Spør en havforsker

Hei,

Dette er i knivskjellfamilien (Ensis). det er flere arter i Norge men de fleste er vanlige fra Trøndelag og sørover. Det store knivskjellet (Ensis arcuatus) blir ca 15 cm og opptrer nord til Troms.Det kjennetegnes ved at den henglsete siden (ryggsiden) er nærmest helt rett mens buksiden (den siden om åpner seg) er tydelig buet. På dette bildet er det litt vanskelig å se om ryggsiden er rett eller ikke. Om den hengslete langsiden er like buet som buksiden så er det knivskjellet Ensis ensis. Det blir vanligvis ikke så stort og ermest sett mellom Hordaland og Møremed slengere i Trøndelag. Jeg legger ved denne lenken til et bilde der ulike knivskjellarter er lagt ved siden av hverandre. Det viser fasongforskjellen men ikke nødvendigvis størrelsesforskjeller. http://naturalhistory.museumwales.ac.uk/britishbivalves/images/Species_plates/Web/plates/Ensis_arcuatus_2.jpg

Om det er Ensis ensis så er det uvanlig så langt nord.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.08.2015)

Hei Kirsten,

Du har rett i at fargen på sjøen er påvirket av hva som er i sjøvannet, i tillegg til refleksjoner og egenskaper ved lyset som skyer, dis, lysvinkel og lysstyrke.

Trolig er likevel sjøvann i seg selv en viktig aktør her. I havet er det mikroskopiske planter (mikroalger) som fanger sollyset og omgjør lysenergien til liv. Disse har utrolig mange former og fasoonger og finnes i farger fra hvitt til brunlig g mørkt. Hver art har sine favorittforhold i forhold til lys og næringssalter som finnes opløst i sjøvann i større eller mindre grad. I tropene er det så mye lys og varme at de mikroskopike artene formerer og vokser så raskt at det hele tiden er lite næringssalter, og derfor også en kanskje litt overraskende liten mengde mikroalalger i forhold til alt lyset. Det er derfor vannet ofte er så mye klarere i syden, særlig over hardbunn så det ikke vaskes opp sand og silt av strøm og bølger. Blågrønt og turkis sjø er ofte slik næringsfattig sjø, selv om den slett ikke er helt fri for alger. De blir bare produsert i litt lave antall gjennom hele året.
I Norge har vi mørketid som gir liten omdanning av næringssalter om vinteren. Storm og strømmer fører derfor inn ny næring til kysten og når vårsola kommer så blir det storoppblomstring av mikrolager. Sjøen kan få ulike farger og blir ganske ugjennomsiktig de øvertse meterne. På den måten henste næringssaltene ut av vannet mens solskinnet sperres fra å trenge ned i sjøen, så slike oppblomstringer varer sjeldent lenge. For arter som beiter på mikroalger der dette likevel viktig og beiterne klekker gjerne egne egg og reproduserer samtidig.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.05.2015)

Hei Linn,

Jeg har sendt bildet rundt til en rekke oppegående artseksperter på bløtdyr, både i og utenfor Havforskningsinstituttet. De er enige om at dette ikke er noen nordatlantisk art. Trolig er det en snegl som hører til familien Cypraea, som forekommer i mer tropiske strøk.
Mest sannsynlig er det en suvenir som har havnet i sjøen på en eller annen måte, da disse skjellene er populære handelsvarer. Suvernirsalg av skjell er faktisk et stort miljøproblem og det turer flere arter snegl og skjell som har dekorative skall. Jeg oppfordrer alle å avstå fra å kjøpe slike suvernirer uansett.
Det finnes imidlertid en introdusert art i denne gruppen i Middelhavet, men tror neppe den kan ha kommet seg opp hit levende. Det er bunndyreksperter som skal til Oslofjorden i sommer, så om de får presis adresse kan de se om dette er innenfor deres feltområde. Da vil de i så fall se grundig etter om det kan være flere der.

