Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 355 til 2 364 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
tidevann
åssen fungerer tidevann?
T.J. (15.11.2005)
Svar:
Heisan.
Vannet i havet langs kysten vår stiger og synker to ganger i løpet av et døgn. Tidsrommet mellom hver gang det er flo eller fjære er ca 12 timer og 25 minutter, eller et halvt månedøgn. Når vannet er på det laveste, er det fjære og på det høyeste, er det flo. Vi kaller denne vekslingen mellom flo og fjære for tidevann. Vekslingen mellom flo og fjære skyldes at månen trekker til seg vannet i havet. Mange steder i landet vårt er det stor forskjell mellom flo og fjære. Den største forskjellen finner vi i Nord-Norge; der kan det være opptil 2,5 meter i forskjell. Flo og fjære handler om varierende vannstand.
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (16.11.2005)
Drivhus effekten
Hva er drivhus ekkekten? Hva er følgene?
Har prosjekt på skolen... hvordan for klare dette enkekt? (hva dreivhusekkekten er, og hva som er følgene.)
E. (14.11.2005)
Svar:
Hei Eline :o)
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
Håper dette hjelper deg til å besvare prosjektoppgaven.
Mvh Line C. Larsen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (15.11.2005)
mobil
hva skjer hvis storebroren min mister mobilen sin i vannet
Y.B.C. (13.11.2005)
Svar:
Hei Ylva
Hvis noen mister mobilen sin i vannet, får vi håpe det ikke er saltvann. Saltvann leder nemlig strøm mye bedre enn ferskvann, og da kan noe i mobilen lettere kortslutte.
Hvis mobilen kommer i vannet, bør man ta den opp (!) , slå den av og legge den til tørk før man bruker den.
Det er lurt å ta av batteriet med en gang, og ellers plukke den mest mulig fra hverandre - slik at den får tørke best mulig.
Mister man den i saltvann, bør man skylle den godt i ferskvann før man tørker den. (den er jo allerede våt)
Da jeg mistet min egen mobil i vannet, gjorde jeg alt dette og la den noen timer over vedovnen slik at den tørket godt opp. Etterpå virket den helt supert, men kanskje jeg hadde flaks, og det var i ferskvann.
Hilsen Øistein
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (14.11.2005)
ida malin
hva skjer vist en kontakt kommer nedig vannet
Y. (13.11.2005)
Svar:
Hei Ida Malin.
Ikke gjør det, Ida! :-)
Du vet sikkert at elektriske apparter og ledninger ikke skal være i vann, og det er sikkert derfor du lurer på hva som skjer hvis de likevel kommer i vann.
Vi kan se på et par eksempler:
Hvis den ene enden av ei skjøteledning står i stikkontakten i veggen og den andre enden slippes ned i vannet, vil det ganske sikkert gå strøm gjennom vannet.
Det er ikke lurt å være i vannet mens det skjer, selv om kortslutningen vi får vil nok gjøre at sikringen går med en gang.
Hvis man søler vann på kontakten til ei lampe når kontakten ikke står fast i veggen, så vil ingen ting hende. Lampa lager nemlig ikke noe strøm selv, og derfor kan ikke noe gå galt. Det samme gjelder hvis kontakten til brødristeren ramler nedi oppvaskvannet på kjøkkenet.
Men når noe elektrisk er blitt vått er det alltid lurt å tørke det godt før man kobler strøm på det igjen.
Hilsen Øistein
Enovas svartjeneste
Til de voksne:
Vann (H2O) leder ikke strøm i seg selv. Derimot vil "løse ioner" fritt kunne vandre i vannet hvis man setter spenning på, og dermed lage en elektrisk strøm.
Slike ioner får man f.eks. hvis man har salt i vannet (Eks: Natriumklorid i vann gir ionene Na+ og Cl- ).
Siden det alltid er et visst innslag av salter og mineraler i vanlig drikkevann, bør man alltid gå ut fra at vannet kan være lektrisk ledende.
Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen
Enovas svartjenesteSvartjenesten enova (14.11.2005)
Drivhuseffekten?
HVa er drivhusgass?
hvorfor er livet på gjorda avhengig av drivhuseffekten?
Nevn to drivhusgasser?
kan du værså snill og svare på disse spørsmålene før 22.11.2005
A. (13.11.2005)
Svar:
Med drifhuseffekten mener vi at atmosfæren ligner taket i et drivhus. Dette slipper igjennom solstrålingen og samtidig absorberer varmestrålingen fra jorda. Men vi er som du nevner også avhengig av den naturlige drivhuseffekten, uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18 grader.
Karbondioksid og metan er to viktige drivhusgasser som bidrar til å forsterke drivhuseffekten.
Torben SøraasSvartjenesten enova (14.11.2005)
tidevannsenergi
Hej=)
jeg skl ha fremføring i morgen, og p g a dt så lurte jeg på du kunne svare på dette spørsmålet:
Hvilke framtidsutsikter har denne energikilden(tidevannsenergi) på verdensbasis?
N.N (09.11.2005)
Svar:
Hei!
Å utnytte energien i tidevannsstrømmer og oppdemt tidevann i trange havbukter med stor tidevannsforskjell er en allerede i gang med. Det er bygd ganske store anlegg i Frankrike og England, for å nevne noen land. Allerede i 2003 hadde vi i Norge ferdig et anlegg i Kvalsundet på Finnmarkskysten.
