miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Spør en energirådgiver!

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Fant 381 treff på «co2».

Viser 211 til 220 av totalt 381 spørsmål


Askoging

Hvordan påvirker avskoging verden?

N.N (08.05.2007)

Hei !

Skogen spiller en betydelig rolle i det globale
kretsløpet, både gjennom binding av karbon og
gjennom indirekte virkninger på CO2-utslippene.
I dag skyldes om lag 25 prosent av de globale
CO2-utslippene avskoging og annen reduksjon
av biomasse. Tiltak for økt biomasse i skog
kan bidra til å redusere konsentrasjonen av
klimagasser i atmosfæren.
Uttak av brensel fra skogen kan være god
ressurs- og miljøforvaltning. Et for stort uttak
av biologisk masse fra skogene kan føre til en
reduksjon av næringsinnholdet i jorden. Dette
kan videre føre til at skogsjorden blir surere,
skogens vitalitet blir dårligere og det biologiske
mangfoldet blir redusert. Treaske er en ressurs
som inneholder alle de næringsstoffene som
plantene trenger for å vokse, med unntak av
nitrogen. Et bærekraftig uttak av biobrensel er
basert på at asken skal føres tilbake til jorden
når dette er nødvendig. Bevaring av det biologiske
mangfoldet ved uttak av biomasse fra skogene
er en forutsetning for å kunne kalle bioenergi
miljøvennlig. Det bør være et mål å få til en langsiktig
likevekt hvor avvirkningen er lik tilveksten
av biomasse.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)


fossilt brennstoff

Hvilke konsekvenser får vi ved bruk av fossilt brenstoff?

C. (07.05.2007)

Hei !

Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.

Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.

Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.

Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene

Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel

Torben Søraas

Svartjenesten enova (08.05.2007)


miljøtrugsmål

kva konsekvenser får me av å brenne olje, kol og gass??

M. (03.05.2007)

Hei !

Olje, kull og gass er fossile brensler som det har tatt mange millioner år å danne i naturen. Disse stoffene har store mengder opplagret karbondioksid (CO2) som frigis under forbrenning. CO2 er en drivhusgass, og bidrar dermed til at atmosfæren rundt jorda varmes opp. Dette skjer fordi økt innhold av CO2 i atmosfæren bremser utstrålingen av varme til verdensrommet, omtrent som glassvegger og -tak i et drivhus.

Når temperaturen i atmosfæren øker, bidrar det til at isbreene smelter ned, og havet stiger. Samtidig varmes også havet opp. Dermed utvider det seg og fører til at havet stiger enda mer. I verste fall en meter i løpet av dette århundret. Økt temperatur gir også mer energi til uværssentra rundt om i verden, med stadig større skadevirkninger, både i form av sterkere stormer og kraftigere nedbør. Andre steder blir det mer tørke.

Resultatet av alt dette kan du kanskje tenke deg. Beboelige landarealer blir mindre, og arealet til matproduksjon for en økende befolkning blir også mindre. Heldigvis kan vi gjøre noe for å hindre de verste skadevirkningene ved bl.a. å gå over til fornybare energikilder og bedre rensemetoder.

Andre miljøproblemer med bruk av kull og olje er utslipp av nitrogen og svovelholdige stoffer, som bidrar til sur nedbør.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (04.05.2007)


Hvor mye CO2 slapp skolen vår ut før?

Før brukte vi bare olje til å varme skolen. Nå har vi fjernvarme som varmes med bare flis. Vaktmesteren vår sier vi bruker 1 GWh varme i året. Hvor mye mindre CO2 slipper vår skole ut nå?

B. (30.04.2007)

Hei Bjørn!

Lett fyringsolje slipper ut 273gram pr kWh. ! GWh = 1.000.000 kWh. 1GWh slipper dermed ut 273 tonn CO2.

Flisfyring slipper også ut CO2, uten at jeg har nøyaktig verdi her. Men flis er en (betinget) fornybar ressurs. Den skogen som har blitt til flis, vil etter hvert forhåpentligvis bli erstattet av ny skog (her ligger betingelsen!), som tar opp i seg like mye CO2 som ble frigjort under forbrenningen.

Dermed kan vi regne nettoutslippet i null. Skolen er med andre ord blitt miljøvennlig.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (03.05.2007)


Saltkraft

Hei:)
Jeg er student ved Ingeniørutdanningen ved HiO, hvor vi skriver et prosjekt. Jeg leter nå etter info om saltkraft og finner mye spennende. Det jeg dog har litt problemer med å finne er negative konsekvenser av saltkraftverk. Er det lite å finne fordi det enda ikke er prøvd ut, eller er det rett og slett kun positive konsekvenser vedrørende denne energikilden.

