Art: Breiflabb (Lophius piscatorius)

Opphavsrett: Frode Falkenberg

Kjennetegn: Stort, bredt, avflatet hode og en meget bred munn med mange store, krumme tenner. I likhet med de andre artene i familien, er første stråle i ryggfinnen omdannet til en «fiskestang med agn» som den bruker til å lokke bytte foran munnen før det spises. Langs hele underkjeven er det tang- formete hudfolder som bidrar i den fantastiske kamoflasjen arten har.

Størrelse:* Kan bli hele 2 meter lang, men er som regel mindre.

Leveområde: Breiflabben lever fra fjæra ned mot 600 meters dyp langs hele norskekysten, men kan i gytetiden gå helt ned mot 1800 meters dyp.

Næring: Breiflabben er stort sett en passiv dykker. Alt den trenger å gjøre når byttet er lokket foran munnen, er å åpne munnen raskt. Byttet følger da vannstrømmen rett inn i det store gapet. Føden består av fisk og større evertebrater som krabber, hummer og blekksprut.

Breiflabbens kjøtt regnes som en delikatesse, og halen som er den delen som spises er helt fri for småbein.

Systematikk: