miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Aktiviteter > Friluftsliv og naturopplevelser > Insekter og andre småkryp > Veiledning


Aktivitet:

Insekter og andre småkryp

Valg for denne aktiviteten:

 Hovedside  Les veiledning  Legg inn data  Vis resultater

 Bakgrunnstoff  Læreplanmål

Formål

  • Observere insekter og andre småkryp i naturen
  • Bli kjent med deres levesett og rolle i naturen

Utstyr

  • Glass og plastbokser til å samle insekter i
  • Lupeboks (glassboks med innebygd lupe i lokket) til å studere insektene. Kan kjøpes hos forhandlere av naturfagutstyr
  • Hvit duk
  • Bøker og bestemmelseslitteratur
  • Diverse utstyr til å lage insektsuger, insektfelle og terrarium. Se spesifisering under hvert punkt

Visste du at...

de fleste småkryp vi finner i skog og mark, er leddyr? Leddyra kan deles i fire hovedgrupper: insekter (har tre par bein), edderkoppdyr (har fire par bein), krepsdyr som for eksempel skrukketroll (har mange par bein), tusenbein og skolopendere (har mange par bein). Fluer, mygg, maur, marihøner, saksedyr, grashopper, veps, øyestikkere og sommerfugler er noen av insektene som finnes.

Gjennomføring

Gå på oppdagelsesferd i skolens nærmiljø og let etter insekter, edderkopper og andre småkryp som tusenbein og skrukketroll. De enkleste stedene å lete er under steiner og trekubber, under vissent lauv eller under barken på en råtten stubbe. Se også etter småkryp som lever i busker og trær, for eksempel edderkoppens nett mellom greinene eller målerlarver i bladverket. Legg en hvit duk på marka under en busk, rist i greinene og se om det faller ned noen insekter. Insekter kan også fanges med insektsuger eller en insektfelle (se nedenfor).

Insekter som dere finner, kan puttes i et glass eller en plastboks med lokk. Ekstra fint er det å se på insekter i en lupeboks. Lupa i lokket gjør at detaljene i oppbygning, farger og mønster kommer godt fram. Bruk insektbøker for å finne ut hva slags insekt det kan være. Slipp insektene ut igjen i naturen når dere er ferdige med nærstudiene.

Observasjoner, dikt og tegninger kan samles i en naturdagbok. Opplevelser kan samles hele tida - har du for eksempel prøvd å la en maur eller sommerfugllarve krype over hånda di?

Lag en insektsuger

En insektsuger lages av en liten plastboks med lokk og to plastslanger med diameter på ca. 1 cm. Kutt til en kort slange på 15 cm og en lengre på 20-25 cm. Plastboksen bør være gjennomsiktig og ha skrulokk. Urinprøveglass fra apoteket er fine å bruke. Lag to hull i lokket med hulljern eller bor og stikk plastslangene gjennom lokket. Fest en bit gasbind med en strikk i enden på den korte slangen som skal være inne i boksen, så slipper du å få insekt i munnen når du suger. Når du vil fange et insekt, holder du den lengste slangen bort til insektet og suger inn gjennom den korte slangen. Insektet vil da suges inn i boksen. Merk slangen som brukes til sugerør, med en bit farget teip.

Lag en insektfelle

Grav ned et rømmebeger eller lignende i en grop i bakken. Kanten av begeret skal være i flukt med grasmatta. Legg 3-4 småsteiner rundt kanten av begeret og legg en plankebit over som tak. La fella stå til neste dag, og se om det har kommet noen insekter i løpet av natta.

Grav ned 5-6 insektfeller på forskjellige steder, for eksempel i en park eller hage, i en grøftekant, i et skogholt. Undersøk hvilke insekter som har gått i de ulike fellene. Er det de samme insektene overalt, eller ser det ut til at de foretrekker forskjellige levesteder?

Gjør også forsøk med å legge lokkemat i fellene. Som lokkemat kan dere legge en kjøttbit, litt ost eller syltetøy i bunnen av begeret. Er det åtselbiller som havner i begeret med kjøttbiten? Åtselbiller er naturens renholdsarbeidere og kan kjenne lukta av et dødt dyr på lang avstand.