E. (26.04.2007)

Hei Elisabeth
Som du sikkert har funnet ut, er det kun Stakraft som driver utprøving av saltkraft her i landet. Til gjengjeld mener de selv at de nå er verdensledende på feltet. Forskningen gjøres i samarbeid med SINTEF og en tyrsk leverandør av membran.

Du kan leses om Stakrafts saltkraftvirksomhet her:
http://www.statkraft.no/pub/innovasjon/saltkraft/index.asp

Miljøaspektene og utforming av et saltkraftverk beskrives kort i følgende faktaark:
http://www.statkraft.no/Images/Saltkraft%20endelig%202310%20SCREEN_tcm3-5980.pdf

All produksjon av energi medfører en eller annen form for inngrep eller påvirkning av naturen, og det er aldri slik at man får energi "gratis". Prinsippet for saltkraft er altså at man bruker ferskvann der det møter havet og blander det med salt havvann, gjennom en membran. Dermed må man ha en kraftstasjon ved utløpet av elva, og man må føre både ferskvann og saltvann inn i stasjonen. Heri ligger altså miljøinngrepet. Miljøregnskapet må ellers bli ganske gunstig siden ressursen (elvevannet og havvannet) er fornybart og siden man ikke vil ha utslipp til luft av f.eks. CO2.

Så vidt vi vet, prøver Statkraft dette ut på Sunndalsøra, og det burde være mulig å få vite mer om miljøpåvirkningene der.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (30.04.2007)


Bensin og Co2

Har jeg forstått det riktig at l liter bensin blir til ca 2kg Co2 ved bilkjøring? Hvordan kan vekten på Co2 mer enn fordobles i forhold til bensinvekten?

L.M.L. (25.04.2007)

Hei Lars Magne.

Dette høres ut som litt av en tryllekunst, ikke sant?
Hvis vi tar en titt på det periodiske system (for grunnstoffer) - se:
http://no.wikipedia.org/wiki/Periodiske_system

så ser vi at atomvekten til karbon er ca 12u (u er atommasseenheten -se periodesystemet også her),
atomvekten til hydrogen er ca 1u,
mens atomvekten til oksygen er ca 16u.

Bensin tilhører gruppen hydrokarboner, og består av grunnstoffene hydrogen og karbon.

"Forbrenning" er her en kjemisk prosess der molekylstrukturen i bensin rives opp idet de reagerer med oksygen. Resultatet er at nye molekylforbindelser dannes og at varme frigis når de gamle moelkylbindingene brytes.
De nye molekylforbindelsene er bl.a. H2O (vann) og CO2 (karbondioksyd).

Siden hvert karbonatom binder til seg TO oksygenatomer når de danner CO2 (ved ei fullstendig forbrenning), så betyr det at man øker den opprinnelige vekta.

Oksygenet er nemlig ikke tilstede i bensinen i utgangspunktet, men kommer til fra lufta gjennom forbrenningen. Siden vi skjelden veier opp forbrenningslufta før vi bruker den, men kun har oversikt over bensinmengden, blir dette ofte ganske overraskende for oss.

Ha ei fin helg!

Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (27.04.2007)


Forurensing

hei=)=)
Jeg er en jente som lurer på om du kan fortelle meg litt om bærekraftig utvikling og hva det er?

L.M.Ø. (23.04.2007)

Hei Live-Maria!

En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'.

Det betyr at en ikke må bruke så mye av en ressurs at det går ut over våre barn og barnebarn og de som kommer etter.
En bærekraftig skogsdrift betyr f.eks. at en ikke må hogge ut mer enn at tilveksten er like god.

En bærekraftig utvikling betyr også å ta vare på miljøet på andre måter, slik at en ikke sprer giftstoffer og andre forurensninger som naturen ikke kan ta unna. I dag er faren for en global oppvarming p.g.a. opphopning av CO2 i atmosfæren et aktuelt tema.

Mer om dette kan du lese på http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/hva_er_baerekraftig_utvikling.

Vil du fordype deg ekstra mye i emnet kan du se på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/Planer/2002/Nasjonal-strategi-for-barekraftig-utvikl.html?id=448574

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.04.2007)


Olje i Norge!

Hei!
Jeg har noen spørsmål angående oljen i Norge!

- Forurenser oljen?
- Hva er bra med oljen?
- Hva er negativt med oljen?
- Hva er det oljen hjelper oss med?
- Vil det være noe olje igjen om 40 år?

Takk på forhånd :)

N.N (23.04.2007)

Hei!

Ja, oljen forurenser. Idag snakkes det mest om utslippen av klimagassen CO2 fra bruk av olje og andre fossile brensel, men det er mange andre skadelige stoffer som oppstår vid bruken av olje.

Oljen har vært meget viktig i den industrielle utviklingen. Sånn sett kan man si at den har, og er, bra for oss.

