Er det nok oksygen i vatnet?

Veiledning

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Læreplanmål

Føremål

• Kartleggje oksygentilhøva i vatnet
• Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet
• Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet
• Få innsikt i korleis overgjødsling av vatnet påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn

Samarbeidspartar

Næringsmiddeltilsynet i kommunen, lokal miljøvernleiar, eventuelt lokalt vassverk, lokal jeger- og fiskeforeining

Utstyr

Glasutstyr og kjemikalium slik det er gjort greie for i kapittelet om oksygenforbruk i vatn i boka Praktisk miljøkjemi (Hannisdal og Grønneberg, Skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo, 1992), eller elektronisk oksygenmeter. Til grovare fastsetjing av oksygeninnhaldet kan ein nytte eit analysesett for oksygen. Det er kjemikalium frå to ampullar som ein set til vassprøva, og det gjev resultata god, middels eller dårleg oksygentilgang. Slike oksygentestar blir selde av læremiddelfirma.

Gjennomføring

Kartleggje oksygentilhøva i vatnet

Ta vassprøver ved å fylle glasflasker med slipt kork heilt fulle, slik det er vist i kapittelet om oksygenforbruk i vatn i boka Praktisk miljøkjemi (Hannisdal og Grønneberg, Skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo, 1992). Når de tek prøver av djupvatn i innsjøar eller av djupvatn til sjøs, må de nytte vasshentar. Mål temperaturen i vatnet og finn ut kvar sprangsjiktet ligg (sjå eigen aktivitet om temperatur). Oksygeninnhaldet kan anten målast direkte i vatnet ved å senke ein oksygenelektrode med kabel ned i vatnet og lese av oksygeninnhaldet i ulike djupner på oksygenmeteret, eller de kan ta ei vassprøve over sprangsjiktet og ei anna vassprøve godt undet sprangsjiktet eller i botnvatnet. Oksygeninnhaldet i vassprøvene kan analyserast med den såkalla Winklers metode. Slike analysar må gjerast same dagen eller seinast dagen etter feltarbeidet. Prosedyre for Winklers metode finn de mellom anna i boka Praktisk miljøkjemi (Hannisdal og Grønneberg, Skolelaboratoriet i kjemi ved Universitetet i Oslo, 1992). Bruk plasthanskar, forklede og vernebriller når de set til kjemikalia (som er sterkt etsande). De kan også gjere avtale med næringsmiddeltilsynet eller vassverket om at vassprøvene kan sendast inn til analyse der. Skriv resultata inn i registreringsskjemaet nedanfor.

Forstå samanhengen mellom oksygeninnhald og temperatur og korleis produksjon og nedbryting av organisk stoff påverkar oksygeninnhaldet

Kaldt vatn inneheld meir oksygen enn varmt vatn. I svært næringsfattig vatn med liten produksjon og lita nedbryting av organisk stoff kan det difor vere meir oksygen i det kalde djupvatnet enn i det varme overflatevatnet. I meir næringsrike innsjøar og fjordar er som regel oksygeninnhaldet likevel mindre i djupvatnet enn i overflatevatnet ettersom algar og vassplanter i overflatevatnet produserer oksygen gjennom fotosyntesen, medan bakteriar og dyr som «et» (det vil seie bryt ned) organisk stoff på botnen av innsjøar og fjordar, forbruker oksygen gjennom respirasjonen.

Lære om kva oksygen har å seie for dyrelivet i vatnet

Alle dyr treng oksygen for å puste. Nokre få artar greier seg med lite oksygen, medan dei fleste artane treng mykje oksygen for å overleve. Døme på artar som greier seg med lite oksygen, er raude fjørmygglarvar, som har hemoglobin. Steinflugenymfer derimot treng mykje oksygen ettersom dei manglar hemoglobin og heller ikkje har gjeller. Dei får oksygen ved gassutveksling gjennom kroppsoverflata. Steinflugenymfer lever difor nesten berre i rennande vatn med lite organisk stoff, der oksygeninnhaldet er høgt også nær botnen. Når det gjeld fisk, er laksefisk mest oksygenkrevjande, medan karpefisk greier seg med noko mindre oksygen. Laksefisk (laks, aure, røye, sik og harr) får problem dersom oksygennivået går under 5 mg/l, medan karpefisk, åbor og gjedde greier seg bra ned mot 2 mg/l.

Drøft korleis overgjødsling påverkar oksygeninnhaldet i overflatevatn og botnvatn

Overgjødsling eller tilførsel av næringsstoff og organisk stoff aukar algeproduksjonen og dermed oksygeninnhaldet i overflatevatnet (vatnet over sprangsjiktet), medan oksygeninnhaldet i djupvatnet minkar på grunn av auka tilførsel og nedbryting av organisk stoff etter kvart som algemengda i overflatevatnet døyr og søkk ned i djupvatnet. Under isen om vinteren er det lite algevekst, så oksygeninnhaldet kan bli lågt også i overflatevatnet på seinvinteren i svært overgjødsla innsjøar. Botnslammet i slike innsjøar og fjordar er som regel oksygenfritt både sommar og vinter, men kan få tilført litt oksygen vår og haust når vassmassane blir omrørte. Overgjødsla elvar og bekker med låg straumfart kan også få oksygenfritt botnslam og dermed ulevelege tilhøve for fisk og botndyr, medan rasktflytande elvar og bekker sjeldan får låge oksygennivå, jamvel i svært overgjødsla område.

Etter SFTs vasskvalitetskriterium er oksygeninnhaldet bra dersom det er over 6,5 mg/l (eller over 50 % metting) (vasskvalitetsklasse 1 og 2), og dårleg dersom det er under 2 mg/l (eller under 15 % metting) (vasskvalitetsklasse 5). Prøv å vurdere om lågt oksygeninnhald kan vere eit problem i området skulen undersøkjer, og i så fall kva for tiltak som kan betre situasjonen i vatnet (reduserte utslepp av næringsstoff og organisk stoff, kunstig omrøring eller luftinnblåsing i vatnet). Diskuter dette med miljøvernleiaren i kommunen.

Skjema

Dette skjemaet kan du ta utskrift av og bruke når du jobber med aktiviteten.Når du er klar til å legge informasjonen inn i databasen, går du til registrer data.

Vis bare skjema