miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Boakjølsnegl (Limax maximus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Orden: Pulmonata (Lungesnegler)
Underorden: Stylommatophora (Terrestre snegler)
Familie: Limacidae (Kjølsnegler)
Slekt: Limax
Art: Limax maximus (Boakjølsnegl)

Boasneglen varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm. lang. Som hos alle artene i denne familien har de en tydelig kjøl langs oversiden av ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappa.

Boasneglen er en innført art som kom til landet på midten av det 19. århundre.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Orden: Pulmonata (Lungesnegler)
Underorden: Stylommatophora (Terrestre snegler)
Familie: Arionidae (Skogsnegler)
Slekt: Arion
Art: Arion vulgaris (Brunskogsnegl)

Kjennetegn: Arten er vanligvis rødbrun. Lengden på voksne individer kan variere, men ligger gjerne et sted mellom sju og 15 cm. Unge individer har mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke, og slimet er gulrødt.

Norsk forekomst: Brunskogsneglen er en relativt ny art i Norge. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har arten spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, først og fremst med importert jord og plantemateriale. Den har sin naturlige utbredelse i det sørlige Frankrike og på den iberiske halvøy. Så seint som i 1988 ble den for første gang påvist i Norge. I dag finnes den utbredt langs kysten fra svenskegrensa i sør og nordover til Trondheimsfjorden.

Livssyklus: Brunskogsneglen har ettårig livssyklus der eggene legges om sommeren og høsten og de voksne sneglene dør før vinteren. Milde og fuktige vintre har gitt sneglen optimale forplantnings- og leveforhold de siste åra (stor unge- og eggoverlevelse).

Annet: Sneglene forårsaker store skader på blant annet på grønnsaker, korn, poteter, prydplanter m.m. Som nykommer i den norske faunaen har arten få naturlige fiender. Når man vet at hvert individ kan produsere opptil 400 egg årlig, kan bestanden eksplodere i “gode” år.

Polydesmus
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Diplopoda (Tusenbein)
Orden: Polydesmida
Familie: Polydesmidae (Kiletusenbein)
Slekt: Polydesmus
 
Kjellerskrukketroll (Porcellio scaber)
Bilde: Narve Brattenborg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
Familie: Porcellionidae
Slekt: Porcellio
Art: Porcellio scaber (Kjellerskrukketroll)

Kalles gjerne også Vanlig skrukketroll. Dette er et landlevende dyr som trenger et fuktig habitat fordi det puster med gjeller. Skrukketrollene Oniscus asellus og Porcellio scaber (Kjellerskrukketroll) er de vanligste landlevende artene i Norge, og finnes gjerne blandt dødt løv, under rotnende trær osv. De kan skilles på at kjellerskrukketrollet er ensfarget grå, mens myrskrukketrollet har lysere partier nær ytterranden av kroppen, og gjerne har to rader med gulaktige prikker. Dette er et landlevende dyr som trenger et fuktig habitat fordi det puster med gjeller, men er mer
tørketolerant enn murskrukketrollet.

Maksimum lengde: 17 mm.

Hode: Bakre del skjult under første forkroppsledds fremkant. Pannepartiet med avrundet tilspissning. Pannelapper tilnærmet halvsirkelformet.

Antenner: Omtrent like lange som 1/3 av kroppslengden. Flagellum med to klart adskilte ledd.

Øyne: Store, sorte, sammensatt av tallrike småøyne. Sett fra dyrets ryggside strekker de seg fra hodets kant og skrått frem mot pannelappenes midtlinjer.

Forkroppens ryggside: Bakkanten av de to første leddene danner en rett eller svakt buet linje.

Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er plateformete, synlige og klart adskilte. De to første parenes yttergrener har hvite/gjennomskinnelige felt på ytre halvdel. Indre halvdel og de resterende av benparene på bakkroppen er ensfargete.

Pseudotrakéer: 2 par.

Telson: Langt smalere enn bakkroppen, halvsirkelformet med bakre ende utdratt i spiss trekant. Midt på telson finnes en langsgående grop.

Uropoder: Yttergrener kraftige, lett synlige, ytterkantene tilnærmet rette. Innergrener korte og smale.

