Spør en havforsker

Hei Joakim,

Dette var en ganske stor gullmus, Aphrodita aculeata. Men ikke av de største denne flerbørstemarken, i gruppen av skjellrygger, jkan bli opp til 20 cm. Ute av vann ser de litt triste ut, men under vann står busten fint og frodig rundt sidene, og glinser afte med et gullskjær. Derav det norske navnet. Den er kanske vanlig men ofte nedgravd i mudderbunn md litt sand. De finnes fra grunt vann og langt nedover i dypet, mensom nevnt helst på/i bløtbunn.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (31.08.2022)

Hei Maria, Du jhar litt rett. Dette er fra et krespdyr, men ikke tanglus. De kan bli svære, de artene som lever dypt i verdenshavene riktignok, men dette er haleskallet til en krabbe. Hvilken krabbeart er jeg derimot ikke helt sikker på.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (28.08.2022)

Hei, Det e rikke bare ål som er lange og slanke Dette er en tangsprell, Pholid gunnellus. Det er en egen familie, og det er typisk at den ble fanget på grunt vann. Den kan gå ned mot 100 meter, men navnet viser til at den trives i tang og taresog. Den er lett gjenkjennelig på finnebremmen som følger hele kroppen og de tydelige svarte flekkene som ligger regelmessig langs hele ryggen i overgangen ryggfinnen og kroppen. De blir ikke så store, maksimum 25 cm lange.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (26.08.2022)

Hei Silje, bare ta det med ro. Dette er garantert ikke stillehavsøsters. Bildet er dessverre ikke så skarpt at jeg ka si sikkert hva det, riktignok, men ikke østers, det er sikkert. Det likner på slike skjell som foretrakker å leve i sand, altså sandbunn, og oftest litt nede i sanda. UNder spesielle forhold, når strøm og/eller bølger snur om på sanden kan de graves op på veldig kort tid. Nå vil de grave seg ned igjen ganske raskt, så omdet var dette som skjedde, så var det ren flaks at dere kom over dem ute av sanden. En av disse artene hheter Macomangulus tenuis, som er mellom 1 og 3 cm lange skjell, vanlige helt nord til Altafjorden men lite kjent fordi de lever i sanden fra tidevannssonen ned til 20 m dyp. De er ofte hvite, som det på bildet, men ikke alltid.

Mvh Gro I. van der Meeren

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2022)

Hei Isabell,
Selv ute å se de karakteristiske klørne, med en blemme innerts i hver saks, så kan jeg bekrefte at dette er en av asiakrabbene, nærmere bestemt Hemigrapsus sanguineus. Den samme arten som ble sett for første gang i Norge nær Lindesnes i august i år.
Nå så du den i Sverige. Der har den allerede blitt godt etablert og ganske vanlig, i likhet med penselkrabben Hemigrapsus takanoi. Penselkrabben har ikke så markerte striper på beina som denne har og hannene i de arten har små "hårtufser" innerst i klosaksene.
Ellers er begge artene små krabber, som maksimum blir rundt 4 cm brede. Norge har vært unntaket i mer enn ti år nå, uten disse asiatiske krabbene mens de har etablert seg i de andre Nordsjølandene etter at de ved tilfeldigheter ble introdusert i Frankrike, sør for den Engelske Kanalen for mindre enn 40 år siden. men nå ser det ut som de til slutt har funnet veien også hit. De er mer varmekjære enn den vanlige strandkrabben. Det er kanskje derfor de har brukt såpass tid på å komme helt nord til Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.08.2022)

Hei, Det der var en solid samling sekkdyr, sjøpungerav typen Cliona inetstinalis, grønnsekkdyr eller gjerne tarmsjøpung. De vokser svært raskt, så at disse kan ha to-tre år på seg for å bli så frodige, overrasker meg ikke. Bortsett fra at da er de helt i skiktet av hvor gamle de kan bli Noen lever bare ett år. Hvorfor det blir masseopptreden ett år mens de var ukjent eller sjeldne før og gjerne også etter massepåvekst, tror jeg ikek er kjent.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (22.08.2022)

Hei Klara, Dette ser ut som en av de trådformete, tustene av brunalger som arter for eksempel i havslifamilien (Hincksia), brunsli (Ectocarpus siliculosus) eller perlesli (Pylaiella littoralis). Egentlig vosker disse pelsdottene av brunalger på blæretang og noen ganger også andre tangarter. At de driver fritt rundt er ikke så vanlig. Kanskje det akkurat det det var mye tang som av en eller annen grunn døde og råtnet så trådalgene fløt avgårde. Brunsli er en typisk sommeralge, så det kan jo indikere at det var den arten, men uten mikroskopi er det umilig å si sikkert. Uansett må slike alger holdes ivann for å se hvordan de vokser. Perlesli har mikroskopiske grener som står tvers overfor hverandre (motsatta grener), mens de eer mer spredt på brunsli.
Som andre alger ha de behov for rett tilgang på næringssalter, sollys og har temperaturkrav. Alle artene er likevel spredt langs hele kysten, så det e rusikkert om temperatur har hatt stor betydning for ending i vekstforholdene. Næringsslater er nok kanskje mer viktig for å få forskjeller mellom år. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.08.2022)

Hei, dette ser jo ikke fint ut. Beskrivelsen og vekstformen tyder på at det er trådformete alger som trenger mye næringssalter, altså overgjødslet vann. Slik "slye" er inf\dikator på at det er for mye nitrogen og forfor i vannet, typisk om det er avrenning fra gjødslete åkre til fjorden, eller fra urenset kloakk. Dette har blitt et stadig økende problem og Oslofjorden er der det er verst nå. Sike påvekstalger hindrer dur fra å beite i og på tanken, og de tar lyset fra stralgen under, som mistrives og kan dø om dette varer lenge.
Hvilken alge akkuratdette er, tør jeg ikke si uten å ha sett den i mer detaljer.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.08.2022)

Hei, dete var ikke lett å tolke. Jeg er redd det blir umulig uten bedre bilde. Det så ikke t som en rekke bøyde fjær det som var inni? Da kan det vaære en rankeføtting, som rur eller andeskjell. Det er krepsdyr som sitter festet og der føttene ser ut som små, krumme fjær den kan strekke ut av skallet sitt for å fange små matpartikler i vannet rundt seg. Jeg har aldri hørt om at noen setter seg på tang i Norge, så jeg tør ikke si at dette er en rankeføtting. Men om det inni var fjærformet, så må det ha vært det. OM det i stedet faktisk var som glatte tentakler med sugekopper som blekksprut har, aner jeg ikke hva det kan være. Blekksrput legger egg men ofte er larvene så små at de knapt kan ses.

Beklager usikkert svar.

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (15.08.2022)

Hei,

Nå er det nok mer naturlig å spørre en ferskbannsbiolog, eller til ogmed en fastlandsbiolog om dette, men det går bra. Jeg kjenner til disse småtrollene her, for ikke å snakke om de voksne. Dette er mygglarver. De har pusterør helt bak på halen, og henger tidlvis i ro med halen oppe i vannoverflaten. Ellers spinner de rundt i sirkler nede i vannet og forsyner seg av enda mindre livsformer som opptrer i stillestående vann. Når de er ferdig med larvefasen, vil de til slutt bli hengende rett i vannoverflaten, huden vil sprekke opp så myggen kan rygge tørt ut av en sprekk skallet, klar til å fly avsted og leve sitt korte og hektiske voksne liv.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2022)

Hei Gry,

Dette er ganske riktig kalk, men ikke laget av koralldyr. Det er en gaanske vanlig kalkalge, rugl. Formen på denne tyder på at det er vorterugl (Lithothamnion glaciale). Nå er disse algene rosa med mer tydelige forgreninger (vorter) over det hele når de lever. Disse kan slites ned når døde alger ruller over bunnen, og da blir det gjerne slike algeklumper som dette. Når de er døde, blekner de også til skinnende hvite. Da kan de også få på seg et tynt belegg av andre alger, som kan føre til at de ser grå eller brune ut.Disse algene selvstendige klumper uten å vokse på steiner. Glattrugl (Phymatolithon laevigatum) derimot, må ha steiner å vokse på, som du beskriver. De dekker steiner som rosa kalkbelegg, til de dør, og blir da helt hvite de også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.08.2022)

Hei, Det er sekkdyr dere har funnet. Den hører til gruppen av tunikater, ofte også kalt sjøpunger. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpninger og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Er det mye vmat i vannet, blir tarmen fargesterk og godt synlig. Men det er noen arter som er naturlig rødlige og ornsje også. Når de henger slapt om dette, kan jeg ikke si hvilken art det er. Det synes bedre når de holdes under vann og viser sin naturlige kroppsform .

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei Guro, Jeg skal være forsiktig med å være skråsikker, men det ringer en bjelle når du sierden er voksaktig, fettede. Da tenker jeg på parafinklumper som danner seg av parafinen som oljetankere bruker for å rense tankene sine. De må slippe parafinrestene langt til havs, men ofte klumper parafinen seg og driver som klumper av ulike størrelser til de når land. Denne var uvanlig hvit, de er ofte mer gule eller gråaktige. Men jeg kommer ikke på en annen forklaring. Da er det å anse dette som spesialavfall. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei Monica, du trenger ikke frykte denne fisken. Det er en stor kantnål, Syngnathus rostellatus. Det er en vanlig art, men kjent for sin gode kamuflasje og vanligvis sjelden sett. I sommer har det vært en god del observasjoner likevel, som her på grunt vann. Siden de bruker kamuflasjefarge for å gjemme seg,stoler de mer på den og rømmer ikke så lett. Dette er en av de ganske store nålefisene, men ikke eneste art i Norge. Den er også i slekt med de små sjøhetsene som ikke finnes i Norge.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (07.08.2022)

Hei, Det er et sekkdyr dere har funnet. Den hører til gruppen av tunikater, ofte også kalt sjøpunger. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Akkurat denne dere har huket, er litt vanskelig å si. Jeg vet ikke hvor dere fisket og størrelsen er vanskelig å avgjøre siden det mangler en målestokk å sammenlikne med. Det er to som har slike rødlige knuter i huden, den ene er liten, bare en til knapt 2 cm i diameter og ofte ganske rund i formen og kalles derfor stikkelsbærsekkdyr (Dendrodoa grossularia) men den andre er en fremmedart, lærsekkdyr (Styela clavata) som kan bli rundt 20 cm lang. Begge arter opptrer gjerne i tette grupper.
Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (30.07.2022)

Hei Laila,

Dette er en kammanet, en art innen ctenophora-gruppen. Der de planktonetende lobemantene, med sin pæreformet er mest kjent, er denne arten, akurk-kammaneten (Beroe beroe) en litt mer mer sjelden art. Den er et rovdyr som er spesialisert på å jakte på de andre kammanetene. Derfor er den helt naturlig i mindretall. Felles for alle kammaneter er linjene langsmed kroppen der det sitter tett i tett med flimmerhår. Når de svømmer, slår disse hårene så fort at de bryter lyset og gir fra seg et regnbuefarget lysskimmer. Kammaneter er ikke i slekt med andre maneter, de med rund klokke, selv om de har en geleaktig kropp og er enkelt sammensatt disse også. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (29.07.2022)

Hei, Dette er rankeføttinger, i samme slekt som rur men fetser seg med en stilk til underlaget. Det som henger ut av skallet, er føttene som de bruker for å filtrere maten ut av vannet rundt seg. Denne ser ut som den har utviklet en lys klump i enden av foten. Da kan det være en bøyerur, Dosima fascicularis. De bygger seg gjerne en bøye av dette materialet så de kan flyte i overflaten uten hjelp av andre flytemidler. Bøyerur er nær i slekt med andeskjell, med samme vekstformen, men avhengige av at de finner en fast overflate som du kan feste seg på, gjerne flytende søppel. Det er for tiden ganske mye bøyerur som kommer drivende fra havet inn mot kysten, trolig på grunn av den vedvarende vestlige vinden som ligger i det nordlige Atlanterhavet i sommer. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.07.2022)

Hei Frank. Så heldig dere var. dette er skall av Triviasnelger. Den vanligste, med det slående norske navnet Kaffebønne, og er faktisk vanlig langs hele kysten. Når de er i live, dekker sneglen hele skjellet sitt med kroppen.

Men det er en ting som jeg harmerket meg, de to skjellene med ryggen opp, de har tre mørke felt. Kaffebønnen har helt hvite skjell, prikkene den har, sitter i huden, ikke skallet. Derfor tror jeg i hvert fall disse to er en nær slektning, Trivia monacha. Det et en art som er vanlig vest av De britiske øyer og ned mot Spania og Portugal. Døde skall er registrert to-tre ganger i Norge. Jeg håper dere har samlet på disse skallene og kan ta bilder av ryggsien av alle. Da kan dere legge dem inn Havforskningsinstituttets artsdatabase gjennom Dugnad for Havet (dugnadforhavet.no), Enkeltfunn; Andre arter, sammen med alle bildene og posisjon for funnet. Da kan vi sikre at disse blir registrert. Kanskje er det en art som brer seg, eller kanskje de bare blir lett forvekslet med kaffebønna. Uansett, alle sikre funn, som dette, bør registreres. Takk for at du spurte om art, så vi ble klar over dette funnet. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (24.07.2022)

Hei, Det er nok helt vanlige solitære sekkdyr dere har funnet. Både disse og havnespykoloniene er tunikater. På bildet er det den største og kanskje oftest sette versjonen som offisielt heter grønnsekkdyr De kan være fra glassklare til mer belkete, i grønlig, gulaktig eller gråvhvitt. For disse synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis). Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. De kan rense ganske mye vann. Havnespy vokser som et gulbrunt belegg, litt læraktig, som kan løftes av underlaget i flak. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.07.2022)

Hei Camilla, det ville være fint om du skrev hvor "her" er. Det er så mangt som lager hul i sandbunn, så stedet kan hjelpe litt på vei. En annen løsning er å grave litt selv og se hva som dukker opp. Er det irregulære sjøpiggsvin, en gravende form for sjøåiggsvin, der piggene ligger tett som pels langs med dyret, er de lette på grave fram. Er det skjell som graver i sanden og bare har hull for å pumpe med friskt vann til gjellene, er det verre, for de kan grave fort og dypt selv. Det kan være flerbørsemark, der flere arter er dyktige gravere. Siden jeg ikke vet hvor denne stranda er, så kan jeg ike gi deg bedre svar. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (20.07.2022)

Hei Brandon, dette er en av fiskelusene,noen krepsdyr i slekt med tanglus, men som lever av døde organismer i havet. Som dere fikk oppleve, skikkelig efektive renholdere. Det e rflere arter, mne dett er nok en av Tmetonyx-artene. De er veldig vanlige på bløtere bunn og litt dybde, langs hele kysten.

Mvh Gro

Gro van der Meeren (19.07.2022)

Hei Nora, Er den så liten som jeg synes den er? Om den knapt er en cm eller i hvert fall mindre enn to cm tvers over, er det en ab mikromedusene. Medusa er fellesnavn for alle klokkemaneter, store som små, men de små kaller vi gjerne mikromeduser, for å skille dem fra de store manetene somm alle kjenner.
Jeg er ikke veldig god på små maneter, og foreslår at du logger deg inn på Dugnad for Havet (www.dugnadforhavet.no), under valget Maneter, så vil en ekspert på dette svare deg, så fort hun kan. Nå er det ferie for mange, også forskere, men du vil sikkert få et svar som gir deg enda mer informasjon der. Det går fintå lage to-tre bilder fra vidoen og legge dem inn på Dugnad for Havet. Mvh Gro

Gro van der Meeren (19.07.2022)

Hei, tangsnella er dessverre en fisk vi vet alt for lite om. Basert på et vekstforsøk, kan det se ut som den bruker to år på å bli kjønnsmoden. Hvor lenge den kan leve etter det, er ukjent.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.07.2022)

Hei,

Dette er ganske sikkert en svamp. Jeg er usikker på art, men siden den vokser såpass grunt at denne er festet på en tarestilk, så er det godt mulig det er en av Haliclona-art. Den har mye til felles med brødsvampen, Halichondria panicea, men brødsvamp vokser i skorper, denne former seg mer ut i kuler og flak. Haliclona gracilis er en svamp som tupis vokser ut , men som regel i rørformete utvekster med hull i ytterenden. Den e rhller ikke så vanlig som brødsvamp. Om dette er en ung svamp, så er det ekstra vanskelig å si noe ut fra form. Da er det mikroskopiering av spiklene i vevet, som er "skjelettet" til svamene, små nåler i ulike fasonger som stiver av mykvevet. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (19.07.2022)

Hei, Jeg har fått en osteolog, Anne Karin hufthammer, ved Naturhistorisk Museum i Bergen til å se på dette, og de adre bildene dere ga oss. Hun kunne raskt konstatere at dette er en del av et bekkenbein/hofte fra storfe, altså ku eller okse. Hvordan det har kommet inn i garnet er umulig å si.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.07.2022)

Hei, dette var en uvanlig sak. Jeg tviler på at den kommer fra sjøen opprinelig. Det likner mer på en stor bønne, eller kanskje et annet slags stort frø som enten har drevet langt eller falt ut av en uvanlig godt utrustet lunsjkurv.

Nå sier du ikke vor denne stranda er, så hva so er mest sannsynlig kan jeg ikke si noe om. Skjell eller snegl er det ikke.

vh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.07.2022)

Hei, Dette ser ut som en glassmanet. Den utvikler kjønnsdeler i ringen rundt de sentrale ringene i klokka. Her ser det ut som de bare delvis henger på, de hvite srynsene. De egentlige nesletentaklene er bare ute på kanten av klokka, og naturlig ganske korte hos glassmaneten.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.07.2022)

Hei Øyvind, Det er de bittesmåhulene i stjereformasjon som avslører at dette er i gruppen pigghuder. Der er radiærsymmetrien felles for alle formene, både slangestjerner, fjærstjerner, sjøstjerner, sjøpølser og sjøpiggsvin, som dette faktisk er. Det er små individer av de irrelgulære sjøpiggsvinene som har levestedene sine rett under sanden på sandbunn. På levende individer har de tett i tett med fine pigger som ligger langsmed kroppen som stiv pels. Dermed kan de gli gjenom sanden uten at piggene bremser. På ryggen er det gjerne noen pigger som er mer oppreiste, som skyver sanden vekk akkkurat over filterplaten der de suger inn vann. Pigghuder bruker hyrdaulikk for bevegelse mer enn muskler. Stort sett er artene helt symmetriske, men disse som sklir fram inne i sanden har utviklet en irregular form. Irregulære sjøpiggsvin finnes i flere arter, noen opp til 12 lange. De du har funnet med både den største åpningn (munnåpningen) og analåpningen (det lille hullet)på undersiden, er trolig den småvokste arten Echinus pusillus, som er den eneste som har begge kropsåpningene på undersiden. Den bli ikke mer enn maks 15 mm lang. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (16.07.2022)

Hei Rune. Dette er en stor kantnål. Det er muligens litt vanligere i år enn tidligere. Eller folk er blitt flinkere til å se den, når de er i fjæra. Den er ikke sjelden, men var tidligere ikke så ofte sett. Denne nålefisken er en av de artene der papppen ruger eggene i en pung på magen og passer på larvene også.
Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (13.07.2022)

Hei,
Ny informasjon, etter en diskusjon av samme fenomen på Agderkysten i facebook. Det er garantert alger, der noen mener morild (Noctiluca) er en kandidat. Den har bioluminens som er det grønne lyset algene sender ut når de stresses om natten. OM det e rlevende eller døde alger som ligger i disse skyene, er likevel vanskelig å si, så art er fremdeles usikker.


Jeg er ikke så godt kjent med brakkvann og de spesielle forholdene som det medfører. Jeg ser også at det virker som det er ganske fint mudder nedenfor vannlinja. Det ser ut som den rosa "tåka" er svært fine partikler. Jeg tror ikke det er helt uvanlig, men jeg vet likevel ikke om det er en sky av encellete alger, eller om det er noe med mineraler i sedimentet som vaskes ut av tidevannsendring. Fargen kan tyde på at det er organisk, altså biologisk fenomen, og da er alger lett å tenke på, selv om gså bakterier og grønnalger (som ikke er alger) er mulig. Beklager at jeg ikke kan hjelpe med skikkelig bestemmelse. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2022)

Hei Jan Ole, Dette er en uvanlig flott dekorert strandkrabbeunge. Det er ikke uvanlig at strandkrabbene gjennom det første leveåret har avvikende farger og mønstret skall som kamuflasje. De vil få naturlig farge når de vokser til. Men som små finnes det strandkrabber i alle tenkelige farger og sjatteringer, selv om få er så dramatisk mønstret som denne på bildet. Siden de både er må og ofte godt gjemt, er det lett å overse dem- Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (12.07.2022)

Hei Idar, Du har fått tunikater på kroken, sekkdyr som de heter på morsk, eller sjøpunger. Det er en rekke arter som vokser på faste overflater langs kysten. Dette er av de største, grønnsekkdyr, eller mer beskrivende tarmsjøpung. Sekkdyrene lever av små partikler de filtrerer ut av vannet de pumper gjennom kroppen, så de gjør en viktig jobb for å rense vannet. Det mørke og røde er tarmen med matinnhold. De frittsvømmende larvene har en nerveryggstrand, så detteer faktisk ryggstrengsdyr.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.07.2022)

Hei Marion,

Neimen ikke helt lett å si, når så lite detaljer er synlig. Men, det er ikke helt usannsynlig at det er en av de mange artene av tunikater, sekkdyr. Eller sjøpung, som er et like godt beskrivende navn. Det erposeformete dyr som har to åpninger i ene enden, eler i hvertfall en åpning på tuppen og en annnen llitt ned på siden. De suger inn vann som filtreres i tarmen inne i kroppen, og det filtrerte vannet pumpes ut dden andre åpningen- Men sikker er jeg ikke, og art er ikke mulig å si.

