Hopp til hovedinnhold

Spør en havforsker

Her kan du stille spørsmål til en marinbiolog. Dersom du vil ha hjelp til å artsbestemme en organisme, er det viktig å laste opp bilde og skrive når og hvor funnet ble gjort. Spørrespalten betjenes av Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.

Besvarte spørsmål

Pelikanfot snegl

Finner bare to registreringer av Pelikanfot, Bergen og Sørlandet. Den må finnes/muligens utdødd her i Nordland. Da jeg var barn (69 år nå) ble det betraktet som en skatt å finne et slikt skjell. Etter vinterens stormer har vi funnet mengder av Pelikanfot-skjell som er utvasket av leira, sammen med mengder av andre typer skjell, feks. kuskjell som er enormt store og tykke mot de vi finner idag. Vi har aldri funnet levende Pelikanfot. Derfor lurer jeg på om det finnes data på disse, hvor de lever, om det går an å få tidfestet noen av de jeg har funnet.
Jeg har også funnet mengder av store østers-skjell - i kalkbanker ca 20 m over dagens havnivå. Fant make skjell på en strand i nærheten av Malaga i Spania. Hadde vært spennende å høre.

I.T. (23.04.2014)

Hei,

Hos artsdatabankens artsportal er det en kartsøkertjeneste som viser hvor folk har funnet og meldt fra om den fine pelikanfotsneglen i Norge. Der viser kartet at der er meldt fra om 11 pelikanfotsnegl fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark, flest i Nordland og Troms. Det er bare meldt fra om 25 i hele landet i disse 14 årene. Gjennom 50 år fra 1950 til 2000 ble det bare registrert 6 av sorten i samme landsdel men over 800 i landet totalt. Da var flest tellt opp i Aust-Agder. Trolig kommer antallene av at det var en forsker som lette dem opp på Sørlandskysten.
Så de lever faktisk langs hele Norge, halvt nedgravd i sand og bløte bunner. De produserer et slimbånd som små dyr og partikkel fester seg i. Så spiser sneglen det som fester seg mens den trekker slimstrengen til seg igjen. Når dere finner mange etter stormene, så er de nok vanlige, men levesettet halvt nedgravd gjør at de ikke går i garn eller teiner eller slikt. Derfor eer de ikke vanlige å se levende.
Østersene kan være flere tusen år gamle. I jernalderen var det varmere i Norge og kystlinja var høyere oppe enn nå, mest fordi landet har hevet seg etter det. Den gangen var det så varmt at østersen trivdes i lune, grunne bukter. Disse buktene er nå ofte dalsøkker eller forsenkninger i terrenget, det skjellene kan ligge i tykke lag. I Sørnorge har det vært varmt nok også etter dette til at enkelte felt med østers fremdeles lever på Vestlandet og fra Rogaland og inn i Skagerrak er den ganske vanlig. Med varmere hav som vi opplever nå så sprer den seg igjen og vokser raskere. Østers finnes i hele Europa, men nedover på kontinentetet har den blitt sjeldnere fordi de blir syke og dør av smitte fra stillehavsøsteren som ble hentet inn for oppdrettsformål og brakte med seg parasitter og annen smitte som europeisk østers ikke tåler. Heldigvis har vi ikke sett disse problemene i Norge

Gro van der Meeren (14.05.2014)

Alle spørsmål og svar Still et nytt spørsmål