Kroppsfarge/form: Matt mørkegrå, få/ingen flekker eller fargetegninger. Hode og ryggside med spredte vorter. Kroppsform bredt oval.

Levesett: Norges vanligste art. Finnes i råtne trestubber, under sten og nedfallsgrener, i hager, mursprekker, kjellere og komposthauger. Er langt mer tørketålende enn O. asellus. Spiser råtne plantedeler, alger, bakterier, sopp og åtsler.

Kommentar: I Norge finnes det to arter til av slekten Porcellio, disse kan forveksles med P. scaber.P. spinicornis (maks. lengde 12 mm): Innskjæringen mellom pannelobene og pannepartiet danner en skarp vinkel. Pannelobene er tilspisset. Finnes på kalkrike, tørre og varme steder, stenpartier, murer og bygninger. P. dilatatus (maks. lengde 15 mm): Pannelobene rett avskåret i fremkant. Telson tungeformet, bredere enn hos P. scaber og P. spinicornis og nesten rett avskåret bakerst. Innført art som er ganske sjelden, finnes i nærheten av menneskeboliger.

Kompostmeitemark (Eisenia andrei/fetida)
Bilde: Reidun Pommeresche
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Annelida (Leddormer)
Klasse: Oligochaeta (Fåbørstemark)
Orden: Haplotaxida
Familie: Lumbricidae (Meitemark)
Slekt: Eisenia
Artsgruppe: Eisenia andrei/fetida (Kompostmeitemark)

Levested: Kompostmeitemark finnes i kompost- og gjødselshauger. De lever oppe ved overflaten og er ganske pH- og fuktighetstolerante (tåler pH fra 4 til 7). Kompostmeitemark er imidlertid sårbar for lave temperaturer. Ved optimale forhold øker bestanden fort i antall.

Kjennetegn: De er ganske spenstige og har raske beveger når de forstyrres. Lengden er fra 6 til 12 cm, de er purpurrøde-rødbrune med lyse partier mellom segmentene (tigerstriper). Beltet er lysere enn resten av marken. Kroppstverrsnittet er rundt, og de har en gul kroppsvæske med sterk lukt.

Systematikk: Tidligere ble kompostmeitemark regnet som en art, men er nå delt i to arter. Disse to artene er ikke mulig å skille fra hverandre på det ytre utseendet alene.

De skiller ut et slim som smaker ille, noe som gjør dem lite attraktive som mat for fugler og fisker.

Amaurobius similis
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Chelicerata
Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr)
Orden: Araneae (Edderkopper)
Familie: Amaurobiidae
Slekt: Amaurobius
Art: Amaurobius similis
 
Mellus (Aleyrodidae)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Hemiptera (Nebbmunner)
Underorden: Homoptera (Plantesugere)
Overfamilie: Aleyrodoidea (Mellus)
Familie: Aleyrodidae (Mellus)

Små møll-lignende insekter. Det finnes seks arter i Norge.

Murskrukketroll (Oniscus asellus)
Bilde: Narve Brattenborg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Malacostraca (Storkreps)
Orden: Isopoda (Skrukketroll, tanglus)
Familie: Oniscidae
Slekt: Oniscus
Art: Oniscus asellus (Murskrukketroll)

Dette er et landlevende krepsdyr som trenger et fuktig habitat fordi det puster med gjeller. Skrukketrollene Oniscus asellus og Porcellio scaber (Kjellerskrukketroll) er de vanligste landlevende artene i Norge, og finnes gjerne blandt dødt løv, under rotnende trær osv. De kan skilles på at kjellerskrukketrollet er ensfarget grå, mens murskrukketrollet har lysere partier nær ytterranden av kroppen, og gjerne har to rader med gulaktige prikker.

Maksimum lengde: 17 mm.

Hode: Dekkes delvis av første forkroppsledd, jevnt avrundet i fremkant. Pannelober lange og smale, avrundet fremtil.

Antenner: Nesten like lange som halve kroppslengden. Flagellum med tre tydelige ledd.

Øyne: Små, består av mange sorte småøyne, sitter godt ut på hodets sider.

Bakkroppens bukside: Samtlige bakkroppsben er ensfargete, plateformete, synlige og klart adskilte.
Pseudotrakéer: Ingen.