Mvh GRo I. van der Meeren

Gro van der Meeren (01.07.2022)

Hei,

Nå vet jge ikke hvor dette ble funnet, noe som ville gitt meg litt mer å gå på. Men for å gjette, så er det mulig at det er en slimpose med egg. Det er noen børstemarkarter som legger egg på denne måten. Vanligvis opptrer de i april/mai, så dette var litt sent på året. Men, det er det som likner mest.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (25.06.2022)

Hei,

Siden du sende bildet med flere til Havforskningsinstituttets nettsted Dugnad for Havet (www.dugnadforhavet.no) har vi funnet ut av dette. Det er en død brunpølse, Cucumaria frondosa. Te karakterisktiske tentaklene rundt munnen er borte, den brune og læraktige huden har råtnet og hele dyret er blitt ganske ulikt seg selv. Men ikke mer enn at en dreven bunndyrekspert som LIs Lindal Jørgensen likevel klarte å gjenkjenne arten.

Mvh Gro I. van der Meeren



Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2022)

Hei, mye rart som lever på bunnen i dypet med rekene. Fiskerne er flinke til å sortere det ut, men denne må ha gått under radaren, sikkert på grunn av fargen. Jeg vet ikke hva det er for en art, men mistenker at det kanskje er en svamp av et eler annet slag. Det er arter der som typisk er bygget som en skorstein, med fine porer i siden for å trekke inn vann og matpartikler. Maten sitter igjen i kroppsveggen og resten av vannet pumpes ut av skorsteinen.

Men jeg er ikke sikker. Om det er en svamp, så vil den være litt ru å ta på, men neppe slimete, siden denne er kokt sammen med rekene og garantert død.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (21.06.2022)

Hei Synnøve, Jeg svarer med delvis samme tekst som den forrige kammanetbesvarelsen. Dette er også en kammanet, slett ikke farlig for oss, men en som beiter på andre kammanetarter. Det er en Beroe. Disse er ikke egentlig maneter, men en egen gruppe med flere arter. Stripene er rekker med flimmerhår som de slår med for å svømme og styre. De flimrer så raskt at du kan se regnbueskimmer i dem.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (10.06.2022)

Hei Christoffer. Det ser ut som du har vørt i tareskogen eller i hvertfall svømt tett på overgrodd tare, tau eller noe slikt, et sted meg god vannbevegelse.
Dette er spøkelseskreps (Caprella sp.). Dette er fullvoksne individer. De største er hunner men sjge mistenker den bittelille er en hann. Slå opp bilder av dem, så ser du hvordan de bruker paret med krokete bakbein til å klore seg fast til underlaget mens den lange kroppen strekker seg ut i vannet der antenner og klørne strekkes ut for å fange mat som kommer forbi med strøm og bølgebevegelse. Det er ikke så vanlig at de slipper seg, så derfor tenker jeg du kan ha skubbet deg borti det naturlige, godt begrodde sittestedet som de foretrekker. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.06.2022)

Hei Synnøve,

Dette er helt ufarlige, men råstilige kammaneter. De er ikke egentlig maneter, men en egen gruppe. Stripene er rekker med flimmerhår som de slår med for å svømme og styre. De flimrer så raskt at du kan se regnbueskimmer i dem. Det er rovdyr som fanger bittesmå krepsdyr og larver i vannet. Bildet ser ut til å være en lobekammanet. Der finnes det en fremmedart som er vanskelig å skille fra den arten som naturlig hører hjemme i norske farvann. Men jeg mener vår egen art er tidligere i farten enn den amerikanaske lobemaneten. så det er nok mulig dene er "vår egen" art. Det finnes også noen som ser ut som små gelekuler med to lange tråder. De er typisk for ettersommer og høst, kalles sjøstikkelsbær. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (08.06.2022)

Hei, Maneter er ganske hjelpeløse dyr når de kommer i komntakt med land eller båter og andre harde objekter. I grunnen er de ganske hjelpeløse hele tiden, der de driver sakte med vannet. Likevel er de fantastisk godt tilpasset og kan overleve mye, så lenge de får være i vann. OM denne dere fant har ligget i tangen på tørt land gjennom lavvansperioden, kan den ha fått luft inn under klokka. Det skader den kasnkje ikke så mye, men den får jo enda mindre kontroll. Om dere var forsiktige da dere forsøkte å fjerne luftboblene, var det helst til nytte for maneten. Den lkarer seg sikkert, om den hadde rolige og rytmiske sammentrekninger da den drev bort.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (06.06.2022)

