miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Prosjekter > Karlsvika > HVERDAGSLIV UNDER KRIGEN


HVERDAGSLIV UNDER KRIGEN

Skitur januar 1943

Det var med spenning man søndag den 25. kl.8.30. lot blenningsgardinen gå i været, for været.- Jo det var ikke bare pent, men rett og slett strålende, og kvikksølv-søilen hadde krøpet i seg selv.

Den røde låve på Englandsjordet var samlingsstedet,og det gjaldt derfor å la seg surrogaten smake for derefter å ta korteste vei dit.

Man blev enige om å omdøpe låven til Skimuseet, kanske en gang i fremtiden vår kjære klubb kan realisere en plan som kan sies å være nedlagt i dette ord.

"Skimuseum, Namcos funksjonærklubb realiserer en gammel plan"
utsnitt av T.B for 1963.
(Forfatteren tenker seg her et oppslag i Tønsbergs Blad 20 år etter).

Men hvad var det? Et sus bragte deltagerne til virkeligheten. Var det flyalarm? Nei, det var Klodyke Bill Røed, der som et stormkast svingte inn blandt deltagerne, med lynende staver og en gneldrende bikje i en sky av glitrende nysne, det var som et pust fra Alaska, og Evjen hvis ansikt var belagt med is efter farten over tundraen fra Vallø, nikket anerkjennende og gjenkjennende. "Du her, Klondyke Bill Røed(*), din plass er ellers blandt begere, glass og dårlig olje, en begersvinger er du, og kvikk på "labben".

Klondyke Bill Røed gren fornøiet, svingte stavene og gav tegn til føreren. -Stormløpet skulde begynne. -

Opover bar det, de eldste i teten, først gjennem endeløse skoger, så over endeløse vidder frem til "Løkka". Derefter gjennem nye endeløse skoger. -Føreren stoppet midt i urskogen og anviste plassen for Klubbens fremtidige skytebane, foreløbig måtte man skyte med pil og bue, eller sprettert, senere når freden bryter løs, skal kjøpes billige rifler.

Videre- Videre-. Beboerne i Bülowstua trodde det var invasjon og søkte skynnsomt til tilfluktsrummet. -Thv. Olsen var øiensynlig dessorietert, for han mente vi var på Bogen igjen, men han kunde sannsynligvis p.gr.a. overanstrengelse ikke gjøre rede for når vi atter hadde gått over Ulvika-jordene igjen.

Atter videre -. Nye vidder og nye skoger, gjennem Berg-gården gikk det så det gven, og i det fjerne skimtet man Råelkollen, ekspedisjonens mål for dagen. Der hadde man utsynet over den gamle stad, og det var flere som kjente byen igjen. -

Den storartede hoppbakke blev prøvet både stående og liggende. Råde fôr ut i luften lik en Trysilknut, i nedslaget ryddet han ny vei i skogen for sine efterkommere.

Så samledes de som var igjen av ekspedisjonen for å søke tilbake til startstedet ved skimuseet. Alle måtte mønstre og opgi hvor han skulde hen, når han skulde være der, for overtiden fikk han ingen points, heller ikke for undertiden.

Så gikk vi hver for oss. Store og små, borte var alle som ånder i snehauger. Klondyke Bill Røed så vi ikke mere til, vi hørte e bikje en gang i retning av Tønsberg, men den var ikke hans.

Det var trette menn som efter hvert fikk sin tid notert ved Skimuseet, - men hvor var Sørby og hvor var Råde? Jo på slaget var begge fremme efter en liten avstikker til Ulvika for å høre hvor mange klokka var.

Men hvor var Klondyke Bill Røed? Ennu lå en eim igjen i lufta av svett bikje og uthvilt mann. - Jo, allerrede på andre jaktmarker, for-modentlig ved teltene. - Men bikja kunde trenge en hvil efter å ha dratt sin herre tilbake til mål på kronometertid.

Vi andre tause menn fikk sin dom oplest av føreren, det var hverken seirende eller beseirede, bare over-levende, som blev foreviget. Billedet skal tjene som legitima-sjonsbevis for delaktighet i Klubbens første skirenn under ledelse av den nye fører.

Sola stod ennu blank i syd da føreren gav tegn til opbrudd.

Noen timer i vidunderlig natur og frisk luft gav appetitt på mere hermetisk mat.

Deltager.
Januar 1943.


(*) Klondyke Bill var en roman av Helge Ingstad utkommet i 1941