Naturskoler i Norge

Informasjonen er innhentet av Kjersti Moltubakk, Direktoratet for naturforvaltning.

Innhold:

LUNDSVÅGEN NATURSKOLE, STAVANGER
KARLSVIKA NATURSKOLE, TØNSBERG
ÅRHUS NATUR- OG MILJØSKOLE, SKIEN

LUNDSVÅGEN NATURSKOLE, STAVANGER

Lundsvågen startet som et lokalt tilbud i 1989, og ble fra 1991 etablert som naturskole for alle skoler i Stavanger kommune i tillegg til å fungere som et alternativt skoletilbud for elever med spesielle behov. Naturskolen holder til på Hundvåg utenfor Stavanger, med Lundsvågen som base, og er et utendørs skoletilbud med vekt på kystkultur og marine aktiviteter.

Naturskolen består av totalt 400 m2 nyoppført bygningsmasse og omfatter flere små hus bl.a. verksted, kontor, to akvarierom, toalett og lager samt sjøbod med plass til kanoer, vester og fiskeutsyr og et oppholdsrom med benker og bord hvor det er plass til en skoleklasse. Uteområdet har molo og båthavn, og båtmateriellet som benyttes består av 8 robåter samt 20 kanoer og gummiflåter i tillegg til en større livbåt og 3 åpne plastsnekker.

Lundsvågen blir besøkt av ca. 100 klasser hvert år (ca 3000 elever), fortrinnsvis fra 4. og 7. klassetrinn. Her kan elevene oppleve livet i fjæra, se levende krabber, fisk og kråkeboller. Fugleliv, marinbiologi, fangstredskaper og sjøvett er noen av emnene på naturskolen. Dagen starter med en felles orientering om sikkerhet på sjøen før elevene drar ut med båter for å trekke garn, ruser og teiner. Dagens fangst tas med til land hvor fangstredskaper renskes og fisk og sjødyr samles i kummer for å studeres på nært hold. Etter omvisning i akvariene går turen ut til Langøy der det er samlingssted med grillplass. Her ute ligger båter, vannkikkerter og fiskeutstyr som utprøves før dagen avsluttes i Lundsvågen.

Naturskolen fungerer også som et sosialpedagogisk skoletilbud for 20-25 elever. Gjennom det alternative skoletilbudet satser man på å gjøre uka litt mer spennende og interessant for de elvene som ikke så lett finner seg til rette i den daglige skolerutinen. Enkelte elever kommer hver dag, mens andre er her en til to dager i uka og tilbringer resten av tiden i ordinær skole. Naturskolen har vist seg å fungere svært bra for disse elevene, som her får ansvar for bl.a. bygge- og vedlikeholdsarbeid, stell av garn, båter og motorer. Det er også småkurs i bl.a. fiske, marinbiologi, elektronikk, motorlære, førstehjelp og naturvern.Når det er skoleklasser på besøk, fungerer de som assistenter, klargjør båter og ordner med redningsutstyr.

En ansvarsgruppe bestående av en skolestyrerepresentant, en rektor fra barnetrinnet, en rektor fra ungdomstrinnet, en fra Stavanger skolekontor og en fra spesialseksjonen har ansvar for drift og utvikling samen med daglig leder av Lundsvågen naturskole.

Naturskolen i Lundsvågen drives delvis av private midler fra legater, men har også fått støtte fra kommune, fylke og stat. Tilsammen er det i løpet av de siste tre årene investert ca. 2,3 mill kroner i anlegget. Driften av skolen finansieres i dag ved ca 125.000,- kroner i kommunal støtte, ca 50.000,- kroner ved elevbetaling (25,- pr dagsbesøk pr. elev). Skolene som benytter seg av tilbudet i Lundsvågen betaler av egne timeressurser til naturskolen. Dette innebærer at den besøkende klasse betaler 6 lærertimer for ett dagsbesøk. Ved det alternative skoletilbudet betaler hjemmeskolen 2 uketimer for en dagsplass pr. elev. Disse timeressursene blir av Stavanger skolekontor brukt til å holde to lærere og en assistent i fulle stillinger i Lundsvågen.

