miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > VALLØ OLJERAFFINERI

VALLØ OLJERAFFINERI

PRODUKSJONEN
I 1993 fant man på Vallø Europas eldste igangværende raffineri. Det var et spesialraffineri for industriasfalt, og tapperi for smøreoljer. Det er Esso som er eier, men selve raffinerivirksomheten er nå nedlagt.

Den første raffinerivirksomheten ble startet i 1899, og formålet var å drive import, destillasjon og raffinering av mineralsk olje. Den første destillasjonsmester var østerrikeren Frantz Drtina. Allerede etter få år fikk dette selskapet problemer med lønnsomheten, og i 1905 ble et nytt selskap A/S Vallø Oljeraffineri startet.

Ved det første anlegget ble det bygget 2 tanker på 3050 kubikkmeter, 2 tanker på 600 kubikkmeter og dessuten et stort antall småtanker på 50 til 100 kubikkmeter til lagring av råolje og ferdige produkter.

Destillasjonsanlegget bestod av 4 horisontale 20 kubikkmeters destillasjonskjeler med tilhørende kondensasjonsanlegg. I tillegg ble det bygget 3 destillasjonskjeler for framstilling av maskinoljer.

I de første årene ble følgende produkter avdestillert: Lett bensin, middels tung bensin, forholdsvis tung bensin, white spirit, pet-roleum, lett gassolje, tung gassolje, transfomatorolje, smøreolje, medium smøreolje, heavy smøreolje og asfalt.

For å kunne ta imot råoljen og eksportere produktene, ble det etter hvert bygget et kaianlegg som kunne ta imot skip opp til 16000 tonn.

De første årene kom råoljen fra Europa bl. a. Romania, men første verdenskrig laget problemer for denne importen ,og etter hvert vendte man seg mot det amerikanske markedet. Denne importen ble også stanset da USA kom med i krigen, men ble gjenopptatt da krigen var over. Under krigen greide man seg allikevel godt, og det ble produsert surrogatoljer.

Under 2. verdenskrig stanset produksjonen så og si helt opp, og i april 1945 ble anlegget bombet. Etter krigen startet man gjenoppbyggingen, men dette tok tid på grunn av materialmangel. Blant annet ble det brukt deler fra det tyske slagskipet "Tirpitz", og noen deler var fremdeles i bruk i 1992.

Først i juni 1950 kunne man sette noe av anlegget i drift, men først i 1954 kunne man si at anlegget var gjenreist. Anlegget produserte ca. 175000 tonn bitumen, d.v.s. bindemiddelet til asfalt (altså veidekket), i året fram til produksjonen ble nedlagt høsten 1993. Dessuten ble det produsert 25000 tonn smøreoljer. Mesteparten av smøreoljeproduksjonen går til innenlands salg, og dessuten ca. 100000 tonn bitumen.

I 1960-årene bygget Esso et raffineri på Slagentangen, og de to raffineriene er bundet sammen med en rørledning.

ARBEIDERNES FORHOLD PÅ RAFFINERIET
Lønningslista for 1901 gir oss et godt innblikk i hvilke yrkesgrupper som fantes på oljeraffineriet i starten, og nøyaktige opplysninger om de ulike gruppenes måneds/timelønn.

Maskinmester:Månedslønn 160 kr.
Destillatør:Månedslønn 150 kr., timelønn 30 øre.
Elektriker:Timelønn 30 øre.
Laboratoriegutt:6 dagsverk = 10 kr.
Raffinatør:Timelønn 30 øre.
Fyrbøter:6 dagsverk 12 kr, timelønn 27 øre.
Bødtker:Timelønn 40 øre.
Limer:Timelønn 35 øre.
Maler:Timelønn 30 øre.
Tapper:Timelønn 30 øre.
Skiltder:Timelønn 20 øre.
Vaktmann:Ukelønn 16 kr.
Smed:Timelønn 35 øre.
Maskinarbeider:Timelønn 35 øre.
Tømmermann:Timelønn 35 øre.
Murer:Timelønn 30 øre.
"Arbeider":Timelønn 20 - 30 øre, daglønn 2 - 3 kr.

Normalarbeidstida var 10 timer pr. dag , 6 dager i uka.

BOLIGFORHOLD
Da raffineriet kjøpte de gamle eiendommene på Vallø overtok de en betydelig boligmasse. Her fikk de ansatte bolig. Det var stor forskjell på arbeidernes leiligheter og funksjonærenes.

Husleiebok for 1924:

  Leie/mnd.
Konstad3 værelser,1 kjøkken,1 gang,1 alkove. Kjeller,skjul og bryggerhus.30kr.
Barakken 10/25kr.
Askebak3 værelser,1 kjøkken,1 gang,1 alkove. Kjeller,skjul og bryggerhus.22/24kr.
Solsang4 værelser.1 gang, 1 kjøkken.35kr.
Sjøvang2 værelser,1 gang, 1 kjøk. Skjul og bryggerhus.15kr.
Sjøvang2 værelser, 1/2 kjøk. Skjul og bryggerhus.16/18kr.
140/1905 værelser,1 gang,1 kjøkken. Kjeller ,skjul og bryggerhus.30kr.
140/1912 Værelser,1 gang,1/2 kjøkken.13/17kr.
140/1925 værelser,1 gang,1 kjøkken.13/17kr.
140/1935 værelser,1 gang,1 kjøkken.30kr.
Tschudibarakken2/3 værels,1 gang,1 kjøkk. Kjeller,skjul,bryggerh. m/rulle24/28kr.
Ny arb.bolig nr.1 fra syd2 værelser,1 gang,1 kjøkken, 1 alkove.34kr.
Ny arb.bolig nr.2,3 og 4 fra syd2 værelser,1 gang,1 kjøkken, 1 alkove.34kr.
Anna Andersens forrige hus2 værelser,1 kjøkken,1/2 gang. Kjeller og skjul.22/26kr.
Anna Andersens forrige hus2 værelser,1 kjøkken.12kr.
Klubben  
Huset v/brygga3 værelser,1 gang,1 kjøkken, 2 alkover. Kjeller og skjul.34kr.

I alt disponerte raffineriet 17 eiendommer med totalt 46 leiligheter for sine arbeidere. I tillegg kommer Hovedgården og Tschudigården.

Assuransepapirene fra begynnelsen av 1940-årene gir en beskrivelse av de ulike husene.

Tscudibarakken var på 323 kv.m og her var det 4 ganger, 4 kjøkken og 11 rom. Privet, bryggerhus, rullebod og vedskjul i tilbygg. Det var malt trepanel i alle rom uten stuene som var tapetserte. Linoleumsbelegg var det i kjøkken og gang. Det var dobbelte vinduer og i alt 8 ovner i bygningen. Av elektrisk opplegg fantes det 30 lampepunkter og 12 stikkontakter. Dette var bolig for 4 familier.

I Tschudygården som var funksjonærbolig var det flere leiligheter, Hver av disse var på gang, kjøkken, 2 stuer, soverom , wc og bad. Alle rom hadde linoleumsbelegg og badet var flisebelagt. Det var badekar og varmt og kaldt vann. I de fire leilighetene og en topp-etasje med fire værelser var det ilt 14 ovner, 64 lampe-punkter og 47 stikkontakter.

Hovedbyningen hadde også høy standard, og her merker vi oss at det var installert panelovner i tillegg til vedfyringen. I kjøkkenet er det også varmt vann og fast oppvaskkum.