Miljolare.no

Vanlige snegler

Snegler finnes på land, i ferskvann og i saltvann. De landlevende sneglene skilles lett i to grupper, de med og de uten sneglehus. Her er noen vanlige landlevende snegler (Stylommatophora).

Vis: kun bilder / artsomtaler

Blekkjølsnegl (Lehmannia marginata)

 

Nordkøllesnegl (Clausilia bidentata)

Med sneglehus

Flekkdiskossnegl (Discus rotundatus)

En liten skallbærende snegl som bli ca. 3 mm. høy og 5-7 mm. bred. Skallet er relativt flattrykt med hornaktig farge og rødbrune flekker.

Hagesnegl (Cepaea hortensis)

Kjennetegn: Hagesneglen har vanligvis et glinsende gult skall. Skallet varierer riktignok mye i farge, fra rosaaktig til brunt og rødt, men har alltid opptil fem mørke streker som slynger seg rundt skallet. Sneglen blir ofte lysere (og mer gyllen) mot bakkroppen.

Utbredelse: I Norge finnes hagesneglen vanlig i store deler av Sør-Norge, men er sjelden nord for Nordland.

Hårsnegl (Trochulus hispidus)

Krattsnegl (Arianta arbustorum)

Lundsnegl (Cepaea nemoralis)

Spontanitet: Arten er ikke naturlig opptredende i norsk natur, men er innført i likhet med mange andre sneglearter.

Kjennetegn: Den ligner mye på hagesneglen (Cepaea hortensis) men har ofte færre mørke ringer i skallet. Den viktigste karakteren er at de har brune “lepper” (ringen i skallet der selve sneglen kommer ut) i motsetning til hagesneglen som har hvite.

Løkglanssnegl (Oxychilus allarius)

Størrelse: Sneglehuset er 3-4 mm. høyt, og 5-8 mm. i diameter når den er fullvoksen.

Vinbergsnegl (Helix pomatia)

Kjennetegn: Dette er den største skallbærende sneglen i Norge. Hos de voksne dyra kan skallets høyde måle 4 cm.  Skallet har fem vridninger. Kroppsfargen er lys gråbrun, mens skallets farge varierer fra nesten helt gule til mørkere brune individer.

Levested: Den trives i åpen skog eller krattskog

Opprinnelse: Innført til Norge fra det europeiske kontinentet på 1950-tallet.

Uten sneglehus

Boakjølsnegl (Limax maximus)

Boasneglen varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm. lang. Som hos alle artene i denne familien har de en tydelig kjøl langs oversiden av ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappa.

Boasneglen er en innført art som kom til landet på midten av det 19. århundre.

Brunskogsnegl (Arion vulgaris)

Kjennetegn: Arten er vanligvis rødbrun. Lengden på voksne individer kan variere, men ligger gjerne et sted mellom sju og 15 cm. Unge individer har mørke lengdebånd på kappen og kroppssidene. Hodet og tentaklene er mørke, og slimet er gulrødt.

Norsk forekomst: Brunskogsneglen er en relativt ny art i Norge. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har arten spredt seg nordover i Europa med menneskelig hjelp, først og fremst med importert jord og plantemateriale. Den har sin naturlige utbredelse i det sørlige Frankrike og på den iberiske halvøy. Så seint som i 1988 ble den for første gang påvist i Norge. I dag finnes den utbredt langs kysten fra svenskegrensa i sør og nordover til Trondheimsfjorden.

Livssyklus: Brunskogsneglen har ettårig livssyklus der eggene legges om sommeren og høsten og de voksne sneglene dør før vinteren. Milde og fuktige vintre har gitt sneglen optimale forplantnings- og leveforhold de siste åra (stor unge- og eggoverlevelse).

Annet: Sneglene forårsaker store skader på blant annet på grønnsaker, korn, poteter, prydplanter m.m. Som nykommer i den norske faunaen har arten få naturlige fiender. Når man vet at hvert individ kan produsere opptil 400 egg årlig, kan bestanden eksplodere i “gode” år.

Hvitflankeskogsnegl (Arion silvaticus)

En gråbrun snegl med fargeløst slim. Arten kan bli opptil 4 cm. lang. Sålen er hvitaktig, og den har mørkere rygg enn sider, delt av en langsgående mørk stripe.

Nettkjølsnegl (Deroceras reticulatum)

Kjennetegn: Som fullvoksen kan den oppnå en lengde på 5-6 cm. Nettkjølsneglen varierer mye i farge, fra beige til brun, og så er den som regel flekkete. Den er relativt lik åkersneglen, men har mer pigmenter. Arten kalles faktisk også for åkersnegl. Man må dissekere sneglen og se på genitaliene for å bli 100% sikker på artsbestemmingen.

Oransjeskogsnegl (Arion fuscus)

Gulbrun nakensnegl med et svakt mørkt bånd på ryggen som kan være delt av en tynn lys stripe i midten. Arten har gult kroppsslim og kan bli opptil 6 cm. lang.

Ormesnegl (Boettgerilla pallens)

Kjennetegn: En meitemarklignende snegl som blir opptil 4-5 cm. lang. Kroppsfargen er ensartet lysegrå, og arten har kjøl. Dette er en innført art, som er i ekspansjon i Norge.

Svartkjølsnegl (Limax cinereoniger)

Den svarte kjølsneglen er meget lik svart skogsnegl (Arion ater), men kan skilles relativt enkelt på at den har en tydelig kjøl på bakre del av ryggen (foten), og at den har åndehullet plassert bak midten av kappen. Arten kan bli opptil 15 cm. lang.

Svartskogsnegl (Arion ater)

Den svarte skogsneglen er en stor nakensnegl som kan bli opptil 15 cm. lang når den er fullvoksen. De aller fleste individene er svarte når de er voksne, men noen har mindre pigmenter og kan være gråhvite. Små individer er hvitaktige, men når de blir et par centimeter, går de over til å bli svarte.

Åkerkjølsnegl (Deroceras agreste)

Kjennetegn: En ofte lyst okerfarget (kan være mer hvitaktig eller grå) nakensnegl som kan bli opptil 4 cm. lang. Arten har som alle limacidaer en tydelig kjøl og åndehullet bak midten av kappen. Er ganske lik nettsneglen (Deroceras reticulatum), men har mindre pigmenter.

Man må dissekere sneglen og se på genitaliene for å bli 100% sikker på artsbestemmingen.