Karlsvika naturskole er som "institusjon" veletablert etter 13 års virksomhet. Først som Karlsvika ekskursjonssenter, videre som Karlsvika friluftsskole og nå til sist navnsmessig tilpasset en ny "skolebevegelse" på frammarsj i Norden: Karlsvika naturskole.

Naturskolen har sitt hovedvirke i et maritimt miljø, men den har også tilknytning til skog og jordbrukslandskap. Feltpedagogikk, uteskole, friluftsliv, miljølære og natur- og spenningsopplevelse er hovedkomponenter i naturskolens opplegg. Naturskolen finansieres over skolebudsjettet i kommunen og ledes av en lærer på full tid.

Skolen har tilhold på gården Karlsvika søndre, som eies av Tønsberg kommune. Karlsvika ligger ned mot Oslofjorden, og området består av et spennende strandareale med sandstrender, svaberg, rullesteinstrand, strandeng, kulturlandskap og blandingsskog. Gården ble i sin tid ervervet av kommunen og har status som offentlig friområde.

Skolens brukere er vel 3000 grunnskoleelever og ca. 800 barnehagebarn fra Tønsberg kommune. Naturskolen tar imot klassene/gruppene på dagsbesøk. Tilbudet går hvert år til alle første, fjerde og sjette klassene og til barnehagens førskolegrupper. Med noe ressursutvidelse vil naturskolen også kunne bli operatørskole for elever fra ungdoms- og videregående skole som ønsker å delta i det nasjonale miljølæreprosjektet: HOVIS (Havovervåking i skolen). Skolens sesong er fra medio august til 1. november og fra medio april til St. Hans. Godt over hundre virkedager i året. De fleste fjerde og sjette klassingene sykler til og fra Karlsvika, mens førsteklassingene og barnehagene bruker buss eller annen transport.

Skolen er i videste betydning en UTESKOLE, med stranda og omliggende områder som "klasserom". En gammel buss er innredet med 6 gruppebord med plass til 24 - 30 elever, og et stort bord med undervisningsmateriell i tillegg til rom for vester, garn, ruser og båtutstyr. Bussen kjøres ned på stranda hver dag. Den fungerer bra på værmessige fine dager, mens det er vått og svært trangt på regnværsdager. Det er fra flere hold reist ønske om å få erstattet bussen med hensiktsmessige lokaler. På gården, ca. 300 meter fra stranda, disponerer skolen uthuset til vinterlager for utstyret, og et mindre hus som brukes til kontor og temperert lager.

Siden 1986 har skoleadministrasjon og naturskolen arbeidet for å få til et permanent naturskoleanlegg på Karlsvika. Høsten 1992 ble planene for bygging av naturskole 40-50 meter fra sjøkanten stoppet pga innsigelse fra miljøvernmyndighetene med henvisning til bl.a. generelt byggeforbud i kystsonen. Alternativ plassering er foreslått, men ansett som uaktuell.

Barna får på Karlsvika både fine, barske og spennende naturopplevelser på og ved sjøen. De får videre utviklet praktiske ferdigheter og kunnskap i bruk av robåter, motorbåt, kano, alle typer fiskeredskap, enkle måleinstrunenter i forbindelse med meterologi ("Karlsvika meteorologiske stasjon") og miljø ("Karlsvika marinbiologiske stasjon"), videre i bruk av moderne ekkolodd, VHF-radio og sikkerhetsutstyr til bruk på sjøen, sjøvettopplæring, overleving og livberging. "Barnas skog" med alle norske treslag og etablerte naturstier inngår også som en del av helheten. Men skolens potensiale er langt videre enn dette.

Uteskole/naturskole har forankring i de pedagogiske retninger som bygger på prinsippet: Å lære er å oppdage. Naturskolen forsøker derfor å legge forholdene tilrette slik at elevene selv kan gjøre sine observasjoner og erfaringer. Barn er av natur nysgjerrige og lærelystne, og har glede av handlinger som fører til ny viten. Naturskolene plasserer seg i det virkelighetsfelt elevene befinner seg i og skaper gjennom det engasjement og arbeidsglede for det levende og praktiske som de presenteres for. Ekte og indre motivasjon blir derfor en drivkraft og en vesentlig læreforutsetning innenfor uteskolene.

