miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Landskapsparken i Sæbø

Landskapsparken i Sæbø


Aktivitet:Kulturminnet vårtHovedside Vis resultater
Dato:06.08.2007
Deltaker:Arne HøylandDeltakerside
Område:Kvamme (Alver, Vestland)Områdeside

Gamletunet på Kvamme før utskiftinga
Comments:
Klikk på bilete for å få det stort. Skisse frå Kvamme i Sæbø datert 3. august 1858. Kvammsstovo til venstre, Legdehuset er det små til høgre og vegen opp mot høgre hjørne er driftevegen inn frå og ut i utmarka.
På ein del gardar vart denne driftevegen der bufeet vart leia inn og ut frå heimetunet kalla for geila. Den gamle Kvammsstova skulle vera bygd av lokal skog. Denne stova vart reven i 1919 og brukt oppatt i løa til Elias Kvamme.

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Bruket der Olav Marås vaks opp og seinare dreiv gard. Olav Fortel: Då utskiftinga kom i 1890 vart seks bruk som flytta ut frå klyngetun på Kvamme. Dei fleste brukarane hadde i løpet av ti år sett opp hus og løa på dei nye plassane. I denne forbindelsen måtte det skaffast meir husmaterial. Då var det mange på Kvamme som fekk tak i ei brukt stove frå Osterfjorden. Far bygde ny løa i 1930, då stod floren frå tida etter utskiftinga att. Floren står framleis i lag med den nye driftsbygningen. Ein del av brukarane lagra torva i eige rom i løo, nokon bygde ei halvtekkje innåt løa og atter andre kunne ha eiga sjykkje til torv heime i tunet.
Heimebøen og kjelda i Kvammeselva

Full størrelse

Kvamme og Ytre Sæbø.
Comments:
Då Olav vaks opp vart det ikkje skog på Kvamme, verken på inn – eller utmark. Slik var det og på nabogardane. Utmarka vart beita av husdyra, kyrne beita på da næraste medan sauene tok da lengst vekke. Denne beitedrifta var det som heldt skogen vekke. Til vanleg var det ikkje noko anna drift på lyngen enn at han gjekk inn i beitekosten til husdyra på garden. Men når dei kom i vårknipo og det vart gjerne mangel på turrhøy, gjekk dei i utmarka og skar lyng tor å drøya turrhøyet. Noko systematisk lyngsviing og lyngslått slik som t.d. på Lygra veit ikkje Olav om at har vore gjort her i bygda.

Full størrelse

Heimebøen og kjelda i Kvammeselva
Comments:
Her ser me litt av heimebøen på dette bruket som er er det nederste bruket på Kvamme og som grensar opp mot Ytre Sæbø. Her rann det ei lita elv før som heitte Kvamselva. Til dette bruket var det to kjelder i nærleiken av tunet. I tillegg var og ei kjelda nede i Kvamselva, den er no steinsett. Kjedene var fint murt opp med stein. Det var tre mål med åkrar på bruket vårt. Halvparten pote og halvparten kodn. I tida rundt 1910-1920 kunne det så gjenomsnittleg vera fire mjølkekyr på båsen og 20 sauer. Verane vart selde. I tillegg hadde dei hest og kanskje nokre høner. Rundt 1920 byrja folk å planta bærbusker, solbør, rips og stikkelsbær. Dette var mest til heimabruk. Det kunne likevel henda at det vart seld nokre korger bær i Bergen når det høvde.

Full størrelse

Rydjingabøs
Comments:
Elles vart det plukka både blåbær og tytebær i utmarka. Dette kunne dei og selgja litt av. Det kunne godt henda at konene reiste til Bergen med litt bær og poteter. I tillegg til dette kunne dei og ha med seg ei kipa med levande høner som dei selde.
Bødn vart gjødsla med møk om våren og om hausten. Ei stund etter at møka var spreidd og jorda hadde tatt til seg næringa, måtte møka samlast oppatt. Denne møka som dei då samla saman att kalla dei for Rydjingabøs og det vart nytta som onnebretla (underlag) i sauegarden. I tida rundt 1910-1920 kunne det så gjenomsnittleg vera fire mjølkekyr på båsen og 20 sauer. Verane vart selde. I tillegg hadde dei hest og kanskje nokre høner.

