KRIGEN 1807 - 1814

FORSVARET AV VALLØ.

Kronprins Fredriks forbund med Napoleon mot Sverige, og Englands krigserklæring mot Danmark-Norge, satte en brå stopper for Tønsbergborgernes blomstrende handels-virksomhet. Mange skip ble liggende i embargo i utenlandske havner, og svensker og engelskmenn kapret skuter langt inn i den norske skjærgården. Det fantes også et norsk kaprervesen, men det var først og fremst i Sørlandsbyene at disse holdt til. Men selvfølgelig var det på Vallø at en av de få beslagleggelsene av utenlandske skip i vårt distrikt skulle finne sted.I 1807 ble det engelske skipet "Apollo" under kaptein Samuel Moody, tatt i arrest på Valløy havn, og på ordre fra byfogden innbragt til Tønsberg og konfiskert ved en bytingsdom av 16. juni 1808.

Allerede ettersommeren 1807 tok Tønsbergs borgere et initiativ til å forsvare byen og saltverket på Vallø, og vinteren 1807-1808 ble Vallø befestet med tre batterier,(Det østre Batterie, Prinds Christians Batterie og Fischers Batterie , senere flyttet til Rødsteen d.v.s. Helodden) hvert med hundre manns kystvern, en rekke kanoner, og dessuten et bevegelig batteri på eidet mot fastlandet. Kystvernet var delt i 5 seksjoner, og stod under kommando av Krigsråd Grønvold på Sem Hovedgård. 2. seksjon, under løytnant Hans Jensen Breche (fra Brekke, Vestre i Sem), skulle forsvare Vallø Saltverk, og mannskapene fikk opplæring i kanoneksersis ved de batteriene som var innrettet der.

Batteriene stod ferdig 7. mai 1808. Fischers batteri var omgitt av et peleverk med en vold av svære steiner og jord. Ved det østre batteriet var det oppført en gråsteinsmur som var dekket med med jord og fyll. Stranden foran batteriet var belagt med tang. Dessuten var det satt opp to vaktstuer og et vannhus.

Batteribefal var Lerche og månedsløytnantene Johansen og Samsing.

På sitt situasjonskart over Vallø fra 1814 forteller Johs. Bruu at: "Cheferne for Batteriene var i Krigens Tid Capteen Leuitnant Vincent Lerche, Maanets:Lautnant Johansen paa Prins-Christians

Baterie, Maa:Leuitn. Mads Sanning paa det Søndre-Batterie og Maa:Leuitn. Christian Koch. Alle Værkts Mandfolk maatte besette Batteriene". (Her tar nok J. Bruu feil. Det var Jacob Lerche som var kapteinløytnant.) Det var også en skjærbåt "Biørnen" under kommando av styrmann Johs. Bruu. Denne var bemannet med sjøfolk og lå oppankret på Valløbukta som en del av saltverkets forsvar. Da denne drev på land og ble skadet i et uvær i oktober 1808, ble det opprettet en utkikkspost bestående av styrmann Bruu og 3o matroser på Torgersøya. Denne vakten ble inndratt 11.november 1809 og folkene tok hyre i kornfarten.

Allerede i august 1809 søkte Samsing om avskjed for å delta i kornfrakten, og Lerche skriver i en kommentar til dette: " Det er en sann plage å ha sjømenn i land nå da det bydes så store fortjenester på sjøen."

20. oktober 1809 bestod besetningen av sjefen, Lerche, to månedsløytnanter, 1 overkanoner, 4 kanonerer, 22 konstabler og 75 underkonstabler. Alle tilhørte verkets faste arbeidsstokk.

I årene 1985-1989 har "Prinds Christians Batterie" blitt restaurert. I dag står det tre kanoner der, men i 1808 var det bestykket med sju 24 punds kanoner. Det fantes også en kuleglødeovn, og denne ble brukt til å varme opp kanonkuler med, slik at disse kunne forårsake brann når de traff fiendens skip. Annen ammunisjon var kardesk d.v.s. en blikkboks med ca. 25 et punds kuler som ble skutt ut og ga en slags hagleffekt. Skrå var en pose med jernskrap og lenkekuler (to kuler forbundet med kjetting) til å ødelegge skipenes rigg. Batteriet er oppkalt etter Prinds Christian August av Slesvig-

Holstein-Sønderborg, som var sendt til Norge som kommandrende general sønnenfjells, og utnevnt til president for Regjerings-kommisjonen i 1807.

Et annet viktig trekk i forsvaret av Vallø var rokanonbåt-flotiljen. I oktober 1807 satte noen av byens borgere igang med å samle inn penger til bygging av rokanonbåter. Mathias Føyn påtok seg å bygge og utruste en båt, og andre av byens velstående borgere gikk sammen om de andre båtene, og våren 1808 ble det levert 4 båter. Båtene fikk navnene "Teje" , "Axel Thoresen", "Einar Tamberskjelve" og "Hagen Jarl". Kanonbåter av denne typen ble virkelig en trussel for svenske og engelske kaprere som kom for langt inn i skjærgården. På våren 1809 ble det opprettet en særlig divisjon i Sandøysund på Hvasser. Den bestod i 1810 av ialt 5 sjalupper og 5 kanonbåter, og hadde som fremste oppgave å hindre fienden å gå opp til Tønsberg og Vallø.

Den 25. oktober 1808 greide måndsløytnant Peder Søberg å ta den engelske kof "Hector" og den svenske galeasen "Favorit", utenfor Vallø. Prisene ble brakt inn til Sandøsund. Han brukte da den armerte losbåten "Rosen-krantz".

I 1814 lå kanonbåtflotiljen på Valløbukta, og hæravdelinger stod på Vallø. Man var redd for svensk invasjon. Den kom ikke, men det skulle senere vise seg at svenskene hadde hatt reelle planer om en landgang.

Etter Napoleonskrigene mistet "Prinds Christians Batterie" sin militære betydning og forfalt.