Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 334 til 1 343 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Olje og gass
hvordan kan samfunnet påvirke olje og gass`?
M. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Jeg synes det er litt uklart hva du mener med spørsmålet ditt.
Dersom det er bruken av olje og gass du mener, er det et klima-mål å få bruken ned, selv om Norge tjener stort på salget. Dette kan gjøres gjennom opplysning om de klimamessige konsekvenser av bruken, både gjennom ulike media og gjennom undervisningen i skoler og høgskoler/universitet.
En annen måte er gjennom å legge avgifter på bruk av disse brenslene. Vi har i dag avgifter på både bensin og olje.
Gjennom Kyoto-avtalen er det også lagt opp til et avgiftssytem, bl.a. gjennom kjøp av klimakvoter, som du kan lese mer om på http://www.nu.no/presses/art-040313hva_er_klimakvoter.html.
Dersom det er andre ting du har i tankene må du bare formulere spørsmålet på nytt.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2007)
Olje og gass
hvordan er verdenshistorien om olje og gass?
R. (22.04.2007)
Svar:
Hei Rita!
Det var et omfattende spørsmål, og det er ikke plass for å svare i detalj.
Olje ble først funnet i Pennsylvania i 1859 av Edvin L. Drake. Han boret et hull i hagen sin, og plutselig sprutet det olje opp av bakken. Det ble straks lett etter olje over hele USA.
Men oljen har en historie før den tid: Confucius nevnte
brønner som var noen få meter dype på 500-tallet f.Kr., og petroleum var en del av balsameringsmaterialet i gyptiske mumier mellom
1295 og 300 f. Kr.
Det første permanente gassverk ble etablert i London 1814, Paris 1815, New York 1825, Wien 1826, Christiania (Oslo) 1848, Stockholm 1853.
Om naturgass kan du finne mer stoff (prosjektoppgave) på http://www.gyldendal.no/undervisning/petroleum3/nytto/prosj/hist.htm
Stoff om norsk oljeutvinning finner du på http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=2248 og på http://www.daria.no/skole/?tekst=1231. Se også http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article445374.ece
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2007)
Fornybare energikilder
Hei ! Jeg lurer kort og greit om hva fornybare energikilder er. Hva menes med dette begrepet?
M. (21.04.2007)
Svar:
Hei Marte!
En fornybar energikilde er energikilde som ikke tar slutt når en har brukt av den, men fornyer seg hele tiden, senest i løpet av en menneskealder. Busker og trær som nyttiggjøres til ved og biopellets er betinget fornybar energi. Betingelsen er at en ikke hogger ned mer skog enn at det vokser opp like mye.
Solenergi fornyer seg kontinuerlig, og brukes uansett ikke opp. Omtrent det samme kan sies om vindenergi og energi fra bølger og havstrømmer, og ikke å forglemme vannkraft, som har mye av i Norge.
Fossile energikilder er ikke fornybare, ettersom det tar millioner av år å danne ny olje, kull og gass. I naturen.
Hilsen
Kåre J PettersenSvartjenesten enova (24.04.2007)
Bioenergi
Lurer på ulemper og fordeler med bioenergi?
A. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Den storste fordelen med bioenergi er at den som regel er nøytral med hensyn på klimagasser. En ulempe er at den kan konkurrere om bruken av land så at det produseres mindre mat. Du finner litt fler fordeler og ulemper på denne linken:
http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1020
Håper det svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Benselcelle
Jeg lurer på hva som er fordelen med brenselcelle og ulempen med den?
A. (22.04.2007)
Svar:
Hei Anfal!
Fordelen med en brenselcelle er at den er grei å flytte og transportere. Derfor er det mulig å bruke den i for eksempel biler og busser. I tillegg har brenselceller ofte høy virkningsgrad.
Ulemper med brenselceller er per idag prisen og lagring av drivstoffet. Hvis man skal drive en bil med en brenselcelle fyret med hydrogen er vanskelig å få inn nok med drivstoff (hydrogen) i tanken. Men det bedrives mye forsking på dette og det er sannsynlig at brenselceller vil bli mye mer brukt i fremtiden.
Her finner du litt mer info om brenselceller og hydrogen:
http://no.wikipedia.org/wiki/Brenselcelle
http://www.zero.no/transport/hydrogen/verktoy/ofte-stillte-sporsmal-om-hydrogen
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Undervisingen om Energy Management
Får vi mulighet om noe undervisingen om Energy Management?
Hvordan? Godt femtid ved Undervisingen
N. (22.04.2007)
Svar:
Hei Noah!
