Hopp til hovedinnhold

Spør en energirådgiver!

Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.

Viser 1 978 til 1 987 av totalt 2 375 spørsmål


Permanent lenke

Solenergi

Hvor mye energi blir produsert i Norge basert på sola som direkte energikilde??

Hilsen Kåre.

K.N. (29.08.2006)

Hei Kåre!

Vi har ingen statistikk på produksjon av solenergi ved hjelp av solceller (strøm) eller solpaneler (varme), men det er foreløpig små mengder. Men mulighetene er der, og potensialet er stort. Ved å utnytte solenergi innenfor en pris til forbruker på under 70 øre/kWh kan det årlige oppvarmingsbehovet fra andre energikilder kan reduseres med 8 TWh. Det tilsvarer oppvarmingsbehovet til om lag 600.000 boliger om en setter oppvarmingsbehovet til hver bolig på om lag 13.000kWh pr år.

Sola tilfører den norske bygningsmassen 3 - 4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene.

Du kan finne mer stoff her: http://www.solenergi.no/facts.html

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (31.08.2006)


Permanent lenke

vannkraftverk

hei når kom norges første vannkraftverk???

K. (29.08.2006)

Hei Kimmi!

Norge fikk sitt første elektrisitetsverk i Skien
allerede i 1885. Deretter kom Hammerfest i 1891 og Oslo i 1892.

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (31.08.2006)


Permanent lenke

solfanger

jeg har hørt mye om solfangere nå i det siste men hvordan virker de?
er det mulig og bygge enkle versjoner selv?

N.N (22.08.2006)

Hei!

En solfanger er et vannpanel som fortrinnsvis legges på hustaket eller som en del av fasaden mot syd. Sola varmer opp vatnet som sirkulerer videre ned i et vannlager. Andre energikilder varmer vatnet videre til rett temperatur for formålet, som enten er vannbåren golvvarme, radiatorvarme eller tappevann.

Du kan finne stoff om solfangere på bl.a. disse nettsidene:
http://www.solarnor.no/text/view/2797.html
http://www.norsksolfangerindustri.no/
http://www.enova.no/?itemid=4205

Hilsen Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (25.08.2006)


Permanent lenke

hvor mye vann fordamper i døgnet

Hvor mange liter vann fordamper pr. døgn fra et utendørs svømmebasseng som er 40 m2 og utetemp. er ca 30-35 grader C i
skyggen

M. (25.07.2006)

Til dette har vi mye god teori i forhold til avdamping fra innendørs basseng med stille overflate, og vi skal se at denne teorien bare gir 1/4 så stor avdamping som du faktisk måler (!)

I varmeteorien skilles det mellom fordamping og fordunstning. fordamping skjer ved væskens kokepunkt, mens fordunstning skjer ved lavere temperaturer enn kokepunktet. Som kjent kan vann gå over til damp direkte fra sne-/is-tilstanden, fra vått tøy på tørkestativet - og også fra overflaten til et basseng - og dette kalles da fordunstning. I dagligtale brukes vanligvis "fordamping" om alt sammen.

Faktorer som bestemmer fordunstning:

- Vannflatens areal
- Vanntemperatureren
- Lufttemperaturen
- Lufthastigheten over bassenget
- Luftas vanndampinnhold
- Vått areal utenom vannflaten
- Sprut fra våte kropper

Her kan vi ta utgangspunkt i at relativ luftfuktighet (RF) er 40%, at lufthastigheten over bassenget er 0,15 m/s (~vindstille) og gjennomsnittet for lufttemperaturen over døgnet. Videre kan vi anta at bassengtemperaturen etter hvert blir den samme som gjennomsnittlig lufttemperatur over døgnet ("Tregheten" i vanrmebalansen til vannet sørger for dette), og her prøver vi oss med snitt-temperaturen 26 grader C.

Fra tabellverket finner vi da ut at det skal fordampe 191 gram pr. time fra hver kvadratmeter stille vannoverlfalte. (RF 40%)

Da er det 0,191 kg * 24 timer * 40 m2 ikke gir mer enn knappe 200 liter avdampet vann...


