BOMBINGEN AV VALLØ 1945

I løpet av krigsårene var det stille på Vallø. Oljelageret var ganske snart blitt fraktet bort, og tyskerne hadde rustet opp "Prinds Christians Batterie". De hadde bygget bunker (denne finnes der idag) og skytestillinger, noe vi også finner nordover langs stranda ved Ringshaugholmen og Karlsvikodden.

Krigen var inne i sine siste dager da katastrofen bokstavelig slo som lyn fra klar himmel:

"Flyangrepet på Vallø kostet over 50 sivile livet". Dette var overskriften i Tønsbergs Blad fredag 27. april 1945, og de fortsetter:" den uhyggeligste katastrofe som noen gang har rammet Tønsbergdistriktet, overgikk i går natt befolkningen og boligstrøkene på Valløy og Bogen, ca. 1 km. fra Valløy.

Kort før midnatt, like etter at flyalarmen var gitt, lå plutselig Valløy såvelsom Tønsberg strålende opplyst av utallige lysbomber fra et antall angloamerikanske fly. I neste øyeblikk var det klart at Valløy var målet for flyverne. Ved kuriost tilfelle praktisk talt på klokkeslettet 5 år etter forrige flyangrep på samme sted. Denne gangen var det imidlertid ganske anderledes dødsens alvor. Tankene tilhørende Østlandske Petroleumskompani var også nå etterstrebet, men bortsett fra 4 - 5 tanker, ble mesteparten av anlegget, inklusive de største beholderne stående uskadte.

Til gjengjeld gikk det så meget fryktligere ut over det idylliske boligstrøk på Valløy som tellet rundt 400 mennesker og ca. 70 hus. Inntil i går kveld var det meldt om anslagsvis 52 drepte menn, kvinner og barn. Om-trent 20 lettere sårede, 30 - 35 bolighus var totalt knust og bokstavelig jevnet med jorden. 30 hus var delvis ødelagt, og praktisk talt ikke ett av dem er i øyeblikket beboelig.

Med hensyn til tallet på de omkomne, gjengis det i dag med forbehold, idet det har vært umulig å fastslå det helt nøyaktig enno. 23 var funnet i går. De øvrige ligger mellom ruinene, - men man kan enno ikke se bort fra muligheten at enkelte av de savnede kan vise seg å være i live. Særlig stor håp om dette har man dog ikke. Foruten de norske ble 8 tyske drept.

Det er umulig å si nøyaktig hvor mange bomber som falt, men det er i alle fall slått ned så mange mellom husene at flere av de tidligere husklynger no er som en gjen-nomrotet svinesti av stort format. Det ene etter det andre av husene fikk fulltreffere, og i de fleste av disse slapp i beste fall bare et par av beboerne fra det med livet.

I hele tre kvarter stod dette bombehelvetet på, og det er lett å tenke seg hvilke ube-skrivelige fysiske og psykiske påkjenninger de innesperrede under ruiner, eller de bare delvis rammede nede i kjellerne gjennomgikk. Her var hele familier ned et slag utryddet, hele hustander strøket med. Med feberaktig iver gikk mann igang med redningsarbeidet for om mulig å finne noen av de begravede i levende live.

På Valløy hadde man desverre færre slike mirakler, men der nevner man særlig mannen som ble funnet med bare hodet over en ruinhaug hvor en rekke drepte lå. Han ble gravet uskadt fram. Også hans hustru er visstnok blant de reddede.

I hele går vandret fortvilte mennesker som hadde mistet alt, eller nesten alt av sine eiendeler, - som hadde en eller flere slektninger blant de omkomne, og som måtte ty til medmenneskers hjelp. De bar på klæsbylter, fisket mer eller mindre medtatt fram av virvaret. De fleste husene i Karl 15.s gate på Valløy er trukket med i ødeleggelsen. I Kirkegata, Saltverksgata og i J. Lerchesgate er praktisk alt jevnet med jorden. Også den kjente Vallø Tapetfabrikk ble totalskadet."

Også på en annen side i Tønsbergs Blad kan vi se følgende annonse:

I en av krigens siste dager skulle altså katastrofen ramme Valløys befolkning, og når katastrofen kom, så var det bombing av et ubetydelig militært mål utført av engelske og amerikanske fly som var årsaken.

Også de illegale avisene hadde notiser om Vallø-bombingen, og i "FRITT NORGE" finner vi følgende notis i nr. 15, 1945:

Når det gjelder årsaken til bombingen var det gitt etterretningsrapporter om at tankene på Vallø inneholdt drivstoff som ble brukt til ubåter i Horten, men i virkligheten var tankene tomme.

52 mennesker var drept og utallige husløse, men i løpet av 2 dager var alle disse skaffet tak over hodet, da først og fremst i hytter og sommerhus i Slagen. Oppbyggingen på Vallø ble begrenset og mange fikk tilbud om tomt på Krøgerløkka og Nedre Bogen på en eiendom kommunen kjøpte inn. Tapetfabrikken ble bygget opp igjen, og raffineriet ble reparert og kom i drift i begynnelsen av femtiårene.