumkraftverk. Er det fortsatt slik man ikke kan begynne å bygge eventuelle prototyper f.eks her i norden?
Vi har da strengt talt budsjett nok for det, eller i så fall, hvor ble det av...?
Bare i Norge har vi mer thorium enn olje for ufattelig mange flere år, teknologien har vi, forskere og teknikere har vi, pluss støttespillere. - Så, det jeg egentlig lurer på; hvordan ligger vi ann med thoriumteknologien..? -Har vi kommet i gang med byggingen..?
C.H.B. (09.05.2007)
Svar:
Hei!
Thoriumkraftverk vil kunne bli et interessant tilskudd til energisystemet i fremtiden. Men det er lang tid og mye utvikling som skal til innen vi vil kunne ha en fungerende prototype i full skale. Mange syns derfor at det er bedre å satse på andre teknologier som er mer modne, f.e. fornybare energikilder og kraftverk som benytter seg av fossile brensler og har CO2-lagring.
Olje- og energidepartementet har gitt beskjed om at det skal utføres en utredning under 2007 for å se på bruken av thorium til energiproduksjon, så nokka skjer det i hvert fall! Her kan du lese litt mer om dette: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2007/Utvalg-skal-se-narmere-pa-bruk-av-thoriu.html?id=450226
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)
Hva satser vi på?
1. Hvilke fornybare energikilder satser regjeringen?
2. Hvilke måter satser regjeringen på disse energikildene?
3. Har regjeringen noen målsettingen om hvor mye av energiforbruket i Norge som skal dekkes av energi fra nye fornybare energikilder?
S. (09.05.2007)
Svar:
Hei Svein!
Statsforetaket Enova forvalter Norges Energifond og er hovedvirkemidlet innen omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enovas hovedmål er å bidra til at man leverer 12 terrawattimer (TWh) energi, spart eller produsert, innen 2010. Innenfor dette målet ligger en målsetting om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Vannbåren varme er meget fleksibel i forhold til varmekilde, det kan for eksempel benyttes fornybare energikilder som bioenergi eller solenergi i et slikt system.
Målet om 12 TWh tilsvarer om lag 10 prosent av den norske elektrisitetsproduksjonen årlig.
Måten Enova skal gjøre dette på er gjenom bland annet tilskudd til husholdninger og bedrifter, faglige råd och fyldig informasjon.
Du kan lese mer om Enovas strategi her: http://www.enova.no/?pageid=2194
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (10.05.2007)