Siden bassenget her ikke er innendørs med stille, uberørt overflat og det slett ikke er vindstille alltid, så kommer alle de andre faktorene tungt inn i bildet:

Blant annet øker fordunstningen med 50% ved aktiv lek i abassenget og på gangarealer rundt bassenget. (Dette siden vannet da får mye større overflate, samt "hjelp" fra varme kropper)

Er det ikke vindstille men litt god bris, øker avdampingen betraktelig, og direkte solinnstråling spiller også inn. (Tenk på husmødrene som snakker om "god tørk" når sommervinden blåser og "dårlig tørk" i vått og stille vær)
Kanskje kan det også være en mindre lekkasje i bunnventilen i bassenget?

Uansett får man det beste resultatet ved å måle reduksjonen i vannstand fra dag til dag, og gange med arealet på bassenget.
(Volumet finnes da ved å multiplisere arealet (i m2) med høyden (i meter) slik at man får et svar i kubikkmeter. Antall liter finnes ved å gange antall kubikkmeter med 1000.)

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.08.2006)


Permanent lenke

Forbrenningssystem

Jeg vet ikke om dette er rette plassen å spørre om dette, men hva er et forbrenningssystem? Hvis man skal lage et foorbrenningssystem for CO2, hvordan gjøres det?

M. (07.08.2006)

Forbrenning defineres som en prosess der det produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen og danner CO2 og vann. Forbrenning brukes for å produsere varme og/eller destruere avfall.

Over 95% av all bioenergi i Norge er omformet ved forbrenning. Halvparten skjer i vedovner. Selve forbrenningssystemet i vedovnene kan variere, f.eks. ved hjelp av en katalysator, eller ved to trinns forbrenning.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.08.2006)


Permanent lenke

Sol energi

Hei
Hvor mye strøm produserer en sol panel pr. time? Hvordan kan jeg finne firmaer som produserer sol paneller? Kjenner du til noen av dem? Vet du noen svenske hjemme sider om sol paneller og prisene?

N.N (23.07.2006)

Hei!
Du kan finne en god samling av lenker til leverandører av solcellepanel på denne siden:
http://www.sparenergi.no/
Her kan du sjekke både "Solenergi" og "Hytte/Fritid", og du finner i tillegg svenske leverandører under "Sverige".

Ellers finner du norsk solenergiforening på følgende nettsted: http://www.solenergi.no/linker.html

Så litt om strømproduksjon:
Strømproduksjonen til et solcellepanel er oppgitt som den effekten panelet leverer i Watt "på full styrke" (når sola skinner rett på). Er panelet på 100W, leverer det maksimalt 100Wh (Watt-timer) på en time.

Dette beregnes slik:
100 Watt * 1 time (100W * 1h) = 100Wh = 0,1 kWh
(h = "hour"; engelsk for "time")

Annet eksempel:
En ovn på 1500W som står på i 4 timer bruker
1500W * 4h = 6000Wh - eller 6 kWh

(1000Wh = 1kWh, siden "k" er forkortelse for "kilo" og betyr "1000")


Håper du finner ut av det!

(Spør oss gjerne på nytt hvis noe fortsatt er uklart.
Du kan også ringe Enovas energirådgiver gratis på tlf 800 49003)

Mvh Øistein Qvigstade Nilssen

Svartjenesten enova (26.07.2006)


Permanent lenke

????????

jeg har meldt meg inn i regmakerklubbe for lenge siden, men har enda ikke fått noen velkomstpakke. hvorfor?????

H. (16.06.2006)

Hei!

Jeg har videresendt henvendelsen til prosjektlederen, så da må det nok ordne seg.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.06.2006)


Permanent lenke

Energikilder

hei, jeg lurte på hva slags energikilder de bruker mest av i andrer land i verden...kan jeg få noen eksempler på hva de bruker mest hvor?

N.N (15.06.2006)

Hei!

På verdensbasis utgjør olje den viktigste energikilden med om lag 34%. Dernest kull med 24% og naturgass (21%) som de tre største. Vannkraft, som i Norge utgjør om lag halvparten av forbruket, utgjør bare vel 2% på verdensbasis. Atomkraft utgjør det tredobbelte av vannkraften.

Energi fra avfall, forbrenningsanlegg og fornybar energi utgjør til sammen om lag 11%.

I rike industriland tar oljeforbruket en større del av kaka.. Mye til transport. I Kina, som er på vei opp, utvinner de svært mye kull, som brukes i industri og til produksjon av elektrisk kraft. Kullkraftproduksjonen er mest omfattende i USA, men er også vanlig i mange europeiske land. De har i dag dobbelt så stor andel av energiforbruket i verden som for 30 år siden.

USA, Frankrike og Japan er de største produsentene (og forbrukerne) av atomkraft.