Telson: Langt smalere enn resten av bakkroppen, bakre kant uttrukket i en smal spiss.

Uropoder: Yttergrener store og tydelige, innergrener korte og smale, nesten skjult under telson.

Kroppsfarge/form: Vanligvis skinnende blanke, flekket mørkebrune til grå, flekkene ofte arrangert i tre lengdestriper. Større fargeløse til gule flekker langs ytterkantene av hvert kroppsledd. Det finnes også gule, orange eller røde individer. Kroppen er tilnærmet oval, og bakkroppen skiller seg ikke tydelig fra forkroppen.

Levesett: Fuktighetskrevende art som er vanlig i fuktig løvskog, komposthauger og hageavfall.

Nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Orden: Pulmonata (Lungesnegler)
Underorden: Stylommatophora (Terrestre snegler)
Familie: Agriolimacidae (Åkerkjølsnegler)
Slekt: Deroceras
Art: Deroceras reticulatum (Nettkjølsnegl)

Kjennetegn: Som fullvoksen kan den oppnå en lengde på 5-6 cm. Nettkjølsneglen varierer mye i farge, fra beige til brun, og så er den som regel flekkete. Den er relativt lik åkersneglen, men har mer pigmenter. Arten kalles faktisk også for åkersnegl. Man må dissekere sneglen og se på genitaliene for å bli 100% sikker på artsbestemmingen.

Segestria senoculata
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Chelicerata
Klasse: Arachnida (Edderkoppdyr)
Orden: Araneae (Edderkopper)
Familie: Segestriidae (Rørnettedderkopper)
Slekt: Segestria
Art: Segestria senoculata

Denne arten lever i en hvit silketube i sprekker i berg eller barken på trær. Den har kun seks øyne, kroppen er slank fargene er i brunt og grått, og den har et tydelig huggorm liknende mønster på bakkroppen.

Stikkemygg (Culicidae)
Bilde: Per-Otto Johansen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Diptera (Tovinger)
Underorden: Nematocera (Mygg)
Familie: Culicidae (Stikkemygg)

Kjennetegn: Dette er en gruppe tovinger som er velkjent for de fleste. I Norge finner vi i underkant av 40 arter i denne familien. Det er subtile karakterer som skiller noen av artene i denne familien så det kan være vanskelig å bestemme stikkemygg til art.

Nesten alle artene i denne familien er blodsugere, men det er bare hunnmyggen som suger blod. Hun trenger et blodmåltid for å kunne utvikle eggene. Hannen lever av nektar og andre plantesafter.

Larvene lever i stillestående vann, der de henger i overflatehinnen. De er meget sårbare for predasjon fra fisk, og finnes ikke i vann der det også finnes fisk.

Svart sauemaur (Formica fusca)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Hymenoptera (Årevinger)
Familie: Formicidae (Maur)
Slekt: Formica (Skogsmaur)
Art: Formica fusca (Svart sauemaur)
 
Svartskogsnegl (Arion ater)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Orden: Pulmonata (Lungesnegler)
Underorden: Stylommatophora (Terrestre snegler)
Familie: Arionidae (Skogsnegler)
Slekt: Arion
Art: Arion ater (Svartskogsnegl)

Den svarte skogsneglen er en stor nakensnegl som kan bli opptil 15 cm. lang når den er fullvoksen. De aller fleste individene er svarte når de er voksne, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite. Små individer er hvitaktige, men når de blir et par centimeter, går de over til å bli svarte.

Trehumle (Bombus hypnorum)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Hymenoptera (Årevinger)
Familie: Apidae (Bier og humler)
Slekt: Bombus (Humler)
Art: Bombus hypnorum (Trehumle)
 
Vanlig nebbtege (Anthocoris nemorum)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Hemiptera (Nebbmunner)
Underorden: Heteroptera (Teger)
Familie: Anthocoridae (Nebbteger)
Slekt: Anthocoris
Art: Anthocoris nemorum (Vanlig nebbtege)
 
Liancalus virens
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Klasse: Insecta (Insekter)
Orden: Diptera (Tovinger)
Underorden: Brachycera (Laverestående fluer)
Familie: Dolichopodidae (Styltefluer)
Slekt: Liancalus
Art: Liancalus virens