Hei Charlotte,

Det er merkelig om det er dårlig vannkvalitet bår svartstjernene samler seg. Det gjør de vanligvis på steder med merkbar strøm langs bunnes, som driver partikler og mat inn i frynsene langs armene. De sitter med armene opp i strømmen for å fange så mye som mulig. På gode strømsteder kan de helt normalt opptre i tusenvis. Om dette skjer et sted uten strøm, er jeg overrasket. Disse dyrene liker ikke vann med lite oksygen, men friskt, oksygenrikt havvann. Kanskje det kan ha med formering å gjøre? Pigghuder som sjøstjerner , kråkeboller og slangstjerner gyter egg og sperm ut i vannet synkront og jgjerne når mange er smalet på et begrenset område. , alle på en gang. Det gir størst sjans for at eggene befruktes. De beites på av fisk, men i en enkel slangestjerne er det ikek så mye mat at jeg vet ikke om noen fiskearter som spesialiserer seg på dem. Dykkende sjøfugler og Krepsdyr kan også spise på dem, men det er det samme der. Dette er ikke favorittmat, men noe som pukkes opp når det ikke er mer fristende bytte å finne. Uansett, at de periodevis er utrolig mange er ikke noe problem eller noe å bekymre seg for. Dyrelivet i havet er rikt og variert, også i forma av slike utrolig store menggder av en art på et sted samtidig. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Hei, Det er nok sekkdyr dere har funnet. De kalles også for tunikater, der den største og kanskje oftest sette versjonen er den som offisielt heter grønnsekkdyr de slappe og opp til 15 cm lange rørene som kan vokse på båtskrog, tau og bryggestøtter.De kan være fra glassklare til mer belkete, i grønlig, gulaktig eller gråvhvitt. For disse synes jeg et mer passende navn er tarmsjøpung (Ciona inestinalis). De små som er på bildet er en annen art, kanskje parallollogramsekkdyr. De kan ofte ha et rutenett inne i seg, men det ser jeg ikke på bildet her. art sekkdyr, Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i kroppshulen. Det lysere brune er filteret med masse partikler i seg. Den brune tamrmen er nok endetarmen. Disse to er dyr som har tilgang på masse mat nå! De kan rense ganske mye vann. Eggkuler med børstemarkegg har oftest masse knøttsmå egg i seg, eller eggene er så små at deknapt synes. HVa det for lslags mark dere har sett tidligere år, kan jeg ikke si noe om med en så kort beskrivelse. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Hei,

Det var ikke så mye å gå på, den beskrivelsen, men jeg har et forslag. På det dypet og med den atferden tenker jeg kutling. Størrelsen og fargene kan peke i retning av sandkutling. De kan være så godt kamuflert i fargene at de går i ett med sanden bare de ligger helt stille. Du får google noen bilder av sandkutlinger og se om det kan stemme.

Mvh

Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (05.06.2022)

Hei,

Jeg e rikke ekspert på akvarier, men jeg vet maneter forekommer i noen offentige og store akvari, eutstillinger. Men en akvarieleder jeg har snakket med forteller at det er mer krevende enn fisk. De må ha levende mat, små krepsdyr eller fiskelarver for eksempel. De må kanskje ha vannstrømmer som gir dem passe støtte og oppdrift så de ikke blir liggende å svømme hele tiden men ikke så mye at de slenges rundt. Og om de skulle trives og ha nok mat, vil de kunne vokse seg ganske så store på kort tid. I akvarier jeg har sett maneter i, er det spesialakvarier bare med maneter i.

Jeg vil ikke anbefale å putte maneter ned i et aksvarium med fisk eller krepsdyr. Da kan det lett bli at andre arter beiter på maneten, eller om det er små dyr som svømmer rundt, maneten spiser smådyrene.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (29.05.2022)

Hei øyvind, jeg tror ikke dette er en larve. Jeg mistenker den haren rekke medbein på unersiden. Bildet e rikke helt klart nok til å se antenner, men halen tyder på at dette er en tanglus, som kan være både brun, stripete og grønn som her. Det e ret krepdyr som typisk lever i tangen, rask og rørig, og oftest godt gjemt inne i tangvasen.

