Blåskjell (Mytilus edulis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Butt sandskjell (Mya truncata) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Myacidae Slekt: Mya (Sandskjell) Art: Mya truncata (Butt sandskjell)
| Butt sandskjell graver i mudder og sand og finnes fra midt i fjæra og ned til 70 m dyp. Butt sandskjell skiller seg fra vanlig sandskjell ved at de er flattrykt i ene enden. |
Buttstrandsnegl (Littorina obtusata) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler) Art: Littorina obtusata (Buttstrandsnegl)
| Opptil 1,5 cm lang. Skallfarge: Gul, brun, grønn, oransj eller svart. Glatt skall. Vanlig i Nordatlanteren og lever gjerne på litt grunnere vann på grisetang. |
Eremittkreps (Paguridae) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Anomura (Eremittkreps, trollkreps) Familie: Paguridae (Eremittkreps)
| Kjennetegn: Rød eller brungrønne men farge varierer. Har bløt bakkropp og 4. og 5. gangbeinpar er betydelig kortere. Lever i tomme sneglehus som passer størrelsen og som de bærer med seg.
Syv arter fordelt på to slekter finnes lang norskekysten, og flere av dem kan leve i symbiose med nesledyr (Cnidaria). |
Fjærerur (Semibalanus balanoides) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Thecostraca Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger) Orden: Thoracica Familie: Balanidae (Rur) Slekt: Semibalanus Art: Semibalanus balanoides (Fjærerur)
| Kjennetegn: Opptil 1,5 cm. I motsetning til Steinrur har ikkje arten eit kalklag på undersida, men ei relativt mjuk hinne. |
Knivskjell (Ensis sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Solenidae (Knivskjell) Slekt: Ensis (Knivskjell) Art (sp.): Ensis sp. (Knivskjell)
| Tre arter finnes langs norskekysten. Ensis ensis, vanlig knivskjell, er ikke vanlig nord for Møre. De lever alle nedgravd i sand på grunt vann. |
Kongsnegl (Buccinum undatum) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Neogastropoda Familie: Buccinidae (Kongesnegler) Slekt: Buccinum Art: Buccinum undatum (Kongsnegl)
| Kjennetegn: Opptil 11 cm høy og 7 cm bred. Gråhvit, gråbrunt eller grågrønt ru skall. Den er en åtseleter som finnes i flere fargevarianter. Kongesneglen lager store eggansamlinger som ofte kan bli funnet i fjæra. |
Kuskjell (Arctica islandica) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Arcticidae (Kuskjellfamilien) Slekt: Arctica Art: Arctica islandica (Kuskjell)
| Kuskjellene er store, kraftige, runde skjell med tykke skall. Begge skjellhalvdelene har samme form. Lever i sand og muddersand, også på dypt vann langt fra strandsonen. |
Leddsnegler (Polyplacophora) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Polyplacophora (Leddsnegler)
| Skallus-artane har eit skall satt saman av 8 tverrdelte plater. Noe under ti arter fins i farvann i Nordvest Europa. Alle artene er planteetere som skraper alger av harde substrat. |
Nettsnegl (Nassarius sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Neogastropoda Familie: Nassariidae (Nettsneglfamilien) Slekt: Nassarius (Nettsnegler) Art (sp.): Nassarius sp. (Nettsnegl)
| Dei to vanlegaste nettsneglartane i Noreg er antakeleg N. reticulatus og N. nitida |
Pelikanfotsnegl (Aporrhais pespelecani) |
Bilde: Narve Brattenborg | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Aporrhaiidae (Pelikanfotsnegler) Slekt: Aporrhais (Pelikanfotsnegler) Art: Aporrhais pespelecani (Pelikanfotsnegl)
| Den vanligste pelikanfotsneglen kan bli 5 cm lang, og lever på sand og mudderbunn på 9 til 133 meters dybde. Er registrert nord til Lofoten. |
Pepperskjell (Scrobicularia plana) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Scrobiculariidae Slekt: Scrobicularia Art: Scrobicularia plana (Pepperskjell)
| Kan bli opptil 65 mm lang, og lever i bløtbunn i fjæresonen. |
Rur (Balanidae) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Thecostraca Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger) Orden: Thoracica Familie: Balanidae (Rur)
| Kjennetegn: Lever i små, kjegleformede, hvite kalkskall. Åpningen i skallet kan lukkes med to små plater, slik at vannet kan holdes inne i skallet for å unngå å tørke ut dersom den skulle bli tørrlagt.
Tre rurartar som finst langs heile kysten:
Fjørerur (Semibalanus balanoides = Balanus balanoides) har ikkje eit kalklag på undersida, men ei relativt mjuk hinne.
Steinrur (Balanus balanus) har eit hardt kalklag på undersida.
Desse to artane har seks skjelplater og kan elles skiljast på fasongen til dei to papegøyenebbliknande platene i midten.
