miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Tabell I - Insekter

Tabell I - Insekter

1. Med tre par leddete bein på forkroppen 2
Uten leddete bein på forkroppen 14
2. Voksne insekter med fullt utviklete vinger 3
Larver eller nymfer av insekter, enten med vingeanlegg eller helt uten vinger 7
3. Med kraftige, hvelvete dekkvinger som dekker bakkroppen, dekkvingene ligger kant i kant langs midten. Uten et stort, trekantet felt på ryggen mellom mellom vingefestene. Med bitende munndeler (fig. 10) Biller (Coleoptera)
Med tynnere dekkvinger som overlapper bakerst. Med et stort, trekantet felt på ryggen mellom vingefestene. Munnen danner sugesnabel [NB! enkelte arter kan ha reduserte vinger også som voksne. Sugesnabelen kan være liten og vanskelig å se] (fig. 11, 12, 13) vannteger (Heteroptera)
4 1
4. Dyr som lever på vannoverflaten. Antennene er lengre enn hodet og synlige ovenfra. [NB! enkelte arter kan være vingeløse som voksne] (fig. 11) Vannløpere
[5 familier i Norge, den vanligste er Gerridae] Dyr som lever i vannet. Antennene er kortere enn hodet og ikke synlige ovenfra 5
5. Første beinpar danner en kraftig klo. Bakkroppen med et langt pusterør (fig. 12) Vannskorpioner (Nepidae) (2 arter i Norge)
Første beinpar danner ikke klo. Uten pusterør 6
6. Ryggen flat og mørk. Hodet er karakteristisk trekantet. Dyret svømmer på magen (fig. 13 A) Buksvømmere (Corixidae)
Ryggen kjølformet som en båt og lys. Hodet ikke trekantet. Dyret svømmer på ryggen (fig. 13 B) Ryggsvømmere (Notonectidae)
7. Underleppen danner en tang som kan skytes fram under hodet Øyenstikkere (Odonata)
8
Uten slik underleppe 9
8. Bakkroppen slank med tre vertikale gjelleblad i enden (fig. 14 B) Vannnymfer (Zygoptera)
Bakkroppen rund og kraftig, uten gjelleblad (fig. 14 A) Libeller (Anisoptera)
9. Dyr med 2 eller 3 lange haletråder. Antennene lange og slanke med mange ledd 10
Uten haletråder. Antennene annerledes 11
10. Bakkroppen med bladformete eller trådformete gjelleblad langs sidene. Som regel med 3 haletråder, men 2 kan også forekomme (fig. 15) Døgnfluer (Ephemeroptera)
Bakkroppen uten gjeller. Alltid 2 haletråder (fig. 16) Steinfluer (Plecoptera)
11. Bakkroppen med lange, leddete gjeller langs sidene. Med en kraftig haletråd på siste bakkroppsledd (fig. 17) Mudderfluer (Megaloptera)
Uten gjeller, ev. med uleddete gjeller langs bakkroppen. Uten haletråd 12
12. Siste bakkroppsledd med et par uleddete bein (analføtter) med hver sin klo [kan være redusert]. Bygger ofte hus eller rør av sand og planterester. Ofte med enkle eller buskformete gjeller langs bakkroppen - noen ganger også på forkroppen (fig. 18) Vårfluer (Trichoptera)
Uten analføtter med klør. Aldri husbyggende 13
13. Med kraftige, bitende munndeler. Aldri med vingeanlegg (fig. 10 B, E) Billelarver (Coleoptera)
Med sugesnabel og vingeannlegg [ser ut som miniutgaver av voksne teger] Nymfer av vannteger (Heteroptera)
14. Hodekapselen er fullt utviklet, kan hos en gruppe trekkes delvis inn i kroppen Mygglarver (Nematocera)
15 2
Hodekapselen redusert Fluelarver (Brachycera)
15. Hodekapselen kan trekkes inn i kroppen (fig. 19 A) Stankelbein (Tipuloidea) [ 3 familier i Norge, Tipulidae, Limoniidae og Cylindrotomidae]
Hodekapselen kan ikke trekkes inn i kroppen 16
16. De tre forkroppsleddene tilsynelatende smeltet sammen til et ledd som er bredere enn resten av kroppen. Siste bakkroppssegment med en vifte av børster på undersiden (fig. 19 B, C) 17
De tre forkroppsleddene er tydelige, like brede som resten av kroppen. Siste bakkroppsledd Uten vifte av børster 18
17. Antennene fungerer som gripeklør og har lange børster ytterst. Kroppen uten mange lange børster (fig. 19 B) Svevemygg (Chaoboridae)
Antennene fungerer ikke som gripeklør, bare med korte børster. Kroppen med mange og lange børster (fig. 19 C) Stikkemygg (Culicidae)
18. Gangvorter på 1. og 2. bakkroppsledd. Siste bakkroppsledd med 2 plater på siden og 1 plate i midten, alle plater med børster langs siden. Noen bakkroppsledd med en rosettformet krans av børster (fig. 20 A) Dixidae
Uten disse karakterene 19
19. Første forkroppsledd med ett eller ett par gangvorter 20
Første forkroppsledd uten gangvorter (fig. 20 B) Bitemygg, Sviknott (Ceratopogonidae) 3
20. Bakkroppen oppsvulmet, køllelignende, det bakerste leddet med en ring av kroker. Hodet med vifteformede munndeler (fig. 21 A). Lever bare i rennende vann Knott (Simulidae)
Uten disse karakterene. Ett par gangvorter på forkroppen [kan være mer eller mindre sammenvokst], og ett par på siste bakkroppsledd (fig. 21 B) Fjærmygg (Chironomidae)

Fotnoter
1
Vanntegene er forholdsvis godt kjent i Norge. Det finnes bestemmelsestabeller til alle kjente norske arter (se litteraturlisten).
2
Dette punktet er vanskelig. Det er flere unntak som kan lage problemer. Imidlertid vil de dominerende gruppene i ferskvann kunne skilles. Bare hovedgruppene vil bli behandlet i denne tabellen.
3
Flere former finnes. Denne som vises her er imidlertid en av de som oftest finnes i vann.

Oversikt | Hovedtabell | Insekter | Krepsdyr | Mikroskopiske dyr | neste (tabell ii - krepsdyr)