Etter mange års virksomhet, har naturskolen dessverre erfart at mange barn i kystkommunen Tønsberg (med en småbåtarmada på fjorden) har liten eller ingen erfaring med robåter. Det er også svært få barn som har opplevd å være med på fisketur på sjøen eller oppdagelsestur på stranda. Ved naturskolen registreres det også at barn blir stadig dårligere utstyrt for å være ute i varierende vær ved kysten. Støvler, regnjakke og bukse er langt fra allemannseie. Hvis klær og utstyr ikke holder mål og forholdene i tillegg er dårlig tilrettelagt, kan mange timers uteliv i vind, regn og kulde bli en svært negativ naturopplevelse for barn, og kan ødelegge lysten til uteliv i mange år fremover.

Punktene under er i prioritert rekkefølge ideelle forutsetninger ved etablering av en maritim naturskole:

- landbruk, kulturhistorie og kulturlandskapsskjøtsel

Århus natur- og miljøskole startet sin virksomhet i 1992, og er i første rekke et tilbud til grunnskolene i Skien og Siljan kommune. Skolen holder til på Århus Forsøksgård, rett nord for Skien sentrum i et jordbrukslandskap med nærhet til bl.a. elv, gravhauger og et helleristningsfelt. Natur- og miljøskolen har særlig lagt vekt på å gi elevene undervisning og opplevelser i natur i tilknytning til temaene landbruk, natur i nærmiljø og kulturhistorie.

Naturskolen har et nært samarbeid med Nedre Telemark Forsøksring som er forpaktere på gården og driver forsøksvirksomhet med ulike driftsfomer. Det er ansatt naturskoleleder i 30% stilling med ansvar for planleggimg og tilrettelegging, og en lærer i 20% stilling for undervisning og skjøtsel av uteområdene. I tillegg har flere personer vært engasjert for instruksjon og undervisningsassistanse.

Miljøvern- og landbruksmyndigheter har bidratt med tilskudd til etablering og drift sammen med kommunene i oppstartingsfasen. Det mangler imidlertid sikker finansiering for videre drift.

I løpet av den første høsten naturskolen har vært i drift har det vært stor etterspørsel, og ca. 900 elever og 200 lærere har benyttet stedet. Klasser som bestiller besøk på Århus kan velge mellom flere tema, og opplegget tilpasses elevenes forhåndskunnskaper og lærernes ønsker. Til hvert tema har det blitt laget et eget temahefte for elevene.

Klassene som kommer til Århus naturskole får oppleve en dag på gården, og har mulighet til å se livet i naturen og i landbruket på nært hold. Avhengig av årstid vil det være ulike aktiviteter knyttet til planteproduksjonen på gården, som pløying,såing, gjødsling og høsting. Det vil også være dyr på beite, samt høns, gjess, bier og kaniner som på ulike måter trekkes inn i oppleggene. Under temaet landbruksforurensning kan avrenning, jorderosjon og plantevernmidler studeres, og ved Falkumelva like ved kan vannkvaliteten følges ved prøvetaking og registrering.

Kulturhistorie er at annet hovedtema ved Århus, hvor både kulturminner i nærheten og kulturlandskapet trekkes inn. Gamle redskaper gir innblikk i landbrukshistorien, og elvene kan i praksis være med på bearbeiding av naturens produkter, lysestøping og plantefarging av ull. Et opplegg som planlegges i samarbeid med Telemark Fylkesmuseum er "Fra korn til brød" der man vil vise dyrking og bearbeiding av korn fram til brødbaking i den gamle baksteovnen på gården.

Naturskolen har påtatt seg ansvaret for kulturlandskapsskjøtselen på Århus forsøksgård. Arbeidet omfatter anlegg av demonstrasjonsfelt, jordbearbeiding av åker og parsellhage, etablering av beite og bigård, rydding, tynning m.m. og finansieres av særlige "kulturlandskapsmidler".