Mvh

Gro

Gro van der Meeren (23.05.2022)

Hei Maiken. Dette er tunikater. Akkurat disse lever på hardbunn, så dere har vært helt i bunn med slukene. Som regel er det de bløte, slappe tunikatene av typen som offisielt heter grønnsekkdyr folk spør om. De vokser fort på bunnen av bååter, tau og brtgger. Den arten dere har fisket er jeg ikke elt sikker på hva er, for det er mange ganske like arter i Norge. Som nyklekte larver svømmer de rundt med nervestreng i ryggen (dette er faktisk ryggstrengsdyr, som vi også er), men når de fester seg til et hardt underlag, degenererer nervestrengen og kroppen utvikler seg til en pose med to åpningen og en filtertarm. Vann pumpes inn gjennom den ytterste åpningen og renset vann kommer ut av den nedenfor. Matpartikler henger igjen i filteret inne i koppshulen. Disse kan rense ganske mye vann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (23.05.2022)

Hei Marte, Det var synd dere ikke fikk tatt et bilde. Det er utrolig mange artige dyr som lever i fjæra, ikke minst under steinene. Nå er det ike så mange som oppfører seg som fontener, men det er noen. Det ville vært nyttig å vite om det dere så fortsatte ned i sanden eller i sprekker nedover i bunnen under steinen, eller om det var et dyr som lå helt løst på bunnen under steinen.
Sandskjell ligger nede i unnen men har litt læraktige rør opp til over bunnen. Når bunnen er over lavvannet, er det fremdeles vann nede hos skjellet. Blir de skremt av at noen rører dem ller lager bevegelse i en vanndam de ligger i, klemmer skjellet seg ardt sammen, og då blåser det ut en vannsøyke ut av røret. Det blåser av og til uten å være forstyret også, for å fjerne vann med lite oksygen, så friskere vann siger inn i og rundt skjellet nede i bunnen.
Men det finnes også sekkdyr som kan sprute vann. Dette er bare en slags sekkk, noen som glele, andre mer læraktig, noen grå og hvite eller nesten gjennomsiktige ,andre kan være røde eller grønne. Men disse spruter sjelden hat av seg selv. De må klemmes på så vannet inne i "sekken" presses ut som en stråle. Hva dere så kan eg sdessverre ikke si noe mer om, for beskrivelsen sier ikke noe om lengde, om den satt fast, var delvis nedgravd eller kunne bevege seg bortsett fra å sprute.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (18.05.2022)

Hei Jan Ole,

Dette var et fint portrett av en hornkvabbe, Chirolophis ascanii. Artsdatabanken skrev en god omtale av arten for noen år siden. vanlig art men liten og ofte svært godt kamuflert, så den blir som regel oversett. https://forskning.no/artsdatabanken-partner-fisk/ukas-art-hornkvabbe--en-kamuflasjemester/513972

Mye gøy å finne nå som fulmånen fører til et så lavt lavvann.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (17.05.2022)

Hei,

jeg skulle gjerne visst mer om hvordette er, og om det er noen næringsaktiviteter i nærheten, landbruk, fiskemottak, oppdrettsanlegg osv. Det er en del forskjellig som lager slike hinner på vannet, fra fettslør til blandinger av mikroalger og baterier, til pollenstøv. Det kan komme fra overgjjødling, fettavfall eler en akutt, kraftig algeoppblomstring. Og mer. Men uten at jeg kjenner til hvor dete er og annen informasjon om setdet, kan jeg dessverre ikke si noe mer om akkurat hva dette er.

Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)

Hei, Det finnes fere blanke maneter, men jeg kan ikke huske å ha sett noe så mønsterløst som denne. De som har svakest møster, uten noen tydelig kjønnsorganer i sentrum, som de fire ringene til glassamaneten, er krystallmanetene. Det er to arter som opptrer i Norge, ofte om vinteren og i kaldt vann. Men disse skal ha tydelige, ganske tette radiære linjer ut fra skivesentrum. Du kan lese om dem her.https://www.dykking.no/nyttig/79-nyheter/1383-forskerne-vil-vite-mer-om-denne-skapningen . Dette er er ganske skjøre maneter som ofte slites i biter om de blir løftet i. Jeg kan ikke si at dette funnet i fjæra er en av disse artene. For å spørre en med større ekspertise enn meg, kan du gå til www.dugnadforhavet.no og legge inn bide og spørsmålet der også. Da vil en manetekspert se på det. Jeg kan følge opp her med sikrere identifikasjon, om du får hjelp der. Mvh Gro I. van der Meeren

Gro van der Meeren (09.05.2022)