miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > BIAC-prosjektet i polaråret

BIAC-prosjektet i polaråret

BIAC er et forskningsprosjekt ledet fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet er å studere sammenhengen mellom klimaendringer, opptak av karbondioksid i havet og dypvannsstrømmene ved polene.

BIAC presenterer seg selv slik på prosjektets hjemmeside:

(BIAC) Dypvannsdannelse i polare strøk: Motorene i klimasystemet.

Kaldt tungt vann dannes i polare strøk, strømmer mot ekvator i dyphavene, og fører til kompenserende strømmer mot polene i overflaten. Et eksempel er vår egen Golfstrøm som gjør klimaet så behagelig på våre breddegrader. I følge mange klimamodeller vil Golfstrømmen svekkes pga den globale oppvarmingen. I BIAC vil vi fokusere på sammenhengen mellom dypvannsdannelse, CO2 opptak i havet og naturlige og menneskeskapte klimaendringer.

Hvor foregår den mest effektive dypvannsdannelsen?
Etter en stor innsats i mer enn 30 år har det lykkes norske forskere å identifisere et område i Weddellhavet hvor dypvannsdannelsen er spesielt effektiv. Det er mindre avklart i Arktis. Før trodde man at Grønlandshavet var et viktig område, men bunnvannsdannelsen her synes å ha stoppet opp i 70 årene. I samarbeid med russerne vil vi undersøke om Barentshavet er en mulig kandidat. Her får den varme grenen av Golfstrømmen et brutalt møte med kalde arktiske vinder fra nord, og pga at Barentshavet er så grunt fører dette til en ekstrem avkjøling av vannmassene.

Hvilke prosesser er mest viktig for produksjon av ”tungtvann”?
Avkjøling, sjølsagt, men også is frysing er viktig. Når is fryser skilles saltet i sjøvannet ut, og det vannet under tyngre. Tidligere trodde man at isdannelse sinket opptaket av CO2 fra atmosfæren til havet, men ny forskning viser at det kanskje er tvert i mot. Dette er en sentral problemstilling i BIAC. I Antarktis har vi i tillegg digre flytende isbreer som avkjøler vannet meget effektivt til temperaturer som ligger under frysepunktet på overflaten. Dette underkjølte vannet kan trykkes mer sammen varmere vann, derfor blir bunnvann dannet i Antarktis tyngre og ligger under det som er dannet i Arktis.

Hvordan kommer tungtvannet seg ned til store dyp?
Disse prosessene er svært lite forstått, og problemstillingene er faktisk de som legger beslag på mest ressurser i BIAC, både når det gjelder instrumentering og arbeidsinnsats. Det er observert kraftige bunnstrømmer som når dyp på flere tusen meter nesten uten å blandes med omliggende vannmasser. Her kreves det en veldig innsats i felt, og også teoretisk/matematiske studier.

Hvilke betydning har polare strøk i klimasammenheng?
Dette vil bli undersøkt ved hjelp av globale, koblete, numeriske klima modeller. Når vi forstår produksjonshastigheter og prosesser bedre kan vi kvantifisere f.eks. virkningen på Golfstrømmen ved hjelp av slike modeller. Et sentralt punkt er den sirkumpolare strømmen i Antarktis. Her er det ikke noen kontinenter som styrer strømmene mot sør eller nord, så hvordan foregår utvekslingen mellom Antarktis og resten av verdenshavene? Kanskje vet vi mer om dette ved prosjektets slutt.

Hvordan overvåke klimaet i framtida?
Vi håper et vi i slutten av IPY perioden forstår både prosesser og nøkkellokaliteter bedre, slik at vi kan sette ut klimastasjoner i noen få strategiske posisjoner som vil måle utviklingen i sentrale klimaparametere. Det er meningen at disse skal gå i årevis uten vedlikehold, og at data enten skal overføres via satellitt, eller eventuelt overføres når skip passere lokalitetene. Slik instrumentering skal utvikles i IPY perioden bl.a. ved hjelp av norske firma med høy kompetanse på teknologi.

Publisert 03.02.2008, oppdatert 17.03.2008

»Tilbake til hovedsiden