Forskningskampanjen 2018
Holder den tradisjonelle matpakka fortsatt stand, eller har den fått konkurranse fra kantiner og andre tilbud? Har alle tid til å spise opp maten sin, eller brukes matpausen på andre ting? Sammen med en ernæringsfysiolog kan elever på alle trinn undersøke hva skolematen består av og hvordan matpausen foregår. Undersøkelsen gjennomføres fra 19. september til 19. oktober (ny frist).
Sist vi i sjekket skolematen, var i Forskningskampanjen 2011 og da var over 15 000 elever med! Før denne undersøkelsen visste forskerne lite om hva elever faktisk spiste på skolen. Nå har det gått sju år. Kan vi se noen endringer i skolematen siden sist? I Forskningskampanjen 2018 skal elever se nærmere på det norske skolemåltidet og sammenligne med forrige undersøkelse.
Er matpakka fortsatt like populær?
I 2011 var matpakke med brødmat klart på topp. Nesten 9 av 10 elever hadde med matpakke hjemmefra, og mange hadde smurt den selv. Og var matpakka selvsmurt, var det også større sannsynlighet for at den ble spist opp. I forrige undersøkelse fant vi ut at hele 8 av 10 skolelever spiste brødmat til lunsj. Dominerer brødskiva fortsatt, eller vil mat som yoghurt, salat og nudler komme høyere opp i år?
Hva vil vi se i påleggstoppen?
Kjøttpålegg og hvitost var de mest spiste påleggene i 2011, etterfulgt av leverpostei og søtt pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg. Brunosten derimot, havnet lenger ned på lista. Nå er vi nysgjerrige på hva som vil havne på påleggstoppen i 2018.
Har elever tid til å spise opp maten?
I årets skolematsjekk skal vi også undersøke hva som er mest vanlig å gjøre mens man spiser på skolen. Noen har vært bekymret for at for mye underholdning i matpausen fører til at ikke alle rekker å spise opp maten sin. Stemmer det?
Hjelp en forsker!
I Forskningskampanjen kan hver elev gjøre et lite stykke arbeid. Dette blir til sammen et stort datamateriale som gir ny kunnskap for alle. Ernæringsfysiolog Lene Frost Andersen jobber på Universitetet i Oslo og skal analysere dataene som blir samlet inn. Hun er opptatt av hva slags mat barn og unge spiser, og hvordan det man spiser til ulike måltider henger sammen med det totale kostholdet. Skolematen er en viktig del av barn og unges kosthold. Når ekspertene skal gi gode råd om kosthold og sunn mat til barn og unge og foreslå nye tiltak for å bedre folkehelsen, er det viktig å vite hva skolebarn faktisk spiser på skolen.
Forsk selv!
Poenget med Forskningskampanjen er at elevene skal forske selv. Vi ønsker at elevene ikke bare skal sjekke sin egen skolemat, men også granske alle andres. Når hver elev har registrert sin lunsj, blir registreringen umiddelbart tilgjengelig sammen med alle andres lunsjregistreringer på nettsiden. Registreringen er anonym, men vi kan gjøre sammenligninger mellom gutter og jenter, ulike trinn, geografiske steder, eller f. eks. mellom de som har smurt matpakka selv og de som ikke har det.
Slik foregår Forskningskampanjen
1. Registrering
Kampanjen foregår fra 19. september til 19. oktober 2018 (ny frist). Lærere velger én tilfeldig dag i denne perioden og hver elev registrerer hva sin skolemat består av denne dagen. Se detaljert veiledning for hvordan du skal gå frem.
2. Undervisning
Målet med Forskningskampanjen er å fremskaffe ny kunnskap ved at mange gjør en liten innsats som til sammen utgjør et stort datasett. Det er også viktig at elevene forsker selv. Derfor legger vi opp til at de som er med på kampanjen selv kan forske på det som blir registrert. Forslag til problemstillinger finner du her.
3. Forsker analyserer resultater
Etter kampanjeperioden sender vi alle dataene til forsker Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo. Der skal de forske videre på alle dataene elevene har lagt inn, og til slutt skrive en oppsummering av det viktigste vi fant ut.
Påmelding
For å bli med, logger du inn og melder klasser på kampanjen.
Hva er Forskningskampanjen?
I Forskningskampanjen hjelper elever forskere med å samle inn og registrere data som ellers ville vært vanskelig å skaffe.
Forskerne analyserer datamaterialet og skriver en rapport. Kampanjen arrangeres hver høst i forbindelse med Forskningsdagene.
Bak kampanjen står Forskningsrådet og Skolelaboratoriet i realfag ved UiB. Hvert år er nye forskere med og tema for forskningsprosjektene varierer fra år til år.
Forskningskampanjen er en form for Citizen Science (borgerforskning) og i 15 år har tusenvis av elever bidratt til forskning gjennom å være med på kampanjen.