Mvh

Gro

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (26.05.2015)

Hei Per,

Pelikanfotskjell, om du tenker på tomskallet til pelikanfotsneglen, er ikke en vare som jeg noensinne har sett prisen på her i Norge. Det er en vill snegl som aldri har vært holdt i oppdrett. For å starte oppdrett så må oppdretteren ha konsesjon fra fiskeridirektoratet.

Det er helst i tropene tomskjell blir solgt turister. Det er dessverre en handel som truer mange flotte og etter hvert sjeldne skjell og snegler. Uansett pris så er dette en skadelig og miljøødeleggende handel. Ofte er den direkte ulovlig i tillegg. Jeg anbefaler alle å avstå fra å kjøpe tomskjell i utlandet.

Om du finner et tomt pelikanforsneglskall på stranda i Norge så er det ditt helt gratis.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (05.04.2015)

Hei,

jer er kun biolog, så jeg kan ikke ettergå dine beregninger og tall, men jeg merker meg at du kun ser på is i/på vann? Det er sett nå at de store breene både på Grønland men også i Antarktis har en større utglidingsfart fra land til hav. Det er mulig den økte mengden havis i Antarktis kan komme fra økende kalving av landis f. eks. Smelteis vil bidra til økt vannvolum.selv om 90% av havis er nedsenket, så vil de resterende 10% også være en faktor, og kan ikke avskrives med så lite at resultatet av smeltingen "går i null". Havstigningen vil uansett ikke foregå i samme fart og grad over hele kloden, Beregningene tar inn i seg tyngdekraft, jordformasjon, jordrotasjon og strøm, blant annet. Siden mulige konsekvenser av havstigning er så katastrolafe er det brukt veldig innstats på å sikre seg at alle mulige faktorer er tatt med.
Jeg kan dessvere ikke gi deg et svar så begrunnet som du har firtjent med den detaljerte sprøsmålet ditt. Jeg har sendt spørsmålet videre til en kollega som er oseanograf med særlig ekspåertise på polare hav. Om hun har tid og anledning til å svare, så skal jeg videreformidle hennes svar. Om ikke, så håper jeg mitt svar har vært litt til nytte.

Gro van der Meeren (26.03.2015)

Hei, igjen,

Nå har jeg fått en ny henvendelse om en "rar krabbe", men en som ikke var så voldsomt nedgrodd. Derfor kunne jeg sammenlikne og kan nå melde fra at dette nok er en langfotkrabbe (Inachus dorsettiensis), en pyntekrabbe som ikke pleier å være helt oppe i fjæra, men som ellers er ganske vanlig. Den er så nedgrodd av alger og aller helst svamp at vi ser den sjeldent. Hannene kan bli opp til 3.5 cm lange mens hunnene er mye mindre. Den finnes fra Sør-Afrika oppover langs atlanterhavskysten, i Middelhavet og nord til Trøndelag omtrent.

beklager at det tok så lang tid, men jeg har faktisk aldri funnet denne selv. Den er så lett å overse.

Mvh

Gro

Gro I. van der Meeren (13.10.2014)

Hei Hege.

Det er en flott beskrivelse du har gitt av de fascinerende sjøstikkelsbærene (Pleurobracia pireus https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4641 ), en vanlig art blant ribbemanetene. Disse er ikke i slekt med de store manetene som brennmanet eller glassmanet. De dere har sett er fullvoksne. Dette er rovdyr som i ofte korte perioder opptrer i ganske store mengder, både ved kyst og ute i havet. Trådene er nesletråder som de fanger maten sin med, ofte små krepsdyr eller larver av fisk og andre dyr. dere har dessuten sett at noen har spist små krepsdyr også. Godt observert.
Fargene dere ser er det ribbene som sitter i bånd rundt kroppen som lager. Disse korte ribbene slår så fort at lyset brytes og de flotte, regnbueliknende fargene opptrer. Det er disse ribbene de fektisk svømmer med. Sjøstikkelsbærene er ganske små mens lobemanetene er noe større (https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4644). I nord kan de bli over 10, kanskje 15 cm lange. På sørlandet er det senest i sommer også sett en amerikansk lobemanet som er en invasjonsart som har kommet med ballastvann.
den siste ribbemaneten som vi har er en kannibal som har spesialisert seg på å jakte på andre ribbemaneter (beroe https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=4645).
Ellers er den lille stjernen en sjøstjernelarve. De driver i likhet med ribbemanetene med strømmen, men vil i løpet av få dager eller uker vokse seg større, tilbakedanne den geleen som stjernen ligger inne i og slå seg ned på bunnen, gjerne på tang og tare, som bittesmå sjøstjerner. Jeg tør ikke si hvilken sjøstjerneart dette er for jeg kjenner dessverre ikke disse larvene godt nok.

