Fremmede arter i Norge
Det er påvist mange fremmede arter i norsk natur, både dyr, fisk og planter. Noen er bevisst satt ut, mens andre er rømt fra oppdrett eller utilsiktet innført i landet. Hva er en fremmed art?
47 368 arter (i 2019) er kjent i Norge, men trolig finnes det rundt 60 000 arter her. Av disse er 3000 arter registrert som fremmede arter. Fremmede arter er arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge, men som har kommet hit ved hjelp av mennesker – bevisst gjennom import eller ubevisst som blindpassasjer.
Arten kan være bevisst utsatt i naturen (for eksempel moskus); den kan være importert som «bruksart» (hageplante, oppdrettsdyr eller lignende), for så å rømme eller forvilles ut i naturen; men den kan også utilsiktet følge med som «blindpassasjer» under transport av varer, kjøretøy eller skip.
Frø kan også feste seg under skosåler og på den måten bli fraktet med mennesker som er på reise. En undersøkelse på flyplassen på Svalbard i 2012 viste at det i snitt ble fraktet 3,9 frø per støvelpar til øygruppen!
Hva er problemet med fremmede arter?
Noen fremmede arter utgjør en alvorlig økologisk risiko fordi de kan fortrenge stedegne arter. Stedegne arter kan for eksempel konkurreres ut, spises, infiseres med nye sykdommer eller utsettes for «genetisk forurensning». Et eksempel på det er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kom til Norge med fiskeimport. Parasitten ble senere spredt med fiskeutstyr. I dag er parasitten en trussel mot laksestammene i en rekke norske vassdrag.
Fremmede arter kan også endre en naturtype, for eksempel er spredning av rynkerose en av de største truslene i de rødlista naturtypene sanddynemark og strandeng. Fremmede arter kan også utgjøre en trussel mot menneskelig helse eller være en trussel for viktige næringer.
Men betyr ikke flere nye arter at at naturmangfoldet faktisk øker?
Fordi fremmede arter kan føre til at andre arter dør ut eller at forsvinner, er imidlertid bildet et ganske annet. Da forsvinner nemlig stedegne arter, genotyper og naturtyper som kan være unike eller svært sjeldne på verdensbasis – for å bli erstattet av en introdusert art som opptrer som en plage over store deler av verden. Globalt sett blir altså naturmangfoldet mindre, når fremmede arter øker sin utbredelse.
Begrepet «fremmed art» blir ofte misforstått. Her er noen presiseringer:
1) Ikke alle nye arter er fremmede arter. Naturen er i konstant endring. Dette gjelder også artssammensetningen av den norske floraen og faunaen. Noen arter utvider sitt utbredelsesområde av helt naturlige årsaker eller som en konsekvens av menneskeskapte klimaendringer. Slike arter, som altså krysser Norges grenser uten direkte menneskelig hjelp, regnes ikke som fremmede arter.
2) Ikke alle fremmede arter er skadelige arter. Det er ikke slik at en fremmed art per definisjon er et problem. Tvert imot utgjør flertallet av fremmede arter ingen kjent eller kun en lav risiko i naturen.
3) Ikke alle skadelige fremmede arter er forbudt. Risikovurderingene som utføres i regi av Artsdatabanken, beskriver hvilken økologisk risiko fremmede arter kan ha. Denne rent faktiske og verdinøytrale kunnskapen har ikke noen umiddelbar moralsk eller juridisk konsekvens for om artene er uønskede eller illegale. Derimot finnes det også en forbudsliste, som er lovgiverens ansvar.
Eksempler på fremmede planter
Flere innførte prydplanter har spredt seg fra private hager til naturen. Planter som blant annet rynkerose, rødhyll, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, platanlønn og vasspest er regnet som problemplanter.
Rundt 600 av våre innførte planter har vært i Norge så lenge at de regnes som en fast del av norsk vegetasjon. Dette er for eksempel planter som ble innført før år 1500 (såkalte arkeofytter). Mange av dem er gamle naturaliserte kulturplanter, og noen kom hit som følge av aktiviteten i kloster. Eksempler på arter som kom hit i middelalderen og har spredt seg fra klosterhager og private hager, er spansk kjørvel, svarthyll og akeleie.
Utbredelsen av innførte arter varierer i ulike deler av Norge. Det sørøstlige hjørnet av Norge har i lange tider vært et av landets viktigste kontaktpunkter mot omverden og dermed en viktig spredningskilde for nye arter. I fylkene rundt Oslofjorden utgjør innførte plantearter rundt 40 % av floraen. I Finnmark er andelen til sammenlikning 12 %.
I vår tid medfører ulike aktiviteter at en del planter sprer seg svært raskt og kan påvirke vegetasjonen i stor grad. Det gjelder for eksempel platanlønn, hagelupin og slireknearter. Tromsøpalmen inneholder deler som kan være helseskadelige. Et fellestrekk for flere av disse artene er at de er forvillet fra hager.
Ca. 45 % av de artene som i dag sprer seg i Norge kommer fra private hager. Plantene sprer seg vanligvis fra de sørlige delene av landet og nordover. Tromsøpalmen er et unntak. Etter at den ble innført til Nord-Norge, har den spredt seg sørover langs kysten.
Fremmede arter (rynkerose, sitkagran og buskfuru) i den rødlista naturtypen sanddynemark (Foto: Arild Lindgaard CC BY 4.0
Eksempler på fremmede dyr
Brunskogsnegl er et eksempel på en art som er blitt en plage både for hageeiere og for jordbruk. Arten utgjør også en trussel for vår egen svartskogsnegl siden disse to artene kan krysse seg med hverandre (hybridisere). Andre eksempler er f.eks. spredning av den lille karpefisken ørekyt til nye vann og vassdrag. Dette har ført til sterk reduksjon i ørretbestanden lokalt. Kongekrabben som har sin fremmarsj langs kysten i Finnmark og Troms, kan representere en trussel mot både bunndyrfauna og torskeyngel. Kongekrabben er vert for flere parasitter og sykdomsfremkallende mikroorganismer som er skadelig for lokal fauna.
Deler av teksten er basert på kronikken Vi trenger en felles forståelse for å hindre spredning av Olga Hilmo og Hanno Sandvik publisert 13. januar 2020 i forskning.no.