Lys er en selvfølge for oss - dagslys og dagsrytme henger sammen - og når dagslyset blir utilstrekkelig, sper vi på med kunstig lys. Storparten (80 %) av det totale erfarings-grunnlaget vårt bygger på den informasjonen vi har fått gjennom syns-inntrykkene våre. For at synsinntrykkene våre skal være mest mulig korrekte, må vi sørge for både nok lys og at det har rett kvalitet.
Sjøl om vi har en utrolig tilpasningsevne, vil dårlig lys likevel redusere den evnen vi har til å oppfatte tekst og situasjoner. Arbeidseffektiviten blir redusert eller vi kan oppfatte feil eller for seint.
Rett nok kan vi kompensere for dårlig lys, men det krever større konsentrasjon og
det kan føre til såre øyne, tretthet og hodepine slik at elevene følger dårligere med i undervisningen.
Vanlige lysproblemer i norske skoler er:
A |
Få innsikt i at god belysning er viktig for innemiljø, arbeid trivsel og helse. |
B |
Få trening i naturvitenskaplig tenkemåte når de er med og planlegger og gjennomfører målinger av belysningsstyrken i klasserommet. De skal også kunne vurdere resultatene og foreslå tiltak for bedre lysforhold. |
C |
Kunne presentere resultatene, presentere og underbygge konklusjoner og foreslå tiltak overfor klassen, driftspersonell, foreldre og skolens ledelse, og dersom det er hensiktsmessig, for byggeier, helsemyndigheter e.l. |
Hva menes med god belysning?
Se grunnboka kap. 7 s. 15 - 16.
Arbeidsmiljøloven påbyr at det på arbeidsplassene skal være gode lysforhold og om mulig dagslys og utsyn (§ 8 B). Den presiserer imidlertid ikke nærmere hva som menes med gode lysforhold.
Det er flere kompliserte prosesser som skjer fra lysenergi blir sendt ut fra en lyskilde og til det blir dannet et synsinntrykk inne i hjernen vår (se faktaark 8.1) Til disse prosessene hører også mange begreper og størrelser som det er lett å gå seg vill i. Dette undervisningsarket handler stort sett om bare ett ledd i denne prosessen, nemlig lysstrømmen som treffer en flate - belysningsstyrken (se fakta-ark 8.2). Når vi gjør det slik, kommer det av at riktig belysnings-styrke er en forutsetning for godt lys - og ikke minst, så er størrelsen lett å måle. Gode lysforhold forutsetter mellom annet rett farge på lyset, en skal ikke bli blendet, luminansen (se faktaark 8.2) må være riktig, for å nevne noen. Dette er forhold som er viktige, men som vi ikke går nærmere inn på her, men kommer tilbake til i seinere undervisningsark.
Det er også grunn til å nevne her at de ulike normene for god belysning ikke er bestemt av noe offentlig organ, men er utarbeidet av Selskapet for Lyskultur. Selskapet for Lyskultur er et fagmiljø som blir sett på som retningsgivende både hos de aktuelle fagmiljøene og de ansvarlige myndighetene.
Begrepet belysningsstyrke - måleenheten lux
Belysningsstyrken forteller om hvor mye lysenergi som treffer en flate.
Begrepet er grundigere behandlet I faktaark 8.2.
Måleenheten for belysningsstyrke er lux (lx), og vi måler belysningsstyrke med måleinstrumentet luxmeter.
Belysningsstyrken forteller ikke direkte om hvor godt eller dårlig syns-inntrykkene blir, men rett belysningsstyrke er en forutsetning for at syns-inntrykkene skal bli gode.
Luxtabellens norm til belysningsstyrke i ulike rom
Arbeidspulter i vanlige klasserom 300 lx (krav 300 lx) Tavlebelysning 500 lx (krav 450 lx) Formingsrom, verksteder 300 lx Maskiner på verksteder og på formingsrom 500 lx Skolekjøkken generelt ved "farlige" arbeidsplasser
300 lx
500 lxGymnastikkrom 300 lx Toaletter, garderober, dusjrom generelt ved speil
150 lx
200 lxLærerrom og kantiner generelt ved bord, skriftlig arbeider tilberedning av mat
150 lx
300 lx
500 lxBibliotek generelt på bokryggen ved skranker og leseplasser
300 lx
150 lx
500 lxKontorer - på arbeidsplassen 500 lx Trapper og ganger 100 lx Drama, kulturelle arrangementer, sykkelkjeller 50 lx
Konsekvenser av for svak belysning
Se grunnboka kap 5 s.14
Tiltak som vil gi bedre belysning
Se grunnboka kap 7 s. 16
Elevene bør delta i planleggingen av målingene. På denne måten vil de få trening i naturvitenskaplig tenkemåte (lage, teste og evaluere hypoteser). Samtidig sikrer at de skjønner hva og hvorfor vi måler og når det er mest aktuelt å måle lys-forholdene.