Om det vil vare noen olje igjen om 40 år kommer an på hvor mye olje vi vil bruke i fremtiden og om vi vil finne nye oljefelt og utvikle teknologier for utvinning av olje. Det vil altid vare olje igjen som ikke er ekonomiskt lønnsom å utvinne.

Her kan du lese mer om olje:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brensel
http://www.bellona.no/subjects/Miljoekonsekvenser_av_olje_og_gassproduksjon/section_5min_view

Håper det var svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af Ekenstam

Svartjenesten enova (24.04.2007)


CO2 utslipp fra bil kontra fly

Hei. En familie på fire har valget mellom å kjøre 170 mil eller ta fly (antar at distansen da er ca. 120 mil). Hvilke av disse alternativene gir lavest CO2 utslipp? Hvordan regne ut dette?

P.E. (20.04.2007)

Hei!
Her kan vi prøve oss med et "halvveis" svar:

Vi kjenner ikke til hvor mye et standard fly bruker på 120 mils flytur, men det gjør sikkert andre.
Fremgangsmåten blir å se på hvor mange liter drivstoff som går med pr fraktet person med fly og sammenligne det med antall liter pr person fraktet med bil.

Om bilen bruker 1,0 eller 0,6 liter pr mil på langkjøring vet stort sett den som eier bilen.
For flyet er det vel greit å ta utgangspunkt i den standard flytypen som brukes og et gjennomsnittlig belegg (antall personer) som flyet frakter.
Opplysninger om drivstoff-forbruk får du kanskje fra flyselskapene, men her kan man også kontakte eksempelvis naturvernorganisasjoner som Bellona, Naturvernforbundet og Zero.

Så kan man videre anta at forbrenning av en liter bensin/diesel i bilmotoren slipper ut ca like mye som en liter drivstoff i jetmotoren.

Lykke til!


Mvh Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (20.04.2007)


Kraftverk

Hei, jeg har proskjekt om forskjellige kraftverk, det jeg lurer på er at hva er ulempene til bølgekraftverk, hva er oljekraftverk(ulempene og fordelene) og om kullkraftverk.

F. (19.04.2007)

Hei.

Du kan lese om bølgekraftverk og blgeenergi på disse nettstedene: http://www.enova.no/?itemid=3946 og http://www.enova.no/?itemid=106.

Det er både fordeler og ulemper ved bølgekraft. Først om fordeler:
*Bølger er en fornybar ressurs. Det finnes mer energi i verdens bølger enn det hele verden har behov for.
*Det er mest bølger om vinteren da vi også trenger energien mest.
*Bølgekraftverk slipper ikke ut klimagasser eller andre forurensninger.

Så noen ulemper:
*Bølgekraftverk er blitt ødelagt av storm og uvær. Ved å senke pumpene som benyttes et godt stykke under overflaten kan en få bukt med disse problemene. Se http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article624016.ece
*Store variasjoner i kraftleveranser kan være et problem.

Norge med sin lange kyststrekning vil ha store muligheter for å utnytte bølgeenergien, det har både vært i gang og er i gang prosjekter på området. Om mulighetene i Norge kan du lese på http://www.enova.no/?itemid=4207

FORDELER/ULEMPER MED OLJEFYRTE KREAFTVERK:
Svaret avhenger av hva en sammenligner med. Alternativene kan både være kull- og gassfyrte anlegg, atomkraftverk og biobrenselbaserte anlegg, som alle er varmeenergiverk. Her er noen momenter:

Sett i forhold til klimaverstingen kull slipper oljefyrte anlegg bl.a. mindre CO2 pr produsert kWh, og langt mindre partikkelutslipp. Olje har større energiinnhold pr tonn enn kull, og er lettere å håndtere. I forhold til gassfyrte anlegg slipper oljefyrte anlegg til dels mye svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider som er med på å forsure miljøet.

Atomkraftverk slipper ikke ut klimagasser, men bøygen her er deponering av radioaktivt avfall, samt muligheten for uhell som kan få katastrofale konsekvenser, slik som med Tsjernobyl-ulykken i 1986. Vi vil slite med følgene av den i lang tid framover.

Biobrenselbaserte energikraftverk er gjerne flisfyrte, og er langt den mest miljøvennlige, når vi ser på utslipp. CO2-utslippene balanserer seg mot ny tilvekst, så fremt den er like stor som avvirkningen.

Kostnadene ved de ulike anleggene sammenlignet med hverandre kjenner jeg ikke til, men disse er dyrere å bygge ut enn de fleste vannkraftverk i forhold til produsert energi.

Her kan du lese mer om varmekraftverk:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (20.04.2007)

««første 211 - 220 av 381 siste»»