I utviklingsland brukes svært lite energi i forhold til rike industriland. Latin-Amerika og Afrika bruker til sammen knapt 11% av verdensforbruket. (Kilde: IEA)

Håper dett er til noen hjelp.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.06.2006)


Permanent lenke

Svømmebasseng

Hei, jeg har et svømmebasseng som rommer ca. 50m3 vann.
Over har jeg et drivhus av polycarbonate plater og det rommer ca. 50m3 luft. Lufta i rommet varierer mellom 17 og 50 grader, alt etter utetemperaturen, sol etc. Vannet er elektrisk varmet opp til 29 grader. Jeg lurer på hvordan temperaturene i vannet og lufta påvirker hverandre. Finnes det en matematisk formel? Dersom vannet sirkulerer, er det bedre for oppvarmingen på soldager, eller er det best om vannet står stille.

S. (13.06.2006)

Hei Stian!

Det er nok flere formler en må ta i bruk for å beregne temperaturpåvirkningen mellom luft og vann. For å kunne foreta slike beregninger, må en kjenne til alle faktorer som har innvirkning på resultatet, og det vil føre for langt i denne spalten.

Generelt vil høy temperatur på vannet føre til mer fordampning, og dermed mer varmetap til omgivelsene, også luften, avhengig av relativ fuktighet i rommet, ventilering m.m. Fordampningen blir mindre ved høyere luftfuktighet. Når dampen kondenseres, avgis det varme. I ditt tilfelle skjer det vel hovedsakelig om natten og ved lave utetemperaturer, ettersom veggene avkjøles.

Hvorvidt sirkulasjon er gunstig for effektiv soloppvarming avhenger av vannkvaliteten. I humusfarget vann vil solstrålene bare trenge igjennom og varme opp de øverste lagene, og da må en sørge for en viss omrøring av vannmassene for å få hele bassenget. De fleste bassengene opererer imidlertid med klart vann, og da blir ikke denne problematikken så aktuell, ettersom solstrålene lett trenger helt ned til bunnen.
En viss omrøring skjer jo med naturlig aktivitet i bassenget. Har bassenget mørkfargede sider og bunn, vil oppvarmingen skje fortere, men det er vel ofte mer lekkert med lysere farger.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.06.2006)


Permanent lenke

??

Jeg har muntlig eksamen snart, og lurer på hva man mener med Kjede-energi??

Pli var fort....

L.A. (13.06.2006)

Hei Line!
Jeg har heller ikke hørt om "Kjede-energi", og derfor lurer jeg på om du egentlig mener "Energikjeder"?

Du har kanskje lært at energi aldri oppstår av ingen ting, og at den heller aldri blir borte - den bare finner en ny form hver gang den "brukes".

Energikjeder handler om hvordan energi omformes fra ett ledd til et annet. Når dette fåregår gjennom mange ledd, får man en hel kjede av ledd - som man kan kalle energikjede.

Eksempel:
Energi frigis fra Sola gjennom kjernereaksjoner - og strålingsenergi "kastes ut" i alle retninger fra Sola.

Planter på Jorda er i stand til å binde sollyset (strålingsenergien) gjennoms sin fotosyntese. Solenergien lagres som sukker i plantene.

Drøvtyggere spiser plantene, og da frigis energien på nytt - og går dels med til å holde liv i cellene i dyret, dels frigis noe som varme og dels brukes noe til å bygge cellene i dyret (energien lagres altså videre).

Drøvtyggeren spises i neste omgang av dyr høyere oppe i næringskjeden (rovdyr eller mennesker), og da frigis pånytt energi som var bundet i dyret.

Når mennesket eller rovdyret dør, brytes det ned av små organismer - som i sin tur tar opp i seg energien, og tar den med på ny runddans i næringskjeden.

Slik kan man si at energikjeder og næringskjeder ofte er to sider av samme sak.

Bruk eller omforming av energi går altså i korthet ut på at energi bindes eller frigis gjennom de forskjellige prosessene.

Til slutt kan vi nevne at Einstein utvidet energikjedene med å peke på at det var en sammenheng mellom Masse (altså de stoffene vi er laget av)og Energi.
Masse kan bli til energi (Eksempel: kjernekraftverk, atombombe, sola - og alle andre stjerner)
og energi må også kunne bli til masse. (antagelig skjer dette når nye soler dannes).

Lykke til med eksamen!

Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.06.2006)

««første 1 978 - 1 987 av 2 375 siste»»