VERTSHUS PÅ VALLØ

Folketellingen av 1801 kan fortelle oss at det allerede da fantes et vertshus på Vallø. Vertshusmannen. som det står, var den 55 år gamle Erich Larsen. Han var gift med Christine Olsdatter, og hadde fem barn i alderen 16 til 25, som alle bodde hjemme. I tillegg var det en tjenestedreng og to tjeneste-piker i husholdet.

Han drev vertshuset til sin død i 1817.

Vertshuset bestod i 1837 av en hovedbygning, en drengestue og et bryggerhus.

Lars Solberg Bull søkte i 1841 om å få drive gjestgiveri og vertshus på Vallø. Da hadde han allerede bestyrt gjestgiveriet noen år, og fikk attest på at han hadde holdt ordentlig hus. Lars Solberg Bull hadde arvet eiendommen etter sin svigermor som var Erich Larsens 2. kone. Huset ble kalt "Bullegården". Senere var det mange som drev vertshus på Vallø og brennevinssalg, og i 1846 utgjør brennevinstollen for skjenkestedet 10 spd. Fra 1860 er det også skysstasjon på Vallø. I 1874 blir hotell- og landhandleribygningen solgt til kjøpmann Knoff, og denne eiendommen blir hetende "Knophe-gården". Harry Fett forteller om Linka Hansens erindringer: "Hun husker Krøgersalen i det gamle gjestgiveriet hvor det ble spilt billiard og drukket. Her holdtes også auksjoner. Auksjonarius skal en gang ha fått tilnavnet Biff-Krøger etter en auksjon".

På et kart fra 1874 står det inntegnet to hotell, et i Knophegården og et i Glasværksgaden.