Alna

Les om Alna på sidene til Oslo elveforum

Navnet Alna kommer av norrønt aln som kan bety buktning eller al (vokse). I overført betydning kan "al" bety flomdiger.

Elva kommer fra Alnsjøen og renner ut i Bjørvika. For om lag 8300 år siden gikk det et enormt skred av kvikkleire som fylte dalen fra Tokerud til Alfaset. Trestam-mer m.m. ble bevart i leira, og gjorde det mulig å datere hendelsen. Elva og sidebekkene har skåret seg ned i leira og dannet et typisk ravinelandskap.

Av sidebekker nevnes Tokerudbekken, som slutter seg til Alna ved Brubakk, og Østensjøbekken som renner inn i Alna ved Bryn. Fra Kværner er elva ført i tunnel gjennom Ekeberg til fjorden ved Kongshavn, men opprinnelig munnet den ut mellom Sørenga og Grønlia. Nå arbeides det for å få Alna ut i dagen gjennom Kværnerdalen til Middelaldervannspeilet og Bispevika. I dette området ble Oslo grunnlagt omkring år 1000. Området kalles Nordens Pompei, og de historiske minnesmerkene ligger tett i tett. Alle skoleelever i byen må tas med til Oslos vugge!

I 1226 dro Håkon Håkonson og hans menn 34 skip opp gjennom elven på vei mot Øyern og Mjøsa. Der ventet et stort slag mot Ribbungene. Vikingskipene var lette,­ men likevel! Vannfallene ved Grorud, Bryn og Kværner har drevet kverner, møller og sager. Med den industrielle utvikling fra midten av 1800-tallet ble store fabrikker anlagt ved elva. Ved Leirfallet lå Grorud Textilfabrikk, og ved Brynsfossen lå Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikk. I Kværnerfallet ble Kværner Brug anlagt i 1853. Kværner har utviklet seg til et av landets største industrieventyr. De svære leirmengdene har gitt grunnlag for teglfabrikker både på Breivoll, Bryn, Etterstad og i Lodalen.

Smalvollen er stedet som "alle" kjenner fra toget. Her har du mulighet til å oppleve naturverdiene på nært hold ­ de er enestående i sitt slag. Elva slynger seg i vide meandersvinger gjennom store åpne våtmarksområder. Elva skjærer så igjennom Bryn-området. Etter å ha passert under T-banen og Østensjøveien på Bryn stuper Alna utfor Brynsfossen. Nedover ved Etterstad preger store piletrær elvebredden. Etter kryssing av jernbanen og Enebakkveien stuper Alna ned gjennom et trangt gjel. Fjellsiden reiser seg steilt mot syd.og snart overtar ask og gråor i Svartdalsparken. Så dukker elva under Enebakkveien og Kværner Brug og resten av reisen går i rør.

Besøk 1
Furuset og Alnaparken. Ta bussrute 401 eller 402 til Sam Eydesvei, gå over gangbrua og bort til Micheletsvei, evt. ned til Professor Birkelandsvei og følg denne bort til krysset med Micheletsvei. Fortsetter du veistumpen ned mot elva er du snart i Alnaparken. Her har friluftsetaten laget fotballbaner og turveier. Du kan også velge å gå Brubakkveien fra Grorud jernbanestasjon og så turveien på nordre bredd fra gården Nyland. Landskaper er variert med skogholt av gråor eller selje og åpne enger. En skogtur i den lokale "ødemarken" rett øst for Nyland og Brubakk anbefales. Skogbunnen er et sammenhengende hvitveisteppe om våren. Eng- og skogtype forteller om tidligere beite. Skogen har et rikt biologisk mangfold ­ 17 hekkende fuglearter, sportegn av både rev, grevling og rådyr, samt tre sjeldne (rødlistete) sopparter.

Liten salamander har en yngledam i Alnaparken. Ordet amfibie er gresk og betyr "med to liv" ­ ett på land og ett i vann. Parring, egglegging og oppvekst foregår i vann. Resten av sitt voksne liv er dyrene på land. Liten salamander er en truet dyreart. Vi har ansvar for å ta vare på dammene og leveområdene rundt, slik at nedgangen i bestanden stoppes.

Samtidig verner vi også om leveområder for mange, og kanskje sjeldne, insekter og planter knyttet til vann.

Besøk 2
Smalvollen. Ta T-banelinje 3 til Hellerud, gå ut mot Tvetenveien, gå Fyrstikkbakken til venstre og følg smalvollveien frem til nr. 6. Eller gå fra Bryn jernbanestasjon frem til Smalvollveien 6. Der ser du turveien langs Alna. Elva slynger seg i vide meandersvinger gjennom store åpne våtmarksområder.

Våtmarker er gode insektprodusenter. Taksvaler og nordflaggermus (om kvelden) kan du se på jakt etter insekter over våtmarkene. Nok en insektsglad fugl er sivspurven. Den liker buskas og høy urtevegetasjon. Stokkand og krikkand finner vi på Smalvollen. Stokkanda hekker og overvintrer ved elva. Krikkanda ­ vår minste andeart ­ har en sky tilværelse langs Alna. Våndens næringssøk etter rotknoller sees i enger og skråninger (jordhauger og hull). Den er en dyktig svømmer og graver. Sumpene ble benyttet til slått og beite av Tveten gård fram til 1950-tallet. Bare det stive starret ble satt igjen. Liene mot jernbanen var god beitemark.

Besøk 3
Bryn og Etterstad. Ta T-banelinje 1­4 til Brynseng. Gå til høyre langs Østensjøveien. Følg merket gangvei til høyre (mot Svartdalen) under T-banebrua og bratt ned. Alna slynger seg gjennom et frodig elveskogslandskap. De store, kraftige piletrærne gir et opplevelsesrikt og urskogaktig preg. Piletrærne er en krysning mellom to fremmede arter, kvitpil og skjørpil. De hører opprinnelig ikke hjemme i Norge. En sjelden tofarget-blomsterflue er funnet i pilebark her, noe som indikerer gammel skog.

Ved den nesten gjengrodde stien på sydsiden finner du et grevlinghi. Grevlingen er nattaktiv, lever i familiegrupper og liker seg best i nærheten av mennesker. Der er det nemlig et godt matfat ­ den spiser det meste. Grevlingen er ikke farlig.

Brynområdet er også verd et besøk. Her kan man komme inn på jernbanens inntog i Norge i 1854. Bryn jernbanestasjon ble anlagt, og mange av de gamle teglsteinsbygningene viser industrialiseringen som kom i gang i området på grunn av jernbanen og Alna.

Besøk 4
Middelalderbyen. Ta Ekebergbanen (linje 18-19) til Oslo Hospital. Gå derfra merket vei til middelalderbyen. Gå Oslogate, Saxegaardsgate til venstre (kort avstand fra holdeplassen), over gangbrua og korteste vei mot vannspeilet som viser Alnas opprinnelige utløp og den gamle strandlinjen. Her finner man ruinene av Kongsgården, Mariakirken, Clemenskirken.

Videre i gamle Oslo finner man også Nicolaikirken, Vestre Strete, Den gamle bispegården, Olavsklosteret, St. Halvardskirken, Ladegården, Saxegården osv. Alle gode krefter må arbeide for å få Alna tilbake i bybildet!

Gå tilbake til sidene med Oslos elver