Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 324 til 1 333 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Kullkraftverk
Hvordan fungerer et kullkraftverk?
Hvordan kan ild / varme få en spole til å rotere?
A. (13.04.2007)
Svar:
Hei Alexander!
Et kullkraftverk sorterer under kategorien "Varmekraftverk".
Felles for alle varmekraftverk er at man bruker en eller annen form for brensel til å koke vann. Ild/varme er som kjent vel egnet til å få vann til å koke.
Vanndampen bruker man så til å drive en dampmaskin/dampturbin. Turbinen driver rundt en elektrisk generator, som i sin tur produserer strøm når den dreies rundt.
Strømmen fra generatoren oppstår når man roterer elektriske spoler i et magnetfelt, eller når man roterer en magnet forbi elektriske spoler.
(Elektriske spoler er elektriske ledninger som er kveilet opp som på ei trådsnelle)
Den siste metoden, der magneten roterer og spolene står i ro rundt på sidene, brukes i de aller fleste norske vannkraftverk.
Magnetene som roteres i norske vannkraftverk, er nesten alltid en elektromagnet.
Du kan lage en elektromagnet ved å surre ei ledning rundt en spiker og koble endene til et vanlig lommelyktbatteri. Når du kobler batteriet til slik, blir spikeren en magnet. (Snakk gjerne med NaMi-læreren om dette, hvis dere ikke har prøvd dette før).
Prinsippet for å magnetisere rotoren til et vannkraftverk er akkurat det samme.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Kull
hva er fordelen med kull
T. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordelen med kull som brensel er at det finnes mye av det verden rundt, og at det har konkurransedyktig pris i forhold til andre energibærere (spesielt hvis man er en industribedrift som kan kjøpe kull i store mengder).
En annen fordel er at man kan ta kullet med seg akkurat dit man ønsker å brenne det. Det er altså enkelt å oppbevare og lagre denne energiformen - i motsetning til elektrisk kraft, som (nesten)ikke kan lagres. Kull er heller ikke så eksplosjonsfarlig som olje og gass.
Et kullkraftverk kan eksempelvis plasseres nært de som skal bruke kraften, mens et vannkraftverk må være der vannet renner.
Men så er det alle ulemepene for miljøet, da - og her kommer brenning av kull ut som en av de aller største miljøtruslene vi har i dag - ved siden av brenning av olje.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Forurensing
hei=)=)
Jeg er en jente som lurer på om du kan fortelle meg litt om bærekraftig utvikling og hva det er?
L.M.Ø. (23.04.2007)
Svar:
Hei Live-Maria!
En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'.
Det betyr at en ikke må bruke så mye av en ressurs at det går ut over våre barn og barnebarn og de som kommer etter.
En bærekraftig skogsdrift betyr f.eks. at en ikke må hogge ut mer enn at tilveksten er like god.
En bærekraftig utvikling betyr også å ta vare på miljøet på andre måter, slik at en ikke sprer giftstoffer og andre forurensninger som naturen ikke kan ta unna. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.
Mer om dette kan du lese på http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/hva_er_baerekraftig_utvikling.
Vil du fordype deg ekstra mye i emnet kan du se på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/Planer/2002/Nasjonal-strategi-for-barekraftig-utvikl.html?id=448574
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Spørsmål:
hvordan brukes vannhjulet nå?
Og hvordan de brukte den før?
Kan du hjelpe oss?
fra to jennter
D. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Et vannhjul er montert på en horisontal (vannrett) aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul der vannet renner over hjulskovlene, og som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.
Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul (vannet treffer hjulet fra undersiden) monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge.
Før i tida bruktes vannhjulet til å drive ei oppgangssag for å sage opp tømmer til bygningsmaterialer. Det ble også brukt til å male korn. Da ble vannhjulet kalt kvernkall. Se f.eks. http://www.hjorundfjord.no/saboskule/arkiv/Miljolare/Lisjeelva/Kvernhus/kvernhus.htm.
Et tredje bruksområde var å koble vannhjulet til en slipestein der en kunne slipe verktøyet. Se f.eks. http://www.walaker.net/oddvar/stuafl04/index.html
I dag brukes ikke vannhjulet annet enn i restaurerte anlegg som har vært brukt tidligere, nærmest for å vise besøkende hvordan en gjorde tingen i eldre tider.
Dagens vannhjul er av en annen utforming og kalles turbiner. Turbiner brukes i kraftstasjoner for å kunne produsere strøm av vannet som er på vei til havet. Turbiner er lukkede systemer der vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinen driver så en generator (dynamo) som gjør om energien til strøm.
Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk på http://www.energifakta.no/documents/Vannkraft/vannkraft.htm
Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (25.04.2007)
Olje i Norge!
Hei!
Jeg har noen spørsmål angående oljen i Norge!
- Forurenser oljen?
- Hva er bra med oljen?
- Hva er negativt med oljen?
- Hva er det oljen hjelper oss med?
- Vil det være noe olje igjen om 40 år?
Takk på forhånd :)
N.N (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Ja, oljen forurenser. Idag snakkes det mest om utslippen av klimagassen CO2 fra bruk av olje og andre fossile brensel, men det er mange andre skadelige stoffer som oppstår vid bruken av olje.
Oljen har vært meget viktig i den industrielle utviklingen. Sånn sett kan man si at den har, og er, bra for oss.
Om det vil vare noen olje igjen om 40 år kommer an på hvor mye olje vi vil bruke i fremtiden og om vi vil finne nye oljefelt og utvikle teknologier for utvinning av olje. Det vil altid vare olje igjen som ikke er ekonomiskt lønnsom å utvinne.
Her kan du lese mer om olje:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
http://www.bellona.no/subjects/Miljoekonsekvenser_av_olje_og_gassproduksjon/section_5min_view
Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Karbonkjemi
Hei!
Hvordan funker karbonkretsløpet?
N.N (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Jeg tror du vil få et bedre svar ved å gå til nettsiden "Spør en biolog". Se http://www.bio.no/enbiolog
Ellers finner du mye om karbonkretsløpet ved å se på disse linkene.
http://www.greenpeace.org/norway/campaigns/klima/karbonkretslopet
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbonkretsl%C3%B8p
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Scott Joplin
Jeg vil vite om Scott Joplin..hva var han kjent for?
R. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
Ikke noe som er enerirelatert i hvert fall:
http://no.wikipedia.org/wiki/Scott_Joplin
:-)
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Spørsmål:
hvilke typer fossile brennstoff er det Norge produserer store mengder av?
N. (22.04.2007)
Svar:
Hei Nina!
Vi skiller mellom energi til transport og energi brukt på alt som står i ro (hus, fabrikker, kontorer osv.) - såkalt "stasjonær energi". Følgende gjelder for stasjonær energibruk i Norge:
Elektrisk energi fra vannkraftverk er den energiformen som topper lista suverent i Norge. Så lenge sola varmer og regnet regner og Golfstrømmen strømmer slik at landet ikke havner under 1000 meter is igjen, så vil vannkrafta ikke ta slutt. Den vil faktisk være den reneste "evighetsmaskinen" (drevet av sola og tyngdekreftene).
Petroleum (olje, diesel, bensin, gass) er nummer to på lista, og dette er som kjent fossil energi.
Fossile energikilder tar det millioner av år å "produsere" nye forekomster av, siden dette er døde planter og dyr som trykket i jordskorpa har omformet over lang tid. Siden vi klarer å bruke disse ganske raskt, og ikke akkurat kan vente noen millioner år, må vi kunne si at disse brukes opp.
Her finner du mer info og tall på Norges produksjon av fossile brensler: http://www.ssb.no/olje_gass/
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Elktrisitet
Når kom elektrisiteten til Balsfjord?
Og hvilken betydning hadde den for videre utvikling i samfunnet?
E. (23.04.2007)
Svar:
Hei Elisabeth!
Det kan jeg ikke svare på. Undersøk om det er noe historielag som kan svare på spørsmålet, eller spør noen ev de eldtste inn byggerne der.
Selv om elektrisiteten kom tidlig i bruk i Nord-Norge, på slutten av 1800-tallet, var det mange bygder som hang igjen, slik at det kunne gå et tiår eller flere før de fikk strøm.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2007)
Ekektrisitet
Hvor ble elektrisiteten først tatt i bruk og hvorfor akkurat der?
E. (23.04.2007)
Svar:
Hei Elisabeth!
Det er ikke lett å finne den helt sanne historien om hvor elektrisiteten først ble tatt i bruk, men jeg tar med noen linker du kan besøke:
Først kan du se på internettleksikonet Wikipedias sider: http://no.wikipedia.org/wiki/Elektrisitet.
I 1882 ble verdens første elektrisitetsverk basert på vannkraft bygd i Hamn i Senja. I den perioden bodde det ca 650 menneska i Hamn.
- Hvorfor akkurat på Senja? Det kan jeg nok ikke svare på.
Du vil finne litt mer om norsk elektrisitetshistorie på http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Samfunn/Historie.htm
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2007)