Spør meteorologen!

Hei, Malin!
Det ligger høye fjell mellom Østlandet og Vestlandet. Vanligvis blåser det vestavind inn på kysten av Vestlandet. Når denne lufta møter fjellet, tvinges den til å stige og mye av fuktigheten i lufta faller ut som regn. Når den samme lufta fortsetter videre østover er den blitt mye tørrere og det kommer lite eller ingen nedbør på Østlandet. Vi sier ofte at Østlandet ligger i regnskyggen.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (05.10.2006)

Øystein!
Middeltemperatur eller døgnmiddeltemperatur beregnes på følgende måte:

Gjennomsnittstemperaturen gjennom et temperaturdøgn. Døgnmiddeltemperaturen fra manuelle værstasjoner regnes ut med følgende formel:

t = N - k(N-min)

N = 1/3 (t06 + t12 + t18), dvs. gjennomsnittet av temperaturene kl 06, 12 og 18 utc. k er en faktor som varierer med sted og måned. min er temperaturdøgnets minimumstemperatur.

En forenklet metode: t = 1/4 (t06 + t18 + min + max)
k-faktoren

k-faktoren kompenserer for mangelen på målinger nattestid. På automatiske værstasjoner måles temperaturen kontinuerlig, og logges hver time. Da blir middeltemperaturen gjennomsnittet av 24 timesverdier.
I mange sammenhenger bruker vi likevel fortsatt den gamle metoden. Det kommer av at det er behov for å sammenlikne med tidligere år, og da bør beregningsmetoden være den samme.

Månedsmiddeltemperatur:
Gjennomsnittet av månedens døgnmiddeltemperaturer.

Årsmiddeltemperatur:
Gjennomsnittet av årets døgnmiddeltemperaturer.

Svaret på dette spørsmålet (og mange andre spørsmål om meteorologi) finner du i "Meteorologilekskonet". Se i venstre marg på startsida på nettstedet vårt, met.no.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (03.10.2006)

Hei, Gjertrud!
Når flere hundre skoleelever og enkeltpersoner foretar nedbørmålinger i en uke, vil det alltid forekomme noen feil, som den du påpeker. Et av resultatene av regnsjekken er at vi på Meteorologisk institutt har fått mange ekstramålinger fra dere i tillegg til alle de faste målingene vi mottar. Vi klarer derfor fint å skille ut de "gale" målingene fra alle de "riktige".
Hilsen

Ole Nielsen (02.10.2006)

Hei!
Vi renser ikke ikke vannet (regnet). Vi bare måler hvor mye regn som faller.
Hilsen

Ole Nielsen (02.10.2006)

Hei, Frode!
Du peker på en stor feilkilde i nedbørmålingen når det blåser og regner samtidig. Når det snør er problemet enda større. Det er vanskelig å anslå hvor stor feilen vil bli. Dråpestørrelsen og vindstyrken spiller inn her. Våre nedbørmålere er større og har en utforming som reduserer feilen men det er ikke mulig få den helt bort. Jeg kan derfor bare oppfordre deg til å måle videre og sende inn resultatene, sjøl om de inneholder en feil pga. vinden.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.09.2006)

Hei, Heidi!
Lufta rundt oss består av mange forskjellige gasser. En av disse er vanndamp. Ved en bestemt temperatur er det bare plass til en viss mengde vanndamp i lufta. Er det mer vanndamp enn denne maksimalmengden vil noe av vanndampen gå over til bitte små vanndråper. Vi sier at noe av vanndampen kondenserer. Vanndampen i lufta er usynlig. De bittesmå dråpene kan vi se som skyer høyt oppe i lufta eller som tåke nær bakken.
De bittesmå dråpene i skyene veier så lite at de kan holde seg svevende i lufta lenge. Men under spesielle forhold vil noen av dem kunne vokse seg så store at de faller ned på bakken. Og da regner det.
Vennlig hilsen

Ole Nielsen (29.09.2006)

Rune Nordbotten!
En "front" består av skyer med forskjellige egenskaper. De første frontskyene er høye og tynne. Så blir de tjukkere og tjukkere. Til slutt begynner nedbøren, som når et maksimum like før fronten passerer. Så beveger frontene seg med forskjellig hastighet. Dette kan bety at "varigheten" av sterk nedbør vil variere fra gang til gang og prognosene vil vise litt forskjellig "topp".
Vennlig hilsen Ole

Ole Nielsen (28.09.2006)

Hei, "anonym"!
Ta en liten titt på kartet. Bodø ligger ute ved kysten og den fuktige lufta fra havet preger klimaet her, med mye nedbør. Øvre Saltdal har Saltfjellet mellom seg og havet så fuktighet og nedbør som vanligvis kommer vestfra, når ikke fram. Det samme gjelder de nordlige dalførene på Østlandet, der de høye fjellene i Jotunheimen lager en "regnskygge".
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (28.09.2006)

Hei, Andreas!
Hvis det er årsnedbør du spør etter, så er det Brekke i Sogn som har mest (gjennomsnittlig) nedbør, 3575 mm. Dette stedet har også rekorden når det gjelder nedbør i løpet av ett enkelt år, 5596 mm i 1990. Minst nedbør (årsgjennomsnitt) har Sjåk, med 278 mm. Minst nedbør i løpet av ett år har Øvre Saltdal, 118 mm i 1996.
Vennlig hilsen Ole

Ole Nielsen (28.09.2006)

Hei!
Vi kan ha tornadoer i Norge. Les om tornadoer ved å bruke denne lenken: http://met.no/met/met_lex/q_u/tornado.html
I Norge er tornadoene små og vi klarer derfor ikke å varsle dem. I andre land, f.eks. USA, brukes radar til å finne tornadoene og følge bevegelsene, slik at det kan gis varsler.
Jordskjelv er det ikke mulig å varsle om i forveien.
Vennlig hilsen Ole Nielsen

Ole Nielsen (28.09.2006)