Etter å ha foretatt en første gangs måling for å kartlegge belysningen kan elevene komme med forslag om hva som kan være årsak til eventuell dårlig belysning (lage hypoteser). Dersom dette er tiltak som lar seg gjennomføre med enkle midler, kan dette gjøres, og det foretas ny måling for å se om dette har gitt bedring (teste og evaluere hypoteser). De kan deretter fortsette med å lage en ny hypotese osv.
En er mest interessert i verdiene som er målt uten dagslys horisontalt på arbeidsflaten. På tavler måler en i vertikalplanet. Pass på at de som måler ikke skygger for lys-kildene og at brukerne av rommet er plassert slik som de er til vanlig.
Elevene måler på alle arbeidspultene i klasserommet. For en enkel måling kan en plassere målecellen til luxmeteret midt på pultplaten og lese av verdien.
Lysmålingene bør helst utføres når det er mørkt ute for å unngå at dagslyset virker inn på måleverdiene. Dersom dette ikke er mulig, bør en måle i to omganger, først med lyset på (måler bidraget frå både dagslys og kunstig belysning) og deretter med lyset av (måler dagslysbidraget). Differansen mellom disse verdiene gir bidraget fra den kunstige belysningen. Det er nemlig den kunstige belysningen som skal måles da det skal være nok lys på alle pultene sjøl om det er mørkt ute.
Vær oppmerksom på at måleusikkerheten kan være stor, særlig ved høye verdier, noe som kan gi varierende resultater. Ved pultene lengst unna vinduene vil imidlertid måleusikkerheten ikke ha noen stor innvirkning på måleresultatene.
For en nøyaktigere kartlegging av belysningsstyrken, kreves en mer nøyaktig måleprosedyre. Måleprosedyren som bør brukes er den som Selskapet for Lyskultur anbefaler:
På et hvitt papir i A3-format markerer en målepunktene (se figuren nedenfor), målepunktene ligger i hjørnene og på midtlinjene til arket. Dette arket bruker en ved alle målingene ved at det legges på pulten med langsiden av arket (siden til punkt 6) 50 mm innenfor langsiden av pulten, og etter tur plassere målecellen til luxmeteret i målepunktene. Gjennomsnittsverdien fra de seks målepunktene brukes som belysningsstyrken. Eleven skal sitte som vanlig ved pulten.
Det er en god øvelse å lage egne skjema for målingene - og til oversiktlige oppsummeringer.
Til et godt presentasjonskjema hører det også med en skisse av rommet med vinduer, lyspunkter, pulter, kateter, tavle etc. Himmelretningen bør også tegnes inn. På denne skissen kan en også noterere de gjennomsnittsverdiene som en har kom fram til.
Aktivitetsark 8.1 er et forslag til måleskjema der en også har listet opp de viktigste momentene som bør være med på et oversiktsskjema.
Vurdering av resultatene
Ta hensyn til måleusikkerheten og vurder den målte verdiene opp mot normene i luxtabellen.
I den grad normene ikke er tilfredsstilt, foreslås tiltak for å bedre belysningen (se grunnboka kap 7 s. 16). De enkleste tiltakene gjennomføres først, og deretter foretas ny måling for å se om dette har gitt bedring.
Belysningsstyrke måles med luxmeter som også bli kalt lysmåler (lysmåleren på fotografiapparatene er som regel luxmeter, men oppgir verdien i andre måleenheter enn lux) Nyere luxmeter er gjerne digitale. Disse koster opptil et par tusen kroner. Disse er enkle å bruke. En del skoler har andre typer lysmålere med viserutslag, analoge instrumenter. Disse er selvfølgelig like gode, men elevene kan ha litt større vansker med å avlese verdiene.
Husk at ved nøyaktige målinger må en bruke et kalibrert luxmeter. Sjekk at instrumentene blir kontrollert hvert år.
Lysmåler kan vanligvis også lånes hos helseetaten eller også hos teknisk etat i kommunen.
Temaet i dette undervisningsarket egner seg godt til gruppeoppgave / prosjektarbeid.
Til et slikt arbeid hører det med en skriftlig rapport der en bør få med disse hovedmomentene:
De momentene som er nevnt ovenfor kan eventuelt suppleres med å lage muntlig presentasjon for medelever, skolens ledelse, foreldre eller andre, der en bruker tavle, lysark e.l.
Siden belysningsstyrken kan være en del av skolens internkontroll bør det også vurderes om resultatene kan brukes i den forbindelsen.
Siden det er elevene som har ansvaret for egen læring, er en evaluering sjølsagt ved avslutninga av arbeidet. Elevene skal reflektere over hvordan og hva de lærer. Evalueringa kan skje gjennom en samtale der eleven aktivt deltar og vurderer / kommer med innspill omkring
Støttelitteratur
Nyttige kontakter
Vedlegg