Full størrelse

Arbeidsløysa og nyrydding
Comments:
På grunn av stor arbeidsløysa i 1930-åra vart det nydyrka ein del kulturbeite i utmarka. I kombinasjon med dette vart det bygd ein steingard av rydningstein i åsen ovanfor heimetunet til Olav.Torv var det absolutt viktigaste materiale til brennsel. Ved var svært lite nytta på Kvamme, kunne bruka litt eine som vaks opp og ein og annan runne med raun og hatl som vart nytta til hesjastaur og ved. Men dette var helst småe forekomstar, og det vart ikkje kjøpt bjørkeved. Myrane var delt opp til kvar brukar og dei tok torv kvart år.

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Torvånna var i mai etter at kornet og potetene var komen i jord. Det var to typa torv: hakatorv og maskintorv. Hakatorv vart spadd opp or myra, lagt på båra og båren opp på vadlen (turkeplassen) der dei vart lagt til turk. Seinare vart torva reist opp, ho vart krakka, og fekk meir vindturke på seg. Når slåtten var ferdig tok dei ho heim i løo med hest og kjerra. I løo var det eit eige rom for torva. Maskintorva vart produsert med ei spesiell torvmaskin dei tok med seg ut i torvmyra, dei blanda torv med vatn som deretter vart tørka og transportert på same måten som hakatorva.

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Garden var avhengig av skogprodukt frå andre områder. Vidjebygda med Taulegardane, Namtveit Marås og Haugstad spesialiserte seg på produksjon av vidjematerial og leverte ferdige vidjeprodukt til handelsmannen. Dei hogde vidje om vinteren av bjørkerenningar som dei ol fram for dette formålet. Bilete teke frå Solheimsåsen. Taulsvågen oppe til høgre i bilete.

Full størrelse

Vidjebygda
Comments:
På 1960-70 talet var det fleire av gardbrukarane i bygda som sende sauene sine på fjellbeite til Fjelde gard i Osterfjorden.
I byrjinga av 1900 vart det førd ungbeist på beite i Masfjorden. Dei vart førd med skøyta frå Nøtlevåg. Dette var gardar frå Ytrebygda som gjorde, men Elias Sæbø frå Indrebygda, sende og ungbeista denne vegen.
Bilete er teke frå Solheimsåsen og nordover m.a. Vidjebygda ligg til venstre oppe i bilete

Full størrelse

Sjeneflor
Comments:
På Kvamme er det slik at dei fleste sjeneflorane står fritt i utmarka og ikkje i grensa med ein steingard. Sjeneflorane vert brukt til å ta inn kydna når dei skulle mjelkast. Her kunne dei sta i ro under mjelkinga og vera der til mjelkinga neste morgon. Elles var sjenefloren god å ha for kyrne dersom da regna og var ruskaver.
Olav synte meg ein sjeneflor i stein som ligg litt vestanfor Litlavatnet. Denne floren høyrer til eit av nabobruka på Kvamme. Det er og bygd ein kjerreveg bort til sjenefloren.

Full størrelse

Torv-veg
Comments:
Det er og bygd ein kjerreveg bort til sjenefloren.

Full størrelse

Naust
Comments:
Her ser ein litt av naustmiljøet i Sæbøvågen. Her er det ein del fine muranlegg i samband med dei gamle nausta. Her har vore trangt om plassen og difor har dei måtta murd seg steinvegar og naustgrunnar uti fjæra for å gje plass til flest mogleg naust. Mange av gardane i bygda leiga seg naustgrunn her.
Området nede i Sæbøvågen var felleseiga for brukarane på Ytre Sæbø. Der har Kvammebruka kvart sitt naust. Dei har ikkje eigande grunn, men så lenge leiga var betalt beheldt dei naustretten. Nausta er tømra. Eg var ikkje inne i nokon av dei . Holegarden har og naust her i Sæbøvågen.