Jeg er litt usikker på vad du vil vite. Her finner du noen info om Energy Management som kanske kan gi svar på ditt spørsmål: http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_Demand_Management
http://en.wikipedia.org/wiki/Energy_Management_System
Ha en fin dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (24.04.2007)
Energikilder
Hvilke andre typer energikilder uten om vannhjule har vi?
L.B. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Vannhjulet er en måte å få produsert vannkraft (elektrisitet) på. I Norge brukes i tillegg energikilder som bioenergi (f.e. ved og avfall) og fossil energi (f.e. gass og olje) i stor grad. Vannkraft og bioenergi er eksempler på fornybare energikilder. Andre fornybare energikilder som vindkraft og solenergi brukes også og kommer sannsynligvis å bli mer og mer brukt i fremtiden. Fornybare energikilder er bra fordi bruken av dem ikke forurenser miljøen like mye som fossil energi.
Hvis du vil vite mer om energikilder kan du se på denne linken: http://miljolare.no/tema/energi/artikler/energisystemet/
Her finner du mer informasjon om fornybare energikilder: http://www.fornybar.no/
Ha en energirik dag!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (23.04.2007)
Vannhjul
hvordan brukes vannhjulet nå?
J. (20.04.2007)
Svar:
Hei Julian!
Vannhjul, på engelsk også kalt for «Norse mill», er et system for vannkraft; et system for trekk kraft ut fra et hjul som blir rotert via vann.
Et vannhjul er montert på en horisontal aksling. Vanligvis brukes et overfallshjul som kan utnytte et vannfall av begrenset høyde. Vanligvis er det bygd en demning, en stem, som sørger for en liten foss. Vannet ledes vanligvis fra demningen til vannhjulet i ei renne av tre.
Et overfallshjul kan drives rundt bare av vannets tyngde, men er fallhøyden større kan vannet også gies litt trykk. Overfallshjul er mest vanlig i Norge. Et strømhjul eller undervannshjul monteres i en elv slik at det er vannets bevegelse som er drivkraften. Strømhjul var sjelden brukt i Norge. En kvernkall monteres på en vertikal aksling og er egentlig ikke et vannhjul. Turbiner er lukkede systemer basert på at vann føres i rør under sterkt trykk fram til selve turbinen. Turbinene kom i bruk midt på 1800-tallet (?).
Det største vannkraftverk i verden er lokalisert i den syriske byen Hama. Det største vannhjulet i Storbritannia ligger i Laxey på Man, «Laxey-hjulet», som er blitt restaurert i de siste årene.
Ulike vannhjul kan være:
- Kvernkall
- Overfallshjul
- Strømhjul
- Turbiner
Du kan se nærmere på siden om vannkraftverk hos miljolare.no:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/ressurs/vr11/?vis=ressurser
Statkraft har også noen sider:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
Håper det svar på ditt spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (23.04.2007)
CO2 utslipp fra bil kontra fly
Hei. En familie på fire har valget mellom å kjøre 170 mil eller ta fly (antar at distansen da er ca. 120 mil). Hvilke av disse alternativene gir lavest CO2 utslipp? Hvordan regne ut dette?
P.E. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Her kan vi prøve oss med et "halvveis" svar:
Vi kjenner ikke til hvor mye et standard fly bruker på 120 mils flytur, men det gjør sikkert andre.
Fremgangsmåten blir å se på hvor mange liter drivstoff som går med pr fraktet person med fly og sammenligne det med antall liter pr person fraktet med bil.
Om bilen bruker 1,0 eller 0,6 liter pr mil på langkjøring vet stort sett den som eier bilen.
For flyet er det vel greit å ta utgangspunkt i den standard flytypen som brukes og et gjennomsnittlig belegg (antall personer) som flyet frakter.
Opplysninger om drivstoff-forbruk får du kanskje fra flyselskapene, men her kan man også kontakte eksempelvis naturvernorganisasjoner som Bellona, Naturvernforbundet og Zero.
Så kan man videre anta at forbrenning av en liter bensin/diesel i bilmotoren slipper ut ca like mye som en liter drivstoff i jetmotoren.
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (20.04.2007)
Kraftverk
Hei, jeg har proskjekt om forskjellige kraftverk, det jeg lurer på er at hva er ulempene til bølgekraftverk, hva er oljekraftverk(ulempene og fordelene) og om kullkraftverk.
F. (19.04.2007)
Svar:
Hei.
Du kan lese om bølgekraftverk og blgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106.
Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.
Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og uvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.
Norge med sin lange kyststrekning vil ha store muligheter for å utnytte bølgeenergien, det har både vært i gang og er i gang prosjekter på området. Om mulighetene i Norge kan du lese på http://www.enova.no/?itemid=4207
FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:
Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.
Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.
Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.
Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.
Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
Vennlig hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (20.04.2007)