INNLEDNING

Vallø er en halvøy beliggende i Slagen i Tønsberg kommune. Den er forbundet med fast-landet med et smalt eid. Hvis vi tar landhevningen med i betraktning, er det ikke så mange hundre år siden at den var en øy. Navnet er sammen-satt av to ledd, vollr (voll) og øy.

Om eierforholdene kan vi lese i Sem og Slagen bygdebok: "I begynnelsen av det 15. år-hundre eide St. Olavs kloster i Tønsberg Vallø som hadde fått det i gave. Ved reformasjonen gikk klostergodset over til Kronen. 1659 var gården pantsatt til Kristen Madsen i Tønsberg. 1681 er borgermester Iver Madsen blitt eier av 18 merker smør i gården. I 1700 er Vallø bondegods, opsitteren Kristoffer Nilsson eide alt. I 1741 solgte den daværende opsitter, Hans Anderssen, gården til Kongen for 350 rdl.. og den blev da tillagt Vallø saltverk, som blev oprettet her 1739 isteden for det eldre saltverk på Narverød."

Selv om Vallø er det korrekte navnet, ble stedet også på folkemunne i perioder kalt "Verket".

Denne 1 kilometer lange, og 0,5 kilometer brede halvøya har en utrolig rik historie, ikke minst på den industrielle siden. I de to siste århundrene har det vært mange bedrifter på Vallø, og stedet har spilt en viktig rolle i industriutviklingen i Norge. Mange av de virksomhetene som ble satt igang på Vallø fikk en kort levetid, mens andre igjen eksisterte i rundt hundre år før de måtte legge ned. Vi skal forsøke å gi en oversikt over bedrifter som har hatt tilhold på Vallø, men vil samtidig bemerke at det på ingen måte er en fullstendig liste. Noen av bedriftene vil vi gå nærmere inn på og gi utdrag av deres historie og litt om men-neskene omkring.

Samtidig med utviklingen av industrien på Vallø oppstod det et ladested, eller strandsted. På det meste bodde det over 500 mennesker på halvøya. Folketallet i første halvdel av vårt århundre lå på mellom 400 og

500, men etter siste verdenskrig sank det radikalt.

Vi vil takke Esso Vallø ved Christian Stephansen for all hjelp. Likeledes Tønsberg undervisningskontor som var behjelpelig med utgivelsen.

Februar 1995. Forfatterne.