Skrukketroll i eske

Skrukketroll, eller munkelus som de også kalles, lever under stokker og steiner på fuktig jordbunn i skog og i hager. De lever av visne blad og andre døde planterester og har en viktig rolle som nedbrytere. Fang skrukketroll og ha dem i et kar med litt jord og vissent lauv. En toliters isboks er fin å bruke. Lag luftehull i lokket og pass på at jorda alltid er fuktig ved å dusje med vann. Får skrukketrolla mat og skjul, vil de vokse og formere seg.

Finn ut hva skrukketrolla spiser, ved å legge blad fra forskjellige lauvtrær i boksen. Sjekk etter et par dager om det er spist på bladene. Dersom kanten på bladene renklippes før de legges i eska, er det lettere å se spisemerkene. Hvordan ser ekskrementene til skrukketrollet ut, og hvordan lukter de? Er bladene blitt til jord? Hell innholdet i boksen ut i naturen igjen når forsøket er over.

Meitemark i kasse

Meitemarken hører ikke med til leddyra, men lever i likhet med skrukketrollet av blad og planterester. Meitemarken bidrar dermed til å føre næringsstoffer tilbake til jorda. Samtidig gjør meitemarken god nytte ved å grave ganger slik at jorda blandes og blir mer porøs.

For å studere hvordan meitemarken blander jorda, kan dere bygge en smal kasse med glassvegger. Kassa lages av to plater i pleksiglass (25 x 25 cm) og en 5 cm bred trelist. Sag en lengde av trelista på 25 cm til bunn og to lengder på ca. 23 cm til sidevegger. Bor hull i pleksiglassplatene med ca. 5 cm mellomrom. Fest platene til trelistene med skruer slik at dere får en kasse med åpning øverst.

Fyll kassa med forskjellige typer jord i tydelige lag, gjerne vekselvis med mørk moldjord og lys sandjord. Legg vissent lauv på toppen og legg noen meitemarker ned i kassa. Hold jorda fuktig med en dusjflaske. Meitemarken liker ikke lys, så dekk kassa med et mørkt tøystykke og sett den på et kjølig sted. Sjekk etter noen dager hva som har skjedd. Er lagdelingen mindre skarp? Hell jord og meitemark tilbake i naturen når forsøket er over.

Lag et terrarium

Vil dere studere forskjellige insekter og småkryp nærmere over et par uker, kan dere lage et terrarium innendørs. Mens et akvarium er fylt med vann, er et terrarium fylt med jord og planter (på latin betyr aqua vann, mens terra betyr jord). Bruk et tomt akvarium eller bygg en kasse av finerplater og pleksiglass med bunn ca. 40 x 50 cm. Lag lokk av en ramme med myggnetting.

Fyll terrariet med sand, grus, jord og planter og lag et miniatyrlandskap med mose, pinner, trerøtter og steiner. Prøv å etterligne et stykke variert skogbunn for å få ulike insekter til å trives. Dusj med vann for å holde jorda fuktig. Fang insekter og putt dem i terrariet. Både grashopper, tusenbein, marihøner og flere billearter kan leve en stund innendørs. Hagesnegler og meitemark kan også være i terrariet. Er dere heldige, kan dere følge med på både paring, egglegging og klekking i terrariet. Sørg for at dyra har noe å spise. Blad og matrester (eple, gulrotskrell, potet) er godsaker for mange. Marihønene kan fôres med roseknopper fulle av bladlus.

Visste du at...

en voksen marihøne kan spise 50 bladlus om dagen? Det er mye bedre å ha en flokk marihøner i rosebuskene enn å sprøyte rosene med gift.

Spørsmål til samtale og diskusjon

  • Hvorfor regnes noen insekter som nytteinsekter og andre som skadeinsekter? Hvilken nytte og skade kan insekter gjøre?
  • Hvem spiser hva i naturen - og hvem spiser hvem? Undersøk hvilke insekter som er planteetere, og hvilke som er kjøttetere. Hvilke dyr og fugler lever av insekter?
  • Hva ville skjedd med døde dyr og planter dersom vi ikke hadde nedbrytere i naturen?