miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Akerselva


Akerselva

Registreringer gjort i Akerselva av Kjelsås skole

Les om Akerselva på sidene til Oslo elveforum

Foto: Karsten Sølve Nilsen

Akerselva gir deg naturopplevelser og friluftsliv midt i Oslo by. Selv om landskapet er oppstykket av veier, industri og bebyggelse, er det likevel mange sammenhengende strekninger med skog og fossende vann.

Du kan følge en trivelig turvei fra oset ved Kjelsås og helt ned til Vaterland. Vassdraget er viktig for mer enn 80 fuglearter. Selv midt på vinteren kan du se hundrevis av stokkender. I Akerselva er det også en stor bestand av kreps, særlig i den øvre delen.

Maridalsvannet er dannet av en moréne som demmet opp vannet i sørenden. Vi er ikke helt sikre på når menneskene begynte å bruke elva som kraftkilde, men det begynte med møller eller kvernkaller. En av de tidligste er antakelig Munkemølla eller Nedre Foss mølle, anlagt av cisterciensermunkene på Hovedøya i 1220. Den var i kontinuerlig drift i ca. 700 år.

Akerselva er ca.10 km lang fra os til os, med 150 meters fall fra Maridalsvannet til fjorden. Den har i alt 20 fosser og 23 bruer. Elva som tidligere het Frysja (skum/frådende/frossen), kan tidligst være omdøpt til Akerselva etter 1400, da Akernavnet kommer inn.

Maridalsvannet er Oslos største drikkevannskilde, og der er det selvfølgelig forbudt å bade. Men bare noen få meter nedenfor ligger Brekkedammen.

Besøk 1
Brekkedammen. Ta Kjelsåstrikken (linje 12) til Kjelsås, evt. toget til Kjelsås stasjon. Følg Midtoddveien nordover forbi Kjelsås skole. Ved parkeringsplassen: Gå i retning Maridalsvannet og passer jernbanen ved undergangen.

Brekkedammen er i dag bydelens fineste badeplass, men helt opp til 1970-årene var dette et industriområde. Fra årene 1400­1500 ble det drevet jernverk ved Brekkedammen, med malm utvunnet ved Sognsvanngruvene. I 1566 ble det startet et sagbruk ved Brekkedammen (Brekke sag). Den var i drift i hele 400 år til 1962. Dette er dammen i Asbjørnsens "Kvernsagn".

Foto: Karsten Sølve Nilsen

De røde teglsteinsbygningene som i dag huser forskjellige kunstaktiviteter, er tidligere industribygg. Det begynte i 1855 som Kjelsås Bruk med produksjon av spiker, og endte etter hvert med fiskekroker (Mustad fabrikker) ca. 1950.

Besøk 2
Stilla. Følg turveien nedenfor Kjelsåsveien. Den delen av elva nedenfor Brekkedammen som kalles Stilla, er et område med rik vegetasjon og fugleliv. Dette er også en gammel badeplass, men nå må vi dele plassen med en beverfamilie. Denne krabaten er ikke bare til glede, den gjør jo litt ugagn også. I sin arbeidsiver er den i ferd med å snaugnage området. Friluftsetaten har derfor måtte beskytte trærne med netting!

Besøk 3
Myraløkka. Gå fra Sagene/ Bentsebrua. Når man står på den lille haugen rett ved gangbrua på Myraløkka, står man faktisk på restene av pipa på det gamle teglverket som lå her. Her er det et slags amfi hvor terrenget er skålformet fra elva og opp mot bebyggelsen. Det er ingen naturlig terrengform, men formet av de utgravde leirmassene som teglverket brukte i sin produksjon. Den gangen var det naturlig å legge verkene der leiren fantes, slik at det ble liten eller ingen transport. Det er mange slike spor etter den slags verk langs elva og ellers i Oslo. (Jordal er også et av disse gropformede områdene.) Nedenfor Ringnes Bryggeri mot elva lå Foss Teglverk, Norges største, og her er forøvrig amfivirkningen av leiruttaket særlig stor.

Fra Pipehaugen ser man både oppover og nedover elva og her er det mye historie å lese.

Der hvor restene av Lilleborg fabrikker ligger, var det i 1699 et småbruk med gårdsmølle som het Jerusalem. I 1812 endres navnet til Lilleborg og blir klesfabrikk, senere oljemølle og såpefabrikk og grunnlaget for Møllers Tran. A/S Lilleborg Såpefabrikk starter i 1897. I 1855 etablerer Øvre Foss mek. verksted seg på Myren gård og endrer navnet til Myrens Mekaniske. Dette utviklet seg til å bli en av Norges største bedrifter med over tusen ansatte. Den var kjent på verdensmarkedet for sine turbiner og celullosemaskiner. Bygningene huser idag langt lettere bedrifter, og det meste av støyen er borte.

Helt fram til 1860 hadde byen sitt vanninntak litt lenger nede langs elva. Dette var omtrent nede ved Vøyenbrua. Elva var på dette tidspunkt blitt så forurenset av all den nye industrien, slik at vanninntaket måtte flyttes opp til Bjølsendammen.

Besøk 4
Foto: Karsten Sølve Nilsen Kuba. Nås best fra Marselis gate. Elvas nederste foss heter nettopp Nedre Foss. I dette område rundt fossen er historien tett av begivenheter, både i by- og nasjonal sammenheng. Her kom den første brua over elva, den første mølla, det første sagbruk osv.

Til tross for den økende forurensningen, kan vi lese at helt fram til 1880 var vannet fremdeles regnet for brukbart som matvann, selv langt nedover i elva, men da bare på søndager! Elvemuslingene derimot måtte gi opp kampen mot forurensningen langt tidligere. 1724 er de siste daterte opplysninger om fiske etter muslinger. Det var herfra og ned vi etterhvert fikk de uverdige sosiale forholdene som også er en del av elvas historie.

Gå tilbake til sidene med Oslos elver