Strukturen i faget

Læreplanens første målområde, matematikk i dagliglivet, gir faget en sosial eller kulturell forankring og skal særlig ivareta det brukerorienterte aspektet. Læreplanen er videre bygd opp med utgangspunkt i ulike matematiske områder.

Tallforståelse, behandling av tall og bruk av regneartene vektlegges og skal være et fundament i arbeidet med faget. Videre legges det vekt på å utvikle begreper i geometri. Geometrien har gjerne vært knyttet til måling og beregning, tegning og konstruksjon og til dels logikk og bevisføring. I vid forstand er geometri den delen av matematikken som dreier seg om å danne og bruke visuelle forestillinger. Læreplanen legger til grunn en slik bred forståelse, der geometri også blir et område for utfoldelse av fantasi og formsans.

Det er avgjørende for utvikling av innsikt i målområdet tall og algebra at arbeidet med variabler og formler foregår i meningsfylte sammenhenger. Elevene bør få oppleve sammenhengen mellom tallregning og algebra. Et utgangspunkt på småskole- og mellomtrinnet er arbeid med mønstre og regelmessigheter og med å beskrive dette på en kort og enkel måte. Det må skapes en økt oppmerksomhet om selve variabelbegrepet og om hva formler og uttrykk kan tjene til. Temaet krever spesiell oppmerksomhet fordi det i noen grad bryter med tidligere tenkemåter. Den formelle siden ved algebraen må ha et grunnlag i arbeid med konkrete eksempler. Algebra blir et redskap til å løse problemer, et språk som kan lette tenkning og resonnement, og en kilde til å oppdage nye sammenhenger.

Å behandle data er vesentlig med tanke på å skaffe oversikt over tallmateriale, å framstille dette på en klar og riktig måte, både i tabeller og diagrammer, og trekke fornuftige konklusjoner fra dataene. I samfunnet gjøres det stadig mer bruk av grafiske framstillinger. Derfor må elevene lære å lese av og vurdere de informasjoner som et diagram eller en graf gir. De trenger innsikt i hvordan funksjoner opptrer og blir representert - ved en tabell, en formel eller en graf.