Vorterur (Verruca stroemia) er liten med fire skjelplater. Han finst under steinar og på skjel nedst i fjøra og vidare nedover. |
Sadelskjell (Pododesmus) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Anomidae Slekt: Pododesmus (Sadelskjell)
| |
Sjustripet kamskjell (Pseudamussium septemradiatum) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Pectinidae (Kamskjell) Slekt: Pseudamussium Art: Pseudamussium septemradiatum (Sjustripet kamskjell)
| En omtrent sirkelrund musling, som lever med den venstre skjellhalvdelen øverst. Finnes ned mot 300 meters dyp. |
Sjøstjerner (Asteroidea) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Echinodermata (Pigghuder) Klasse: Asteroidea (Sjøstjerner)
| Sjøstjerner har fem eller flere armer med tubeføtter på undersiden. Tubeføttene brukes til bevegelse og til å åpne skjell, og styres ved hjelp av trykk i et vannkanal- system. Langs norskekysten finnes det rundt ti arter. |
Skilpaddesnegl (Tectura) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Archeogastropoda Familie: Acmaeidae (Skilpaddesnegler) Slekt: Tectura (Skilpaddesnegl)
| Kjennetegn: Skilpaddesnegl er mindre enn albusnegl, har glattere overflate.
Leveområde: Finnes fra de nedre delene av fjæra ned til 50-100m dybde. Lever på eller under stein, direkte på steinen, eller på skjell. Den liker seg godt oppå fjell som er dekt av rosa kalkalgebelegg.
Utbredelse: Finnes langs hele Norskekysten.
Tre arter er mulig å finne langs Norskekysten, med vanlig skilpaddesnegl (Tectura tessulata) som den mest forekommende. |
Slangestjerner (Ophiuroidea) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Echinodermata (Pigghuder) Klasse: Ophiuroidea (Slangestjerner)
| Er spesielle med liten kropp (flattrykt skive) og lange, tynne armer. Utvekster i munnpartiet (papillae), skjellmønster på ryggskiva og fasongen og talet på pigger kan brukes som grunnlag for å skille artene. |
Steinboreskjell (Hiatella arctica) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Hiatellidae Slekt: Hiatella Art: Hiatella arctica (Steinboreskjell)
| |
Storstrandsnegl (Littorina littorea) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler) Art: Littorina littorea (Storstrandsnegl)
| Kan bli 4 cm høy, og er den største av strandsneglene. Skallfargen er hvit, oransj, rød, gråbrun eller svart. Kraftig skall. Er vanlig langs hele kysten. Den lever gjerne i nedre deler av fjæra på fast undrlag. |
Teppeskjell (Venerupis corrugata) |
Bilde: Per-Otto Johansen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Veneridae (Venusskjell) Slekt: Venerupis Art: Venerupis corrugata (Teppeskjell)
| Kjennetegn: Avlang, rombeformet skall med sirkellinjer. Gulhvit eller brunhvit med oransje eller mørkebrune siksakstriper. |
Trekantmark (Pomatoceros triqueter) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark) Orden: Sabellida Familie: Serpulidae Slekt: Pomatoceros Art: Pomatoceros triqueter (Trekantmark)
| Kjennetegn: Trekantmarken lager rørformete hus av kalk på fast underlag som stein, treverk og tarefester. De er rød eller rødbrune med gule eller hvite tverrbånd. Den kan skilles fra Pomatoceros lamarckii ved at huset ikke har langsgående riller ved siden av kjølen på ryggsiden.
Utbredelse: Trekantmarken er vanlig i sublittoralen langs hele kysten. |
Urskjell (Chlamys varia) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Pectinidae (Kamskjell) Slekt: Chlamys Art: Chlamys varia (Urskjell)
| Kjennetegn: Skalldiameter 6-7 cm. Gulhvit, oransje, brun eller fiolett. Ofte med bånd eller flekker i mørkere farge.
Leveområde: Urskjella er festet til underlaget med byssus tråder når de unge, men kan bli frittlevende når de blir eldre. Finnes på dybder ned mot 100 meter. |
Vanlig sandskjell (Mya arenaria) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Heterodonta Familie: Myacidae Slekt: Mya (Sandskjell) Art: Mya arenaria (Vanlig sandskjell)
| Vanlig sandskjell lever nedgravd i sand og muddersand blandet med grus. De liker seg best på grunt vann ned til 20 meters dyp. |
Astarte |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Familie: Astartidae Slekt: Astarte
| |
Diadematoidea |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Echinodermata (Pigghuder) Klasse: Echinoidea (Sjøpiggsvin) Orden: Diadematoidea
| Kråkeboller med full radialsymmetri. |
Nereidae indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Annelida (Leddormer) Klasse: Polychaeta (Mangebørstemark) Orden: Phyllodocida Familie: Nereidae indet: Nereidae indet.
| I Hovis programmet er dette en samlegruppe for Nereis og Nereis-liknende arter (slektene Platynereis, Neanthes, Perinereis og Hediste). Nereidene er typiske frittlevende arter. De har en kropp med mange like segmenter, og et utskytbart svelg med kjever i enden. Når nereidene blir kjønnsmodne, vokser parapodene (“pseudo- beina” slik at de svømmer bedre i de frie vannmassene der paringen foregår. |