Mvh

Gro

Gro I. van der Meeren (21.09.2014)

Hei,

Hos artsdatabankens artsportal er det en kartsøkertjeneste som viser hvor folk har funnet og meldt fra om den fine pelikanfotsneglen i Norge. Der viser kartet at der er meldt fra om 11 pelikanfotsnegl fra Nord-Trøndelag til og med Finnmark, flest i Nordland og Troms. Det er bare meldt fra om 25 i hele landet i disse 14 årene. Gjennom 50 år fra 1950 til 2000 ble det bare registrert 6 av sorten i samme landsdel men over 800 i landet totalt. Da var flest tellt opp i Aust-Agder. Trolig kommer antallene av at det var en forsker som lette dem opp på Sørlandskysten.
Så de lever faktisk langs hele Norge, halvt nedgravd i sand og bløte bunner. De produserer et slimbånd som små dyr og partikkel fester seg i. Så spiser sneglen det som fester seg mens den trekker slimstrengen til seg igjen. Når dere finner mange etter stormene, så er de nok vanlige, men levesettet halvt nedgravd gjør at de ikke går i garn eller teiner eller slikt. Derfor eer de ikke vanlige å se levende.
Østersene kan være flere tusen år gamle. I jernalderen var det varmere i Norge og kystlinja var høyere oppe enn nå, mest fordi landet har hevet seg etter det. Den gangen var det så varmt at østersen trivdes i lune, grunne bukter. Disse buktene er nå ofte dalsøkker eller forsenkninger i terrenget, det skjellene kan ligge i tykke lag. I Sørnorge har det vært varmt nok også etter dette til at enkelte felt med østers fremdeles lever på Vestlandet og fra Rogaland og inn i Skagerrak er den ganske vanlig. Med varmere hav som vi opplever nå så sprer den seg igjen og vokser raskere. Østers finnes i hele Europa, men nedover på kontinentetet har den blitt sjeldnere fordi de blir syke og dør av smitte fra stillehavsøsteren som ble hentet inn for oppdrettsformål og brakte med seg parasitter og annen smitte som europeisk østers ikke tåler. Heldigvis har vi ikke sett disse problemene i Norge

Gro van der Meeren (14.05.2014)

Hei,

Sjøstjerner kan ha mange farger, men det er ofte rødlige farger. Fargene til sjøstjerner kommer fra det samme typen farge som gulerøtter har. Det er kansje derfor de så ofte er røde eller rødlige. Karotenoidene, som denne fargegruppen heter, kan koble seg sammen med både andre fargerstoffer og med proteiner i huden, så resultatet kan bli mange ulike farger, til og med svart. Rødt lys trenger seg dypere ned i sjøvann enn andre farger, men ikke så veldig dypt. Rødfarger kan derfor være både for å synes eller for å skjule seg. Nå vet jeg ikke så mye om synet til sjøstjerner, men de har en faktisk synsflekk ytterst på hver arm. Når dyr har flere farger og flekker på seg så er det nesten alltid for å kamuflere seg så de ikke skal bli angrepet og spist. Unntaket er de som er svarte og gule, for de signaliserer at de er giftige eller illesmakende. Det stemmer nesten bestandig, bortsett fra noen få arter som lurer seg til å se farlige ut. Den røde sjøstjerna du så med svarte flekker har nok en farge som gjør den mer usynlig for fiendene sine.

Gro van der Meeren (14.05.2014)