Hopp til hovedinnhold

Spørsmål og svar

Overskrift
Spørsmål
Navn
Alder
Frivillig
Vedlegg
De fleste bilde- lyd- og videoformater kan legges ved.
E-post
Fyll ut dersom du ønsker kopi av svaret på e-post. (Blir ikke synlig på noen websider)
Kode


Søk i tidligere stilte spørsmål:

Lenke

næringsnett i fjæra

hei har dere noe eksempel på et næringsnett som man kan finne i fjæra?

T.H. (10.04.2019)

Heisan,
Næringsnett i fjæra…. Hvor skal vi begynne 
Grunnsteinen i næringsnett generelt er alger, særlig de små mikroalgene i planteplanktonet. Det er disse som utnytter sollyset og skaper næringen som dyrene trenger. Det gjelder også tare og tang, som bygger kraftige stengler og «blad». Her er det allerede samvirkning mellom de fastvoksende algene, der de grønne og brune vokser i sollyset mens de røde henger fast i skyggen, gjerne direkte på stilkene under de vide bladene på store brune tarer, som stortare og tang. Særlig stortare er viktig for en masse påvekst, i tillegg til rødalger også mange artige dyr. Nesledyr, mosdyr, kalkrørbyggende børstemark, men sjeldent rur som foretrekker stein, er alle faststittende.
Mange, nær sagt alle de fastsittende dyrene bruker altså store alger som vokseplass mens de filterer mikroskopiske alger ut av vannet som strømmer forbi. De er selv mat for snegler, særlig nakensnegl finnes i flotte fasonger og farger. De flotteste er gjerne små men beskytter seg ved hjelp av neslecellene fra de nesledyrene de spiser, som dukker opp i frynser på ruggen til sneglen, like potente der som de var i nesledyret. Andre segler beiter på algene, som strandsnegl og albusnegl. Der albusneglen suger seg fast på underlaget for å beskytte seg lukker strandsneglen seg godt inne bak operkulumet, lokket i sneglehusets inngang. Avlagte sneglehus er hus for eremittkreps, som bruker den største kloa som lokk.
Fisk liker kanskje ikke så godt å svi seg på nesleceller, men det er arter som beiter ivrig på arter som vokser eller kryper på bunnen. Børstemark og små krepsdyr, gjerne strandlopper og strandlus, er veldig populært for leppefisk, småtorsk, flatfisk og flere. Der er et rikt utvalg av små fiskearter i og rett under fjæra. De både konkurrerer og spiser/blir spist av strandkrabber, eremittkreps i tillegg. Det som ikke blir spist men er rester etter døde alger og dyr, synker til bunns, der det er god mat for både snegler, som åtseleteren kongsnegl, og gravende børstemark som fjæremarken. Den plukker opp næring i sanden den spiser, gjerne fra oppløste døde organismer. Uten åtseleterne ville det vært mye råtten sjøbunn, også i fjæra.

Det går an å fortsette nærmest i det uendelige. Men jeg håper dette eksempelet gir litt inntrykk av det spennende livet som syder langs fjæra. Og jeg har ikke en gang gitt plass til nevnt fugl og pattedyr… Håper du kan finne bilder av eksemplene jeg har nevnt.

Gro van der Meeren (10.04.2019)


Flere spørsmål