miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Østensjøvannet

Østensjøvannet

Registreringer gjort i Østensjøvannet av Rudolf Steinerskolen i Oslo

Les mer på sidene til Østensjøvannets venner

Østensjøområdet har lokket menneskene til seg siden steinalderen. Det er funnet ti økser fra områdene rundt vannet, deriblant fire på Østensjø gård. Skrape fra samme tid og vevlodd i stein fra bronsealder er også funnet på gården.Et funn ved Ryen, øks fra Traktbeger/ Nøstvedtkulturen, kan indikere jordbruk allerede i yngre steinalder. To oldtidsveier skjærer gjennom området, en over Tallbergåsen (besøk 3) og en gjennom Østensjø gård (besøk 4). Den går videre på østsiden av vannet der Østensjø terrasse nå ligger. Her hviler veien på eldgamle tørrmurer før den passerer Oppsal terrassehus på en meget idyllisk vei. I Tallbergåsen finnes et gravfelt med fem hauger, ­ to svært godt synlige. Den største haugen har hatt en diameter på 16 meter. Det er også gravfelt i Eikelunden og ved Bakkehavn.

Baglerhøvdingen Audun Austansjor fra Østensjø gård ble drept i et slag mot birkebeinerne ved Ekornholmen (Mjøsa) i 1222 og nevnes i Håkon Håkonsons saga.

Trelasthandel var viktigste inntekstkilde for eierne, og Christianias rikeste borger, handelsmannen Jørgen Young, eide gården i tiden 1811­37. Fra 1875 drev Haakon Tveter Østensjø gård. Han var en svært aktiv politiker og var ordfører i Aker åtte år. Byantikvaren arbeider nå med fredning av gården.

Bare Bogstad og Linderud hadde mer innmark enn Abildsø gård av Akergårdene på 1800-tallet. Jørgen Wetlesen startet Norges andre landbruksskole her i 1845, og sønnene Niels og Frederik drev undervisningen. Niels ble formann i Aker Sogneselskap, og gjorde en formidabel innsats for å gjenreise Akerskolen som hadde vært forsømt i en årrekke. Minna Wetlesen, Frederiks kone, startet Europas første husholdningsskole for piker på Abildsø i 1865. Hun nedla et stort arbeid for almueskolen generelt og husholdningsskolen spesielt. Jordveier og hovedbygningen i Louis-seize stil ble fredet i 1997 av Riksantikvaren.

Østensjøområdet har et variert planteliv med omkring 440 arter. På Bogerudmyra finner du den rødlistede kjempestarren. Den vokser kun en håndfull steder i Norge og regnes som selve plantejuvelen i området. Den rødlistede bregnen vasstelg er en næringskrevende sumpplante som også finnes på Bogerudmyra. Storandemat er den tredje rødlistede planten. Av trær dominerer salixartene ­ pil, selje og vier langs Østensjøvannet. Halvparten av vegetasjonstypene vi fortsatt har i Oslos byggesone, finner du rundt Østensjøvannet.Plantelivet er avhengig av insektene, og hele 1835 insektsarter er påvist. Fortsatt er ikke alt materiale etter en undersøkelse i slutten av 1990-årene analysert. Insektforskerne regner med at det finnes over 2000 arter her. 35 av de påviste artene er rødlistet, 39 er nye for landet og 3 nye for vitenskapen. Døende og dødt trevirke er viktig for nedbryterne i naturen, deriblant insektene. De er viktig føde for dyr og fugler, og de pollinerer plantene. Uten insektene stopper naturen!

Toppdykkeren, en karakterart i Østensjøvannet. Foto: Erik Damsgaard

Idag er 209 fuglearter observert ved Østensjøvannet. Opptil 50 forskjellige arter hekker årlig. På trekk kan sjeldne andefugler være innom. Den beste tiden for å observere fugl er april/mai. Da har hannene praktdrakt og er lettere å skille fra hverandre enn på høsten. Anlegging av plener har medført at store mengder gjess har tilhold her vår, sommer og høst. Gjessene beiter på plenene og fugleskitten fører til at vannet blir forurenset. Toppdykker, sivhøne, sothøne, toppand, hettemåke, sivspurv og rørsanger er karakteristiske arter for Østensjøvannet. Få steder kommer man så nær fuglene som her.

Østensjøområdet har stort biologisk mangfold. Selve området er lite og bør derfor ikke utsettes for flere inngrep. Av pattedyr er det blant annet observert sju flaggermusarter, rådyr, grevling, ekorn, pinnsvin, rev og vånd. I det grunne vannet finnes det fire fiskearter som alle kan bli svært store: gjedde, aborr, mort og karuss.

Besøk 1
Bogerudmyra og ''Langerud-garasjene''. Ta bussrute 70 til Abildsø eller T-banelinje 3 (Mortensrud) til Bogerud, derfra snaue ti minutters gange. Benytt begge sider av brua over Østensjøveien. I undervisningen kan dere se på næringsrik myr, geologi (istidsskapt landskap), fugleliv, planteliv, bunndyr og insekter. Se på sammenhengen plen og gjess/gressender, vurder for eksempel økologiske effekter på dyre- og plantelivet før/etter anlegging av plener. Snakk om Bakkehavn og Eterfabrikken. Se på kanaler ved vannet. Hvilke positive/negative virkninger har de på levemiljøene på land og i vann?

Besøk 2
Som for ''besøk 1'' eller bussrute 70 til Smedberg. Deretter er det fem minutter å gå forbi Abildsø ILs fotballbaner. Ved vestbredden av Østensjøvannet er det en oppslagstavle. Mot vest ser du Abildsø gård. Studer fugle- og plantlivet. Se også på jordbrukets betydning for kulturlandskapet. Her er det fint å ta vannprøver og studere innsekter og dyr i vann. Mot nord ser du ruiner etter brenneribygning.

Besøk 3
Ta bussrute 70 til Plogveien. Gå forbi trafostasjonen, følg gangvei mot vannet, men gå nordover ved enden av Tallbergåsen opp til gravfelt fra jernalder/vikingtid. Snakk om for eksempel gravskikker eller oldtidsveien. Studer forskjellene i plante og dyrelivet i de ulike biotopene, for eksempel granskogen og eike/furuskogen. Registrer også forskjellen i jordbunnen.

Besøk 4
Ta T-banelinje 3 (Mortensrud) til Oppsal. Gå derfra drøye fem minutters gange til Østensjø gård, følg Oppsalveien. Søndre Østensjø gård (Søndre tun) har ifølge Byantikvaren Oslos best bevarte empiretun. (Fredningsforslag foreligger).Vurder for eksempel jordbrukets betydning for fuglelivet og kulturlandskapet.

Østensjøvannets venner har egen nettside: www.ostensjovannet.no.

Gå tilbake til sidene med Oslos elver