Anlegg basert på tidevannsstrømmer er i motsetning til vindmøller ikke synlige, annet enn det landbaserte anlegget som håndterer den elektriske energien som kommer fra dypet.
I og med at tidevannsforskjellene er store mange steder på kloden er det grunnlag for å hente ut mye elektrisk energi på en miljøvennlig måte, selv om en møter mange utfordringer.
Tidevannsenergi har absolutt framtida for seg!
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
hva med naturen??
hvordan påvirker vannverk naturen?
hva skjer med dyrene, fiskene og fuglene, og ikke minst; trærne?
N.N (09.11.2005)
Svar:
Hei!
Jeg går ut du med vannverk mener vannkraftverk, og svarer ut fra dette.
Selve utbyggingen medfører ofte store naturinngrep. Det skal bygges anleggsveier, sprenges ut tunneller, bygges demninger og kraftlinjer. Steinmassen som sprenges ut kan brukes til nyttige formål, som f.eks. veibygging, eller den må legges igjen i form av store fyllinger.
Når et vannmagasin demmes opp, må busker og trær som vil komme under vannlinjen fjernes. Dermed vil jorda i dette beltet med årene vaskes ut. De første årene vil gjerne vannet grumses til.
Når anlegget er ferdig utbygd, og produksjonen av elektrisk kraft er i gang, kan en vanskelig finne noen mer miljøvennlig energikilde. Naturen påvirkes likevel i noen grad, og jeg nevner kort:
- Sterkt redusert vannføring i elver om sommeren kan spesielt ha innvirkning på f.eks. laksefiske.
- Dersom det er elveløp nedenfor kraftstasjonen vil vatnet vinterstid ha høyere temperatur, noe som kan føre til frostrøykproblemer og rimdannelser på kalde vinterdager. Elver som før var islagte, kan nå bli åpne, og dyr kan ha vansker med å komme seg over.
- Islagte vann både på inntaksmagasin og nedenfor kraftstasjonen blir mer usikre å ferdes over .
- Når det vinterstid renner mer ferskvann ut i sjøen, vil det lettere legge seg is her.
- Det er mindre flomfare i et utbygd vassdrag så lenge inntaksmagasinet ikke er fylt opp.
Når det gjelder fugler og trær, er det vanskeligere å si noe kortfattet om påvirkningen utover det som allerede er nevnt. Men for å lese mer om dette, behøver du ikke gå så langt: Se på våre nettsider http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/inngrep.php.
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
vannkraftverk
hvor mange vannkraftverk er det i Norge til sammen?
N.N (09.11.2005)
Svar:
1. januar 2005 var det 595 vannkraftverk i Norge med en effektinstallasjon på 1000 kW eller mer. I tillegg fins det en rekke mini- og mikrokraftverk, uten at antallet pr i dag er kjent.
I 2001 var det 169 slike kraftverk med en intallasjon på mindre enn 1000 kW som var tilknyttet kraftnettet. I de siste årene er det blitt stor interesse for å bygge slike, ettersom tida for de store kraftutbygginger er forbi.
Se mer på http://www.energistatus.no/Energistatus0704.pdf.
Vennlig hilsen
Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (10.11.2005)
hvordan lage vannmølle
hvordan lager jeg strømm av vannmølle og vann? vi har ett prosjekt med firt lego lig vi bygger en lego robbot og vi har også et prosjekkt og det er og lage strømm av en vannmølle
T. (01.11.2005)
Svar:
Hei Tobias, og takk for henvendelsen!
Ettersom det er best å bruke tegninger for å beskrive framgangsmåten, vil jeg sende dere et hefte der en enkel framgangsmåte står beskrevet. Det er et hefte som heter Energimåling i grunnskolen, og er tidligere sendt til en rekke skoler. På s. 31 ser dere framgangsmåten.
Dersom andre lesere er interessert: Spør etter heftet på din skole! Ellers kan vi sende heftet så lenge vi har noen på lager. Heftet inneholder også andre oppgaver og eksperimenter som har med energi å gjøre.
Hilsen Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (02.11.2005)
Lage strøm av vann
Hei:)Vi er 10 elever som lurer på hvordan man kan lage strømm av tidevann!Kan du hjelpe oss
F.N. (01.11.2005)
Svar:
Hei!
Takk for spørsmålet!
Å utnytte tidevannsstrømmene til å lage elektrisk strøm er vi allerede i gang med i Norge. I Kvalsundet på Finnmarkskysten er det bygd et anlegg.
Dersom dere kjenner til vindturbiner på vindmøller, så er ikke utstyret som brukes under vann så ulikt. Hoveddelen er en turbin som drives av vannstrømmen som passerer turbinbladene. Tidevannsstrømmene skifter retning mellom fjord og fjære. Når strømmen går i motsatt retning vris bladene, slik at turbinen roterer samme vei hele tida. Energien i rotasjonen blir omgjort til elektrisk strøm i en generator (dynamo) som sitter på samme aksel. Strømmen overføres gjennom ledninger på havbunnen til et kraftverk på land.
Dere kan lese mer om tidevannskraft på http://www.tidevannsenergi.com .
Hilsen Kåre J Pettersen
EnergirådgiverSvartjenesten enova (02.11.2005)