Full størrelse

Steimnurar i fjæra
Comments:
Folk på Kvamme var godt stelt med fisk, dei fiska til heimabruk i nærområdet og ikkje minst hadde dei Bognestraumen å ta til, som var ein god fiskeplass.
Elias O. Kvamme hadde og notlag med landnot saman med nokre karar frå Ytre-bygda.
Elles hadde Kvamme til liks med mange andre gardar i Sæbø fjæremannshus i Øygarden. Desse husa var småe tømra buer som dei budde i ei vekes tid når dei var ute der og fiska ( husafisk ).
På dette bilete er det restar atter eit gamalt muranlegg i fjæra, kanskje det er vegen ut til den gamle naustgrunnen som ligg der ?

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Her i Sæbøvågen finn ein og restane etter prestabryggjo.

Full størrelse

Skittkaien med skitthuset
Comments:
Skittkaien med skitthuset er murd i naturstein og vart bygd tidleg på 1900-talet . Her vart byskiten (domøk og anna bos frå Bergen) lagra for så og verta spreidd på åkrar og eng. Denne gjødselen gjorde at graset vaks ekstra fort. Kaien og huset vart vistnok bygd som eit spleiselag mellom kommunen og ein del av gardbrukarane i Sæbø. Det finns mange skittkaiar i Nordhordland, men så langt eg veit, er dette den einaste skittkaien med eige skitthus i heile Nordhordland. På Breistein i Åsane skal det vistnok vera eit liknande skitthus.

Full størrelse

Torvhus
Comments:
Det vart ikkje nytta torvhus i utmarka på Kvamme. Her var det lett å transportera det heim med hest og kjerra. Men nede i Sæbøvågen står eit torvhus som høyrer til ein av brukarane på Ytre Sæbø.

Full størrelse

Torvhus med gamal material
Comments:
Torvhuset er novd, so ein sa i Nordhordland i gamle dagar. Merknad: I nyare tid etter at bygningsstrilen slutta å nova hus, har begrepet laft vorte brukt om denne byggjemåten. Veggane ber preg av å vera frå tidleg 1800-talet eller 1700 talet vil eg tippa.

Full størrelse

Torvmyra
Comments:
Like ovanfor torvhuset ligg torvmyra som forsynte torvhuset og Sæbømannen med brensel.

Full størrelse

Vegen til Litlavatnet
Comments:
Etter å ha sett oss litt om i naustmiljøet set me kursen opp mot Litlavatnet som ein gong forsynte dei mange kvernhusa med vatn.

Full størrelse

Dei gamle murekunstnarane
Comments:
Der vegen tek av mot Litlavatnet får eg auga på ein flott gråsteinsmur. Det er den gamle bilvegen som slynger seg ned i Sæbøvågen. Den vart bygd av lokale murarar og er eit fint monument over dei gamle murekunstnarane i bygda.

Full størrelse

Litlavatnet
Comments:
Litlavatnet forsynte mange av sæbøgardane med kvednavatn.

Full størrelse

Steingar med le
Comments:
Gamle sjøvegen frå Hole kjem ned her ved utlaupet av Litlavatnet.

Full størrelse

Stemmegarden
Comments:
Ved utløpet av Litlavatnet er ein stemmegard som vart nytta til å samla og regulera vatn til kvernene langs elva ned til Sæbøvågen.
Den gamle sjovegen frå Hole går også over stemmegarden og ned til nausta i Sæbøvågen.

Full størrelse

Stemmegard og veg.
Comments:
Den gamle sjøvegen går over stemmegarden.

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Det har stått åtte eller ni kvernhus langs elva ned til Sæbøvågen. Elva renn slakt nedetter dalen og for å få godt fall på vatnet er det bygd murar som leier vatnet opp i høgden før det vert slept ned på kvernkallen.

Full størrelse

Tittel mangler
Comments:
Truleg har det lege eit slåk oppå muren som leda vatnet frå elva, over muren og ned på kvernkallen. Eg registrerte tre slike muranlegg og til kvart anlegg var det knytta minst to kvernhusgrunnar.
Denne type muranlegg for fall og slåk har eg ikkje sett før og virkar såleis noko spesielt.

Full størrelse

Kvernhus
Comments:
Heilt nede i Sæbøvågen renn elva ut i sjøen og her står det nederste kvernhuset som framleis er oppegåande og i god form.

Full størrelse